Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
392 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
preget
,
prega
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er tydelig merket av noe
Eksempel
en preget og meget skuffet mann
som etterledd i ord som
klisjépreget
utpreget
Artikkelside
prege
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
beslektet
med
brekke
(
2
II)
Betydning og bruk
sette sitt preg på
;
forme
;
jamfør
preget
Eksempel
være med og prege arbeidsmiljøet
;
ansiktet var
preget
av motgang og slit
;
tapet av datteren preger dem fremdeles
;
skandalen har preget nyhetsbildet de siste ukene
mynte
(
2
II)
;
stemple
(1)
Eksempel
prege mynter
Artikkelside
preg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
prege
Betydning og bruk
framtredende form, utseende, egenart eller karakter
Eksempel
sette sitt
preg
på noe
mønster som er stemplet inn på mynt
eller lignende
Faste uttrykk
bære preg av
vitne om
talen bar preg av engasjement
Artikkelside
Nynorskordboka
389
oppslagsord
tidsbestemd
,
tidsbestemt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld ei bestemd tid
;
tidsbunden
(1)
Døme
ein tidsbestemd kontrakt
som er prega av ei bestemd tid eller eit bestemt tidspunkt
;
tidsbunden
(2)
Døme
tidsbestemde haldningar
Artikkelside
tidsperiode
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stykke tid som er avgrensa
;
tid av ei viss lengd
;
tidsrom
,
tidbolk
,
tidsavsnitt
,
tidsalder
Døme
unntaket gjeld i ein kortare tidsperiode
;
tidsperioden etter krigen var prega av store endringar
Artikkelside
tidløyse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-løyse
Tyding og bruk
det å vere
tidlaus
(
2
II)
Døme
stilen er meir prega av tidløyse enn av mote
Artikkelside
tid
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíð
Tyding og bruk
fenomen, hendingar eller tilstandar i ein
irreversibel
prosess frå det som har vore, gjennom det som er no, til det som kjem, ofte målt i timar, dagar, år
eller liknande
Døme
tida går
;
det var som om tida stod still
;
arbeidet trekte ut i tid
;
dei hadde inga tid å miste
;
tida fell lang når ein berre sit og ventar
stund som noko varer
;
tidsrom
Døme
vi har dårleg tid
;
har de tid til ein prat?
behandlinga tek kort tid
;
du har nok tid på deg til å rekke det
;
vi har inga tid å kaste bort
;
han tok seg god tid på oppgåva
;
eg kan ikkje ta meg tid til ein pause
;
kan du ta tida på meg?
ho har ei sterk tid på 1500 m
;
fløyta gjekk for full tid
som etterledd i ord som
arbeidstid
kontortid
vinnartid
tidspunkt
,
augeblink
(2)
Døme
vi er fødde på same tid
;
tida er inne for å flytte
;
dette er ikkje tida for å krangle
;
det er tid for oss å gå
;
mi tid skal kome
;
alt til si tid
;
han måtte slutte før tida
som etterledd i ord som
besøkstid
leggjetid
tidsalder
,
epoke
Døme
i atten hundre og den tid
;
opp gjennom tidene
;
dei fann spor etter svunne tider
;
bedrifta har greidd seg gjennom skiftande tider
;
det var tider det!
i tider som desse må vi stå saman
;
det er tronge tider
;
det går mot betre tider
;
han er den største olympiaren gjennom tidene
som etterledd i ord som
dyrtid
glanstid
velmaktstid
tidsrekning
Døme
austeuropeisk tid
som etterledd i ord som
soltid
sommartid
vintertid
del av døgnet
Døme
i morgon på desse tider
som etterledd i ord som
dagtid
nattetid
i
grammatikk
:
tempus
Døme
tidene av verbet
Faste uttrykk
alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
barn av si tid
person prega av tida han eller ho lever i
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
den tid den sorg
brukt for å uttrykkje at ein ikkje skal ta bekymringane på forskot
dra/hale ut tida
bruke lengre tid enn naudsynt
;
forhale, seinke, trenere
han snakka mykje for å dra ut tida
;
laget halte ut tida i sluttminutta
du slette tid
brukt for å uttrykkje overrasking
;
du store min!
du slette tid for eit talent!
du store tid
brukt for å uttrykkje overrasking
;
du store min!
du store tid for eit syn!
for tid og æve
for all framtid
valet er teke for tid og æve
for tida
no om dagen
;
forkorta
f.t.
