Nynorskordboka
trakom
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit trakom | trakomet | trakom | trakoma |
Opphav
gresk trakhoma ‘ruleik’ av trakhys ‘ru’Tyding og bruk
smittsam, kronisk betennelse i bindehinna og hornhinna på auget;
egyptisk augesjukdom