Bokmålsordboka
etterleve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etterleve | etterlever | etterlevde | har etterlevd | etterlev! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| etterlevd + substantiv | etterlevd + substantiv | den/det etterlevde + substantiv | etterlevde + substantiv | etterlevende |
Betydning og bruk
rette seg etter;
Eksempel
- etterleve instruksene;
- ingen kan etterleve så strenge regler