Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
56 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

spise seg

Betydning og bruk

trenge seg;
Se: spise
Eksempel
  • bilmodellen har spist seg inn i markedet;
  • bortelaget spiser seg inn i kampen;
  • flammene har begynt å spise seg oppover veggen;
  • frosten spiste seg nedover i jorda
Artikkelside

spise om seg

Betydning og bruk

spre seg;
vokse i omfang;
utvide seg;
Se: spise
Eksempel
  • industrien spiser om seg i byen;
  • propagandaen har spist om seg
Artikkelside

spise opp

Betydning og bruk

Se: spise
  1. spise alt (på tallerkenen, bordet eller lignende);
    fortære fullstendig
    Eksempel
    • hun spiste opp all maten
  2. redusere gradvis;
    bruke opp, ta
    Eksempel
    • etter tre kilometer hadde skiskytteren spist opp konkurrentenes forsprang;
    • økte priser spiser opp hele lønnsøkningen
  3. gjøre sterkt inntrykk;
    ødelegge;
    Eksempel
    • den dårlige samvittigheten spiser meg opp;
    • sorgen spiste henne opp
Artikkelside

spise 2

verb

Opphav

norrønt spiza ‘forsyne med mat’

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • spise et stykke brød;
    • de spiser frokost;
    • vi spiste middag klokka fem
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • hun spiser ikke kjøtt;
    • han spiser bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • sykkelfeltet spiser litt av fortauet;
    • formuesskatten spiser verdiene i selskapet;
    • tv-titting spiser mye tid

Faste uttrykk

  • spise av kunnskapstreet
    lære
    • elevene spiste av kunnskapstreet
  • spise av lasset
    ta av noe som ikke er tiltenkt en selv, eller som en ikke har vært med å jobbe for
  • spise for to
    være gravid
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • spise i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    ete i seg
    • de måtte spise i seg nederlaget
  • spise i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    ete i seg ordene sine
  • spise kirsebær med de store
    innlate seg med sine overmenn
  • spise noen ut av huset
    spise mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    ete noen ut av huset
  • spise om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    ete om seg
    • industrien spiser om seg i byen;
    • propagandaen har spist om seg
  • spise opp
    1. spise alt (på tallerkenen, bordet eller lignende);
      fortære fullstendig
      • hun spiste opp all maten
    2. redusere gradvis;
      bruke opp, ta
      • etter tre kilometer hadde skiskytteren spist opp konkurrentenes forsprang;
      • økte priser spiser opp hele lønnsøkningen
    3. gjøre sterkt inntrykk;
      ødelegge;
      plage (2, ergre
      • den dårlige samvittigheten spiser meg opp;
      • sorgen spiste henne opp
  • spise seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    ete seg
    • bilmodellen har spist seg inn i markedet;
    • bortelaget spiser seg inn i kampen;
    • flammene har begynt å spise seg oppover veggen;
    • frosten spiste seg nedover i jorda
  • spise seg innpå
    1. ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • laget spiste seg innpå rett før pausen
    2. ta over areal
      • veianlegget spiser seg innpå boligområdet
  • spise seg opp
    legge på seg;
    ete seg opp
    • han måtte spise seg opp før konkurransen
  • spise som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • spise som en gris
    spise på en grådig måte;
    spise uten bordskikk
  • spise som en hest
    spise mye
  • spise ute
    spise på restaurant eller lignende
    • det har blitt dyrere å spise ute
  • være til å spise opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å ete opp
    • barna på scenen var til å spise opp
Artikkelside

tom 2

adjektiv

Opphav

norrønt tómr

Betydning og bruk

  1. som er uten innhold;
    Eksempel
    • tomme hyller;
    • postkassa er tom
  2. særlig om tilstand etter at noen er gått bort: ensom, ødslig
    Eksempel
    • det ble tomt etter dem
  3. om hus,leilighet og lignende: uten inventar
    Eksempel
    • et tomt rom
  4. om hus, leilighet, rom, sted og lignende: uten folk (eller dyr);
    Eksempel
    • huset har stått tomt i over et år
  5. uten rot i virkeligheten;
    verdiløs
    Eksempel
    • tomme trusler;
    • tomme løfter;
    • tomme fraser
  6. som er uten initiativ, som er uten skapende kraft;
    som er uten tankeinnhold
    Eksempel
    • kjenne seg tom innvendig;
    • være tom for ideer;
    • et tomt blikk;
    • et tomt smil

Faste uttrykk

  • gå tom for
    bruke opp (noe nødvendig);
    bli lens
    • gå tom for varer;
    • gå tom for penger
  • med to tomme hender
    uten noen ting;
    på bar bakke
    • hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
  • på tom mage
    uten å ha spist
    • arbeide på tom mage
  • tomme tønner ramler mest
    de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede
Artikkelside

tortilla

substantiv hankjønn

Uttale

tårtilˊja, tårtilˊla eller  tortilˊja, tortilˊla

Opphav

spansk diminutiv av torta ‘kake’

Betydning og bruk

  1. mykt flatbrød laget av maismel eller hvetemel, opprinnelig fra Mexico, gjerne spist brettet eller sammenrullet med fyll av ulikt slag;
    lefse, lompe
    Eksempel
    • tortillaen var fylt med salat og linser;
    • de hadde tortilla til middag
  2. tykk omelett med poteter, opprinnelig fra Spania
Artikkelside

på tom mage

Betydning og bruk

uten å ha spist;
Se: mage, tom
Eksempel
  • arbeide på tom mage
Artikkelside

på fastende hjerte

Betydning og bruk

uten å ha spist;
Artikkelside

vinningen går opp i spinningen

Betydning og bruk

gevinsten blir spist opp av kostnaden;
Artikkelside

spinning 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av spinne

Betydning og bruk

  1. det å spinne tråd
    Eksempel
    • spinning og veving
  2. det at noe går rundt uten å få feste
    Eksempel
    • biler med utstyr for å hindre skrens og spinning
  3. det å dure svakt
    Eksempel
    • høre den lave spinningen fra motoren

