Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
39 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

ukontroversiell

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er kontroversiell;
som er i samsvar med det som er allment akseptert, og som derfor ikke skaper strid
Eksempel
  • forslaget til nye retningslinjer er ukontroversielt
Artikkelside

rettledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

rettleiing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å vise eller gi råd om hvordan noe skal gjøres;
    Eksempel
    • få rettledning i noe
  2. i utdanning: det å gi faglige råd og informasjon;
    Eksempel
    • ha rettledning med masterstudenten;
    • rettledning på de obligatoriske oppgavene
  3. (skriftlig) samling av informasjon, retningslinjer og lignende;
    Eksempel
    • rettledning for utfylling av skjema
Artikkelside

veiledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å veilede;
    det å informere og gi råd;
    Eksempel
    • gi veiledning i bruk av maskinen;
    • få kyndig veiledning;
    • til veiledning for publikum
  2. i utdanning: det å gi faglige råd og informasjon;
    jamfør veileder (3)
    Eksempel
    • ha veiledning;
    • han fikk veiledning på masteroppgaven;
    • professoren hadde veiledning på kafeen
  3. skriftlig materiale med informasjon, retningslinjer og lignende
    Eksempel
    • en trykt veiledning;
    • en veiledning om kosthold
Artikkelside

veileder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som informerer og gir råd;
    person som veileder;
    Eksempel
    • en veileder for nye elever;
    • faglig veileder
  2. skriftlig materiale med informasjon, retningslinjer og lignende;
    Eksempel
    • trykke en hendig veileder for turister;
    • en veileder for legemidler;
    • veilederen for utstillingen
  3. i utdanning: person som har ansvar for den faglige utviklingen til en student
    Eksempel
    • være veileder for masterstudenter;
    • doktorgradsstudenten hadde tre veiledere
Artikkelside

veiledende

adjektiv

Betydning og bruk

som angir en ønsket, men ikke absolutt, verdi, pris, tidsfrist eller lignende
Eksempel
  • nye veiledende retningslinjer;
  • en veiledende tidsfrist

Faste uttrykk

  • veiledende pris
    pris som blir foreslått av produsenten, men som ikke er bindende for selgeren
Artikkelside

etterlevelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å etterleve;
det å følge eller rette seg etter lover, regler, retningslinjer eller lignende
Eksempel
  • etterlevelse av påbudene;
  • de arbeider med bedre etterlevelse av regelverket
Artikkelside

bymøbel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. møbel laget i en by og i finere tresorter og utførelse;
    til forskjell fra bondemøbel
    Eksempel
    • gode tilbud på antikviteter og bymøbler
  2. møbel laget for plassering i gate, torg eller park
    Eksempel
    • brostein og bymøbler i spesialdesign;
    • retningslinjer for skilting og bymøbler i sentrum
Artikkelside

smittevern

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tiltak som skal forebygge og hindre at smitte (1, 2) blir spredt
Eksempel
  • barnehagen manglet retningslinjer for smittevern
Artikkelside

program

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk prographein ‘kunngjøre skriftlig i forveien’

Betydning og bruk

  1. plan for en virksomhet, et foretakende eller lignende
    Eksempel
    • sette opp et program for dagens arbeid;
    • turen gikk helt etter programmet
  2. (hefte med) oversikt over innholdet av en teaterforestilling, en konsert, radio- eller fjernsynssendinger eller lignende
    Eksempel
    • har du kjøpt program?
  3. Eksempel
    • ta skuespillet av programmet
  4. sending i radio, fjernsyn eller på nett (1, 6)
    Eksempel
    • et program om Edvard Munch
  5. retningslinjer og mål for et politisk parti, en bevegelse eller lignende
    Eksempel
    • jeg står på partiets program i denne saken
  6. sett av instruksjoner til en datamaskin, en vaskemaskin eller lignende
  7. innstilling på automat eller maskin som gjør at noe blir utført på en viss måte
    Eksempel
    • vaskemaskinen har programmer for ulike tekstiler

Faste uttrykk

  • ha på programmet
    ha planer om
    • hva har du på programmet i kveld?
  • sette på programmet
    planlegge å gjøre
  • stå på programmet
    være planlagt;
    stå for tur
Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. trekke (1) eller føre fra et sted til et annet, slite (4), rykke (3)
    Eksempel
    • hal i og dra!
    • dra fisk;
    • dra opp fisk;
    • dra nota;
    • dra gardinene til side
  2. hale, slepe (noe tungt);
    Eksempel
    • dra på en tung koffert
  3. ta fram våpen (av hylster og true med det)
    Eksempel
    • dra sverdet
  4. Eksempel
    • dra opp retningslinjer
  5. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet
  6. i overført betydning: virke tillokkende
    Eksempel
    • byen drar
  7. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  8. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra
  9. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar saga
  10. samle, vinne
    Eksempel
    • dra lærdom av noe;
    • dra nytte av noe
  11. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg;
    • dra kjensel på noen
  12. suge, trekke til seg
    Eksempel
    • dra pusten
  13. Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • dra på tur;
    • dra til fjells;
    • dra til sjøs;
    • dra til byen;
    • dra i krigen;
    • dra deg unna!
  14. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    gjøre avstand større
    • laget dro fra konkurrentene
  • dra innpå
    minske et forsprang
    • dra innpå konkurrentene
  • dra lasset
    bære byrdene
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
  • dra på årene
  • dra seg
    dovne seg
  • dra til
    1. stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    2. slå til noen
  • dra ut
    1. vare lenge
    2. hale ut
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tjene på
    • vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

rettleiande

adjektiv

Tyding og bruk

som gjev ein ynskt, men ikkje absolutt verdi, pris, tidsfrist eller liknande
Døme
  • rettleiande retningslinjer;
  • ein rettleiande plan

