Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
33 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
være ute av sagaen
Betydning og bruk
ikke komme i betraktning mer, være død og borte
;
Se:
saga
Artikkelside
stokk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stokkr
,
betydning
5 etter
tysk
,
betydning
6 etter
engelsk
Betydning og bruk
hogd trestamme
Eksempel
kjøre
stokker
til saga
;
huset var tømret av svære
stokker
;
bli stiv som en
stokk
;
stå som en
stokk
tverrtre
Eksempel
dør
stokk
, senge
stokk
stav
Eksempel
gå med
stokk
;
spaser
stokk
, takt
stokk
i
sammensetninger
: stav til å måle med
tomme
stokk
, grade
stokk
(tykk) stengel på visse planter
Eksempel
rot
stokk
, vin
stokk
langstrakt, rund malmforekomst
flokk,
stab
(3)
Eksempel
arbeids
stokk
sett
(
1
I
, 1)
,
samling
(3)
kort
stokk
Faste uttrykk
gå over stokk og stein
gå gjennom ulendt terreng
kjøreturen gikk over stokk og stein
gå uvørent eller slurvete for seg
;
være ute av kontroll
utviklingen har gått over stokk og stein i det siste
Artikkelside
soge
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
saga
‘utsagn, fortelling’
;
beslektet
med
si
(
3
III)
Betydning og bruk
fortelling
(2)
saga
(1)
historie
(2)
Faste uttrykk
være ute av soga
ikke lenger være aktuell
;
være
ferdig
(3)
Artikkelside
saga
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
saga
‘utsagn, fortelling’
Betydning og bruk
norrøn, særlig islandsk, prosafortelling med mer
eller
mindre historisk grunnlag
Eksempel
sagaen
om Olav Tryggvason
som etterledd i ord som
fornaldarsaga
islendingesaga
kongesaga
beretning om noe som hører svunne tider til
;
historie
;
skjebne, livsløp
Eksempel
Norges
saga
;
hans
saga
ble kort
Faste uttrykk
en saga blott
noe som hører fortiden til, som snart ikke fins lenger
brev i posten er snart en saga blott
være ute av sagaen
ikke komme i betraktning mer
;
være død og borte
Artikkelside
dra
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
draga
Betydning og bruk
trekke
(1)
eller føre fra et sted til et annet,
slite
(4)
,
rykke
(3)
Eksempel
hal i og
dra
!
dra
fisk
;
dra
opp fisk
;
dra
nota
;
dra
gardinene til side
hale, slepe (noe tungt)
;
dragse
Eksempel
dra
på en tung koffert
ta fram våpen (av hylster og true med det)
Eksempel
dra
sverdet
risse
(1)
,
markere
Eksempel
dra
opp retningslinjer
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
dra
på skuldrene
;
dra
på smilebåndet
i overført betydning
: virke tillokkende
Eksempel
byen
drar
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
dra
på det ene beinet
i
idrett
: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
ligge foran og
dra
gi drivkraft til
;
drive
(
3
III
, 6)
Eksempel
dra slipesteinen
;
motoren drar saga
samle, vinne
Eksempel
dra
lærdom av noe
;
dra
nytte av noe
i overført betydning
: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
dra
noe i tvil
;
det ene
drar
det andre med seg
;
dra
kjensel på noen
suge, trekke til seg
Eksempel
dra pusten
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Eksempel
dra
sin vei
;
hun har
dratt
til utlandet
;
dra
på tur
;
dra
til fjells
;
dra
til sjøs
;
dra
til byen
;
dra
i krigen
;
dra
deg unna!
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
uværet dro forbi
Faste uttrykk
dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
gjøre avstand større
laget dro fra konkurrentene
dra innpå
minske et forsprang
dra
innpå konkurrentene
dra lasset
bære byrdene
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
dra på årene
eldes
dra seg
dovne seg
dra til
stramme
dra tauet til
;
dra reima til
slå til noen
dra ut
vare lenge
hale ut
dra veksel på
ha fordel av
;
tjene på
vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på
Artikkelside
blott
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Faste uttrykk
blott og bar
ren
(6)
den
blotte
og bare galskap
;
foreta en husundersøkelse på blott og bar mistanke
blott til lyst
bare til underholdning
en film
blott
til lyst
en saga blott
noe som hører fortiden til, som snart ikke fins lenger
brev i posten er snart en saga blott
med det blotte øye
med bare synet, uten hjelpemidler
stjerner vi kan se med det blotte øye
Artikkelside
tått
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þáttr
;
samme opprinnelse som
tott
(
1
I)
Betydning og bruk
hver av de trådene som et reip er tvinnet av
i
norrøn
litteratur: kort fortelling (ofte som del av en saga)
Artikkelside
en saga blott
Betydning og bruk
noe som hører fortiden til, som snart ikke fins lenger
;
Se:
blott
,
saga
Eksempel
brev i posten er snart en saga blott
Artikkelside
vigge
2
II
,
vikke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
víðga, víðka
‘utvide’
Betydning og bruk
i
uttrykket
Eksempel
vigge
en sag
–
bøye sagtennene til hver sin side slik at saga får romsligere skjær
Artikkelside
fornaldarsaga
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fornaldarsaga
Betydning og bruk
norrøn saga med stoff fra tiden før 800-tallet med mange sagn- og eventyrtrekk
Artikkelside
Nynorskordboka
18
oppslagsord
dra
,
drage
draga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
, føre frå ein stad til ein annan
;
rykkje (til seg)
Døme
dra
vogna
;
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
gardina for
;
dra
gardina frå
;
dra
garn
;
dra
sei
;
dra
skit inn i stova
;
dra
ut ei tann
;
dra
opp til uvêr
;
hale og
dra
;
dra
attende eit framlegg
;
dra
tilbake ein hær
