Bokmålsordboka
understellsbehandle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å understellsbehandle | understellsbehandler | understellsbehandla | har understellsbehandla | understellsbehandl!understellsbehandle! |
| understellsbehandlet | har understellsbehandlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| understellsbehandla + substantiv | understellsbehandla + substantiv | den/det understellsbehandla + substantiv | understellsbehandla + substantiv | understellsbehandlende |
| understellsbehandlet + substantiv | understellsbehandlet + substantiv | den/det understellsbehandlede + substantiv | understellsbehandlede + substantiv | |
| den/det understellsbehandlete + substantiv | understellsbehandlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
behandle (bil)understell mot rust