Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

Ru

symbol

Betydning og bruk

symbol for grunnstoffet ruthenium

semsket, semska

adjektiv

Betydning og bruk

  1. (som er laget av skinn) som er semsgarvet
  2. (som er laget av skinn) som er behandlet på kjøttsiden slik at overflaten er matt og ru
    Eksempel
    • en jakke i semsket skinn;
    • semskede sko

trakom

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk trakhoma ‘ruhet’, av trakhys ‘ru’

Betydning og bruk

smittsom, kronisk øyeinfeksjon

traké, trake

substantiv hankjønn

Uttale

trake´

Opphav

av gresk trakheia (arteria), av trakhys ‘ru, ujevn’, opprinnelig ‘ru åre’

Betydning og bruk

  1. åndedrettsorgan hos insekter, tusenbein og andre leddyr
  2. celle som leder vann i dekkfrøede planters ledningsnett

sprukken

adjektiv

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

Eksempel
  • en sprukken stemme

skrubbete, skrubbet

adjektiv

Betydning og bruk

ru og ujevn;
som har skrubbsår
Eksempel
  • skrubbete knær

skrubbe 2

verb

Opphav

sammenheng med norrønt hrjúfr ‘knudrete, ru’

Betydning og bruk

  1. gni hardt;
    Eksempel
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe noen på ryggen
  2. få skrubbsår
    Eksempel
    • hun skrubbet seg på kneet
  3. minske fart;
    bremse
    Eksempel
    • han skrubber med beina for å bremse kjelken

skavgras, skavgress

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

snelle (1, 2) med ru og hard stengel og uten sidegrener;
Equisetum hyemale

rubbe 2

verb

Uttale

røbˋbe

Opphav

av engelsk rub ‘skrubbe’

Betydning og bruk

gjøre skisåle ru
Eksempel
  • har du rubbet skiene?
  • brukt som adjektiv:
    • gå på rubbede ski

rubb 2

substantiv hankjønn

Uttale

røbb

Opphav

av rubbe (2

Betydning og bruk

ru felt under midten på ski
Eksempel
  • få is i rubben

Nynorskordboka 24 oppslagsord

Ru

symbol

Tyding og bruk

symbol for grunnstoffet ruthenium

semska

adjektiv

Tyding og bruk

  1. (som er laga av skinn) som er semsgarva
  2. (som er laga av skinn) som er handsama på kjøtsida slik at overflata er matt og ru
    Døme
    • ei jakke i semska skinn;
    • semska støvlettar

struktur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av struere ‘byggje, ordne’

Tyding og bruk

  1. måte som noko er sett saman eller bygd opp på (av ulike smådelar);
    Døme
    • strukturen i eit atom;
    • ei bergart med krystallinsk struktur;
    • grammatiske strukturar;
    • den politiske strukturen i kommunen
  2. eining med ei viss oppbygging som er knytt til funksjon eller eigenart
    Døme
    • ein struktur i Nordsjøen med både gass og olje
  3. utforming av ei overflate;
    Døme
    • papir med grov struktur;
    • gje overflata ein ru struktur

trakom

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk trakhoma ‘ruleik’, av trakhys ‘ru’

Tyding og bruk

smittsam, kronisk augeinfeksjon

skrubbete

adjektiv

Tyding og bruk

ru og ujamn;
som har skrubbsår
Døme
  • skrubbete kne

skrubbe 2

skrubba

verb

Opphav

samanheng med norrønt hrjúfr ‘knudrete, ru’

Tyding og bruk

  1. gni hardt;
    Døme
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe nokon på ryggen
  2. få skrubbsår
    Døme
    • ho skrubba seg på kneet
  3. minske fart;
    bremse
    Døme
    • han skrubbar med føtene for å bremse ein kjelke

skavgras

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

snelle (1, 2) med ru og hard stengelog utan sidegreiner;
Equisetum hyemale

rysje 2

rysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med ru (1

Tyding og bruk

skale, flekkje av, flysje (2, 1)
Døme
  • rysje poteter

vårull

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ull som blir klipt av sauene om våren;

snarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt snarpr; av snerpe (2

Tyding og bruk

  1. kvikk, snøgg (til å skjøne noko)