Bokmålsordboka
traké, trake
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trake | trakeen | trakeer | trakeene |
| en traké | |||
| trakéen | trakéer | trakéene | |
Opphav
gresk trakheia (arteria), av trakhys ‘ru, ujevn’, egentlig ‘ru åre’Betydning og bruk
- i zoologi: rørformet åndedrettsorgan hos insekt
- bot. kar (2 hos plante