Faste uttrykk

  • rettleiande pris
    pris som blir foreslått av produsenten, men ikkje er bindande for seljaren
Artikkelside

rettleiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å rettleie (1);
    det å informere og gje råd om noko
    Døme
    • få rettleiing i bruk av maskina;
    • til rettleiing for publikum
  2. i utdanning: det å gje faglege råd og informasjon;
    Døme
    • ha rettleiing;
    • ho fekk rettleiing på doktoravhandlinga si;
    • professoren hadde rettleiinga på kontoret sitt
  3. (skriftleg) samling med informasjon, retningslinjer og liknande;
    Døme
    • rettleiinga finn du på nettet;
    • ei rettleiing om kosthald
Artikkelside

rettleiar

substantiv hankjønn

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

  1. person som informerer og gjev råd;
    person som rettleier
    Døme
    • han er rettleiar for dei nytilsette;
    • ein fagleg rettleiar
  2. skriftleg materiale med informasjon, retningslinjer og liknande;
  3. i utdanning: person som har ansvar for den faglege utviklinga til ein student
    Døme
    • på doktorgrada har ein minst to rettleiarar;
    • ho var rettleiaren min på masteroppgåva
Artikkelside

dra, drage

draga

verb
kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    1. føre (noko) med seg
    2. ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    1. reise frå;
      forlate (1)
      • eg vil ikkje dra frå deg
    2. gjere avstand større
      • dra frå konkurrentane
    3. føre til sides
      • han drog frå gardinene og kika ut
  • dra i hop
    1. i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    2. samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    1. blande inn (moment til dømes)
    2. oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    1. dovne seg
      • han låg og drog seg
    2. auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    1. gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    2. kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    1. slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    2. stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    1. vare lenge
    2. hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside

etterleving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å etterleve;
det å følgje eller rette seg etter lover, reglar, retningslinjer eller liknande
Døme
  • etterleving av påboda;
  • dei arbeider med betre etterleving av regelverket
Artikkelside

smittevern

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tiltak som skal førebyggje og hindre at smitte (1, 2) blir spreidd
Døme
  • barnehagen mangla retningslinjer for smittevern
Artikkelside

program

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk prographein ‘kunngjere skriftleg på førehand’

Tyding og bruk

  1. plan for ei verksemd, eit tiltak eller liknande
    Døme
    • turen gjekk etter programmet
  2. (hefte med) oversyn over ei tilskiping, ei teaterframsyning, ein konsert, radio- eller fjernsynssendingar eller liknande
    Døme
    • har du kjøpt program?
  3. Døme
    • ta filmen av programmet
  4. sending i radio, fjernsyn eller på nett (1, 6)
    Døme
    • eit program om Hulda Garborg
  5. retningslinjer for ein organisasjon, eit politisk parti eller liknande
    Døme
    • partiets program
  6. sett av instruksjonar for ein teknisk prosess
  7. innstilling på automat eller maskin som gjer at noko blir utført på ein viss måte
    Døme
    • vaskemaskinen har program for til dømes ullvask

Faste uttrykk

  • ha på programmet
    ha planar om
    • kva har du på programmet i kveld?
  • setje på programmet
    ta med på liste over gjeremål
  • stå på programmet
    vere planlagt;
    stå for tur
Artikkelside

antikvarisk

adjektiv

Uttale

antikvaˊrisk

Opphav

jamfør antikvar

Tyding og bruk

  1. som gjeld bevaring av materiell kultur (1) som til dømes byggjemåte;
    i gammaldags stil
    Døme
    • gjenoppbyggje etter antikvariske retningslinjer;
    • kombinere antikvariske omsyn med moderne sikkerheitskrav
  2. i overført tyding: forelda, gammaldags
    Døme
    • håplaust antikvariske synspunkt

Faste uttrykk

  • antikvarisk myndigheit
    myndigheit (1) med ansvar for å bevare antikvariske omsyn til materiell kultur (1)
    • få samtykke frå antikvariske myndigheiter
  • antikvarisk verdi
    ha verdi som gammal eller sjeldan gjenstand
    • ei gammal bok med stor antikvarisk verdi
Artikkelside

varsling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å varsle (1)
Døme
  • varsling av kritikkverdige tilhøve;
  • ha retningslinjer for varsling
Artikkelside

kulturkamp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kamp mellom ulike kulturelle verdiar eller retningslinjer
Døme
  • kulturkampen mellom sekulære og religiøse verdiar tilspissar seg;
  • han maner til ein radikal kulturkamp
Artikkelside