Bokmålsordboka
uangripelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uangripelig | uangripelig | uangripelige | uangripelige |
Betydning og bruk
- som ikke kan kritiseres, ulastelig
Eksempel
- en uangripelig handlemåte
- som ikke kan motbevises, holdbar
Eksempel
- en uangripelig påstand
- som ikke kan angripes, skades
Eksempel
- materialet er uangripelig overfor rust