Faste uttrykk

  • vinningen går opp i spinningen
    gevinsten blir spist opp av kostnaden
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

stikk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stikke (2, med innverknad frå tysk Stich

Tyding og bruk

  1. rask, skarp og kortvarig påverknad av noko spist;
    Døme
    • hogg og stikk;
    • kjenne eit stikk i hjartet
  2. merke eller sår etter noko spist
    Døme
    • ha fullt av stikk i panna
  3. Døme
    • eit gammalt stikk
  4. knute som er knytt slik at han er lett å løyse
  5. vondsinna kommentar
    Døme
    • han kom med eit stikk til kritikarane
  6. i kortspel: kort som etter kvart utspel blir tekne inn
    Døme
    • ta alle stikka

Faste uttrykk

  • halde stikk
    vise seg å vere rett;
    slå til (6)
    • rykta held stikk
  • ta siste stikket
    gå av med sigeren
Artikkelside

svin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svín; samanheng med su (3

Tyding og bruk

  1. klauvdyr i svinefamilien med kraftig kropp og spist hovud med små auge og tryne
  2. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    Døme
    • drive oppdrett av svin
  3. kjøt av svin (2), nytta til mat
    Døme
    • velje lyst kjøt, altså svin eller kylling
  4. rå og omsynslaus skapning, særleg menneske
    Døme
    • han slo meg, det svinet;
    • vere eit svin til å ta seg betalt;
    • det svinet av ei ku er i åkeren att

Faste uttrykk

  • full som eit svin
    svært full (3)
  • ha svin på skogen
    ha misgjerningar å løyne
  • kaste perler for svin
    gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det
Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
    Døme
    • stikke kniven i nokon;
    • stikke nokon ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på ei nål;
    • ho stikk han i ryggen med ein dolk;
    • myggen stakk og fisken beit
  2. gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
    Døme
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkande auge
  3. få ei brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?
  4. kjenne ei brå smerte
    Døme
    • det stakk i tanna
  5. føre, røre
    Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke noko til sides;
    • stikke nasen ut av vindauget;
    • ho stikk papira ned i veska;
    • han stakk til veslejenta ei gåve
  6. gå snøgt, smette;
    dra, fare
    Døme
    • stikke bort i butikken etter noko;
    • kome stikkande;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. vere synleg eller framståande i ei viss retning frå ein skjult posisjon
    Døme
    • i New York stikk skyskraparar til vêrs;
    • staurane stakk opp av snøen;
    • paraplyen stakk opp av veska;
    • hovudet stakk ut av vindauget;
    • føtene stikk fram under dyna;
    • føtene stakk ned frå kjolen
  8. i ballspel: råke med ballen
    Døme
    • ho var flink til å stikke motspelarane
  9. i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
    Døme
    • stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å slå den!
  • stikke av
    1. rømme
      • han stakk av da politiet kom
    2. forsyne seg med;
      ta
      • laget stakk av med sigeren
  • stikke av mot
    skilje seg ut mot (noko);
    jamfør avstikkande
  • stikke djupt
    1. nå langt ned
      • båten stikk nokså djupt
    2. ha god forankring
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke i
    begynne
    • stikke i å gråte
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg unna/vekk
    gøyme seg
    • barna hadde stukke seg unna;
    • dyra stikk seg vekk på fjellet
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg ut
    skilje seg ut;
    vere annleis
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noko under
  • stikke ut
    setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke ut ein veg
Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som har odd (1) eller spiss (1, 1);
    som smalnar mot enden;
    Døme
    • ein spiss blyant;
    • spisse fjell;
    • ha spiss nase
  2. som har skarpe, markerte drag
    Døme
    • eit spist andlet
  3. skarp og avvisande;
    hånleg, spotsk, spydig
    Døme
    • eit spist svar
    • brukt som adverb:
      • smile spist

Faste uttrykk

  • ha spisse olbogar
    kome seg fram;
    vere frekk og pågåande;
    gjere karriere utan å ta omsyn til andre
  • spiss vinkel
    1. vinkel under 90°
    2. i lagspel: utgangspunkt for spark, kast eller skot langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
Artikkelside

naseparti

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. område av andletet der nasen er, på menneske og visse dyr
    Døme
    • vere gul, blå og hoven rundt nasepartiet;
    • skreien er spissare i nasepartiet enn vanleg torsk
  2. framspringande, spist område av noko
    Døme
    • nasepartiet på flyet vart skadd i ulykka
Artikkelside

terne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þerna

Tyding og bruk

fugl i underfamilien Sterninae i måsefamilien med langt, spist nebb, spisse venger og hale med kløft
Artikkelside

lomvi

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt langvé; jamfør islandsk lómvia

Tyding og bruk

svart og kvit alkefugl med spist nebb;
Uria aalge
Artikkelside

risse

rissa

verb

Tyding og bruk

  1. teikne (med noko spist)
    Døme
    • risse førebokstavane i borken
  2. i overført tyding: prege
    Døme
    • stå rissa inn i minnet

Faste uttrykk

  • risse opp
    dra opp hovudlinjene
Artikkelside

takk 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spist framspring;
tagg, pigg
Døme
  • eit gevir med mange takkar;
  • takkane på blada minner om kvasse tenner
Artikkelside

svinefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av pattedyr i ordenen klauvdyr, men kraftig kropp med stri pels, spist hovud med tryne og tynn hale (i spiral);
Suidae
Artikkelside