;
gardinene var dregne for
;
dra
lodd
;
dra
lut
hale, slepe (noko tungt)
;
dragse
Døme
dra
på bagasje
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
risse
,
markere
Døme
dra
ein strek
;
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
dra
samanlikningar
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
verke tillokkande (på)
;
samle
Døme
byen dreg
;
dra
fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
i
idrett
: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Døme
dra
3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
magneten dreg jernet til seg
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
skoa dreg fukt
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom
;
dra
nytte av
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Døme
dra
bort
;
dra
ut
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dra
i krigen
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
i
overført tyding
: semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
blande inn (moment
til dømes
)
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg
auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy
(1)
dra til
slå (nokon), gje eit slag
han drog til henne
stramme
ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
hale ut
dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av
;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside
ved
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
viðr
‘tre, skog, tømmer’
Tyding og bruk
daud og hard cellevev i røter, stamme og greiner hos tre, buskar og lyng
Døme
furua er laus i veden
kappa og kløyvd trevirke nytta til brensel
Døme
ein famn ved
;
fyre med ved
;
hogge ved
;
dei har saga all veden
brukt som etterledd i
samansetningar
: busk eller lite tre
i ord som
beinved
krossved
Faste uttrykk
bere ved til bålet
handle eller ytre seg på ein måte som aukar konflikt eller sinne
;
helle bensin på bålet
heil ved
massivt tre
ei list av heil ved
heilstøypt
(2)
,
solid
(4)
person eller produkt
slike folk er heil ved
mellom borken og veden
i ei vanskeleg stode
det er lett å hamne mellom borken og veden
Artikkelside
stokk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stokkr
,
tyding
6 etter
tysk
;
tyding
7 etter
engelsk
Tyding og bruk
felt trestamme
Døme
tømmerstokk
;
køyre stokkar til saga
;
huset var tømra av svære stokkar
;
bli stiv som ein stokk
;
stå som ein stokk
tverrtre
Døme
dørstokk
;
sengestokk
stav
Døme
spaserstokk
;
taktstokk
;
gå med stokk
liten målereiskap (av tre)
Døme
gradestokk
;
tommestokk
(tjukk) stengel på visse planter
Døme
rotstokk
;
vinstokk
langstrekt, rund malmførekomst
flokk
,
stab
(3)
;
samling
,
sett
(
1
I
, 1)
Døme
arbeidsstokk
;
kortstokk
Faste uttrykk
gå over stokk og stein
gå gjennom ulendt terreng
løypa gjekk over stokk og stein
skje på ein uvyrden og slurvete måte
;
vere ute av kontroll
prosjektet har gått litt over stokk og stein
Artikkelside
soge
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
saga
‘utsegn, forteljing’
;
samanheng
med
seie
Tyding og bruk
noko som blir fortalt
;
forteljing
Døme
fortelje ei soge frå det verkelege livet
norrøn, særleg islandsk, prosaforteljing med meir
eller
mindre historisk grunnlag
;
saga
(1)
som etterledd i ord som
islendingesoge
ættesoge
(vitskap om) kulturutviklinga for menneska
eller
ein avgrensa del av denne utviklinga
;
historie
(2)
Døme
ein av dei fremste leiarane i soga
Faste uttrykk
vere ute av soga
ikkje lenger vere aktuell
;
vere
ferdig
(3)
Artikkelside
sage
saga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
sag
Tyding og bruk
skjere eller kappe med
sag
(1)
Døme
sage ved
;
sage av ei grein
;
dei saga tømmer
lage ein lyd som minner om ei sag når ho skjer
Døme
han sat og saga på ei fele
;
tiuren saga og klunka
Faste uttrykk
sage av den greina ein sit på
sjølv valde at det går gale med ein
sage opp
dele opp med sag
Artikkelside
hamre
hamra
verb
Vis bøying
Opphav
av
hamar
(
1
I)
Tyding og bruk
banke, slå med hamar
;
arbeide på noko med hamar
Døme
dei hamra og saga
brukt som adjektiv
eit hamra sølvfat
dunke, slå (kraftig)
Døme
hamre på porten
;
hjartet hamra i brystet
Faste uttrykk
hamre inn
ta opp att og opp att noko til det sit i minnet
dette årstalet er hamra inn hos alle elevar
hamre laus på
banke, dengje
i
overført tyding
: bombardere med spørsmål, kritikk
og liknande
hamre på
stendig ta opp att (ein påstand) med stor vekt
dei fortsette å hamre på
hamre ut
gjere flat, fjerne bulkar med hamar
dei hamra forsiktig ut sølvfatet
Artikkelside
tømmer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
timbr
Tyding og bruk
trestamme som er felt, kvista og barka
Døme
hogge tømmer
som etterledd i ord som
furutømmer
byggjevyrke av heil
eller
saga stokk
Døme
vegger av tømmer
som etterledd i ord som
bygningstømmer
Artikkelside
firskoren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om tømmer: som er saga på alle fire sider
om person eller ansikt:
breivaksen
,
grovbygd
Døme
ein firskoren ung mann
Artikkelside
kongesaga
substantiv
hankjønn eller hokjønn
kongesoge
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
saga
med forteljingar om ein konge
Døme
dei norske kongesagaene
Artikkelside
sagafigur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(framståande) person som er skildra i ein saga
person som minner om menneske som er skildra i sagaen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100