Bokmålsordboka
trakom
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et trakom | trakomet | trakomtrakomer | trakomatrakomene |
Opphav
fra gresk ‘ruhet’, av trakhys ‘ru’Betydning og bruk
smittsom, kronisk betennelse i øyets bindehinne og hornhinne, egyptisk øyesykdom