Bokmålsordboka
saga
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en saga | sagaen | sagaer | sagaene |
Opphav
norrønt saga ‘utsagn, fortelling’Betydning og bruk
- norrøn, særlig islandsk, prosafortelling med mer eller mindre historisk grunnlag
Eksempel
- sagaen om Olav Tryggvason
- som etterledd i ord som
- fornaldarsaga
- islendingesaga
- kongesaga
- beretning om noe som hører svunne tider til;historie;skjebne, livsløp
Eksempel
- Norges saga;
- hans saga ble kort
Faste uttrykk
- en saga blottnoe som hører fortiden til, som snart ikke fins lenger
- brev i posten er snart en saga blott
- være ute av sagaenikke komme i betraktning mer;
være død og borte