Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
63 treff
Bokmålsordboka
31
oppslagsord
ruste opp
Betydning og bruk
ødelegges av rust
;
Se:
ruste
Artikkelside
tæring
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tære
Betydning og bruk
det å bruke opp
Eksempel
tæring på sparepengene
det å etse opp
Eksempel
være utsatt for rust og tæring
eldre betegnelse på
tuberkulose
Faste uttrykk
sette tæring etter næring
avpasse forbruket etter økonomisk evne
;
innrette forbruket sitt etter det en tjener
Artikkelside
ruste
1
I
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bli angrepet av
rust
(
2
II
, 1)
;
bli rusten
Eksempel
jern
ruster
lett
i overført betydning
: bli svekket
;
miste kraft
Eksempel
gammel kjærlighet
ruster
ikke
Faste uttrykk
ruste fast
bli sittende fast på grunn av rust
boltene har rustet fast
ruste opp
ødelegges av rust
Artikkelside
greie
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
greie
(
3
III)
betydning
4 fra
svensk
Betydning og bruk
orden, skikk
Eksempel
det er ingen
greie
på det
;
det er ikke
greie
på noe som helst der i gården
redskap, innretning, hjelperåd
Eksempel
en
greie
til å fjerne rust
sak, forhold
Eksempel
det er fine
greier
;
fæle
greier
;
det var ikke rare
greiene
noe en liker eller er flink til
;
spesialitet
Eksempel
gammeldans er ikke hennes
greie
Faste uttrykk
få greie på
få rede på
;
få klarhet i
slå opp i en bok og få greie på det en vil vite
gjøre greie for
redegjøre for
;
forklare
de gjorde greie for kildene
ha greie på
ha kunnskap om eller kjennskap til
han uttaler seg om ting han ikke har greie på
hele greia
alt sammen
jeg har mest lyst til å glemme hele greia
hva er greia?
brukt for å spørre om hvordan en skal tolke en nevnt hending eller situasjon
hvorfor synger du i kor, hva er greia?
og greier
og hva det fører med seg
;
og sånn
mediefolk med kamera og greier
;
det var musikk og greier
Artikkelside
stålbørste
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
børste
(
1
I
, 1)
med
bust
(2)
av stive metalltråder, brukt til å fjerne rust, maling eller lignende
Artikkelside
uangripelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
angripelig
Betydning og bruk
som ikke kan klandres eller kritiseres
;
ulastelig
Eksempel
en
uangripelig
handlemåte
som ikke kan motbevises
;
holdbar
(2)
Eksempel
en
uangripelig
påstand
som ikke kan angripes eller skades
Eksempel
materialet er
uangripelig
overfor rust
Artikkelside
understellsbehandle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
behandle
understell
(1)
på bil mot rust
Artikkelside
kronrust
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sykdom på havre og gress som skyldes
rustsopp
;
jamfør
rust
(
2
II
, 2)
Artikkelside
rustbeskyttet
,
rustbeskytta
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
innsatt med middel mot
rust
(
2
II
, 1)
Eksempel
rustbeskyttede akslinger
Artikkelside
antirustbehandle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
anti-
Betydning og bruk
gi behandling som beskytter mot
rust
(
2
II
, 1)
Eksempel
antirustbehandle
karosseriet på en bil
Artikkelside
Nynorskordboka
32
oppslagsord
tæring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tære
Tyding og bruk
det å bruke opp
Døme
tæring på reservelagra
det å etse opp
Døme
tæring og rust på leidningsnettet
eldre nemning på
tuberkulose
Faste uttrykk
setje tæring etter næring
avpasse forbruket etter den økonomiske stoda
;
innrette forbruket sitt etter inntekta
Artikkelside
tære
tæra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tæra
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
løyse opp
;
etse, smuldre
Døme
rust tærer
slite på, bryte ned
;
jamfør
tærande
(1)
Døme
lediggang tærer
Faste uttrykk
tære opp
gå i oppløysing
koparrøyra tærer opp
;
snøen tærast opp
øydeleggje ved å smuldre eller etse opp
syra tærer opp metallet
tære på
svekkje, slite, gå ut over
det harde arbeidet tærer på han
;
motgangen tærer på kreftene
;
sola tærer på snøen
bruke av, forbruke
tære på ressursane
tære på flesket
svelte
greie seg med det ein har
dei må tære på flesket for å få budsjettene i hop
Artikkelside
ruste
1
I
rusta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
bli angripen av
rust
(
2
II
, 1)
;
bli rusten
Døme
jern rustar lett
i
overført tyding
: bli svekt
;
miste kraft
Døme
gammal kjærleik rustar ikkje
Faste uttrykk
ruste fast
bli sitjande fast på grunn av rust
sverdet er rusta fast i slira
ruste opp
bli øydelagd av rust
Artikkelside
ete
2
II
eta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
eta
Tyding og bruk
ta til seg føde
;
setje til livs
Døme
ete og drikke
;
ete med gaffel
;
dei sat og åt
;
ete brød til frukost
;
ete på eit eple
;
ete opp all maten
ha som del av den vanlege kosten sin
;
tole, like
Døme
eg et ikkje fisk
trengje
(1)
,
grave
(
2
II
, 1)
;
etse
(2)
,
tære
(1)
;
forbruke
Døme
elva et seg utover
;
utgiftene et opp fortenesta
;
røyret blir ete opp av rust
plage
(
2
II)
,
gnage
(3)
,
ergre
Døme
det et meg at eg tapte
Faste uttrykk
ete i seg orda sine
ta tilbake det ein har sagt
Artikkelside
stålbørste
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
børste
(
1
I
, 1)
med
bust
(2)
av stive metalltrådar, brukt til å fjerne rust, maling eller liknande
Artikkelside
understellsbehandle
understellsbehandla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
behandle
understell
(1)
på bil mot rust
Artikkelside
kronrust
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sjukdom på havre og gras som kjem av
rustsopp
;
jamfør
rust
(
2
II
, 2)
Artikkelside
ruste opp
Tyding og bruk
bli øydelagd av rust
;
Sjå:
ruste
Artikkelside
wolfram
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
vålˊfram
Opphav
tysk
av
Wolf
‘ulv’ og
,
tysk
målføre
Rahm
‘smuss, sot, rust’
;
ordet laga av gruvearbeidarar som ei
nedsetjande
nemning
Tyding og bruk
tungtsmelteleg, hardt og seigt metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
74
;
kjemisk
symbol
W
;
jamfør
W
(
3
III)
Artikkelside
danning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
danne
(
1
I)
Tyding og bruk
laging
;
det å
danne
(
1
I
, 1)
Døme
danning av rust
;
danning av ein komité
som etterledd i ord som
orddanning
sprekkdanning
tileigning
(1)
av kunnskap, vit og røynsle gjennom oppseding, utdanning og sosialisering
Døme
fremje danning i samfunnet
;
skulegang er viktig for danninga
resultat av
danning
(2)
som er kjennteikna av innsikt i vesentlege tema og ei verdsvan framferd;
jamfør
allmenndanning
Døme
ha danning
;
litterær danning
;
sakne klassisk danning
;
syne alminneleg danning
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100