fordrive tida
få tida til å gå
;
underhalde seg
fordrive tida med lesing
;
fordrive tida så godt ein kan
forut for si tid
lenger framme i utvikling enn samtida
musikken var forut for si tid
frå alders tid
frå (svært) langt attende i tid
folk langs kysten har levd av fiske frå alders tid
frå aralds tid
frå dei eldste tider
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå tid til anna
av og til
følgje med i tida
vere oppdatert på det som er nytt
;
hengje med på kva som er moderne
før i tida
tidlegare
før i tida måtte ungane arbeide
gløyme tid og stad
bli så oppteken av noko at ein gløymer alt anna
;
bli heilt fortumla
gå ut av tida
døy
heile tida
støtt og stadig
;
jamleg, ofte
vi vart avbrotne heile tida
;
de må vurdere tiltaka heile tida
;
heile tida avbraut studentane han
i gammal tid
før i tida
i grevens tid
i siste
eller
rette augeblinken
kome i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i mi tid
da eg var ung
;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i/til rette tid
på rett eller passande tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid
;
han dukka opp til rette tid
i si tid
ein gong, særleg i fortida
boka var i si tid særs provoserande
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag
;
hugs å snu i tide
i tide og utide
heile tida
;
støtt og stadig
dei kjem innom i tide og utide
;
mase i tide og utide
kjem tid, kjem råd
det kjem til å løyse seg med tida
korte tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
dei korta tidan med å fortelje historier
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
med tida
;
etter kvart
;
før eller seinare
huset må med tid og stunder rivast
med tida
etter kvart
;
litt etter litt
det blir betre med tida
nattars tider
om natta
nyare tid
historisk periode frå cirka 1500 til 1800
;
tidleg moderne tid
dei siste tiåra eller hundreåra
dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid
;
den beste filmen frå nyare tid
på høg tid
i siste liten
;
på tide
(2)
det er på høg tid å setje i gang
;
det er på høg tid at vi går heim no
på lange tider
på veldig lenge
eg har ikkje sett han på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som står att
leve på lånt tid
på tide
på rett tidspunkt
;
det at eit tidspunkt er kome
det er på tide å gå
i siste liten
;
på høg tid
no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode
;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak
eller
hending
;
frist
betal kontingenten i rett tid
sjå tida an
vente og sjå
slå i hel tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
;
fordrive tida
ho slo i hel tida med ei bok
somme tider
stundom
;
av og til
;
iblant
(2)
somme tider kunne han vere rasande
svunnen tid
gamle dagar
;
fjern fortid
han drøymer om ei svunnen tid
;
memorarar frå svunne tider
ta si tid
ta lang tid
det tok si tid å lese heile boka
ta tida
måle kor mykje tid som blir bruk
til dømes
under eit løp eller på ei oppgåve
;
utføre
tidtaking
ho tok tida med stoppeklokke
;
ta tida når du koker egga
ta tida til hjelp
bruke den tida som trengst
;
la vere å forsere
;
vente og tru at noko bli betre etter som tida går
tida lækjer alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tida går
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann
;
dei er prega av tidas tann
tidenes morgon
byrjinga av universet
;
starten av historia
;
noko som er uendeleg lenge sidan
han har jobba her sidan tidenes morgon
tidleg moderne tid
historisk periode frå om lag 1500 til 1800
;
nyare tid
(1)
til alle tider
alltid
det har budd folk her til alle tider
;
til alle tider var mor klar til å vere barnevakt
til alle tider på døgnet
både om dagen og om natta
;
heile tida,
støtt
telefonen ringjer til alle tider på døgnet
til evig tid
utan å ta slutt
;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til
;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert
Artikkelside
uvenskapeleg
,
uvenskapleg
,
uvennskapeleg
,
uvennskapleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er prega av motvilje og uvennskap
;
uvenleg
Døme
ha eit uvennskapeleg forhold til nokon
Artikkelside
utviklingsland
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samnemning på land som har svak økonomi og ofte er prega av fattigdom
;
u-land
(1)
;
motsett
industriland
Døme
hjelpeprosjekt i utviklingsland
Artikkelside
samarbeidsånd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stemning eller innstilling som er prega av vilje til å samarbeide
Artikkelside
flyte
1
I
flyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fljóta
Tyding og bruk
halde seg oppå ei væske, ikkje søkke
eller
stå fast
Døme
tre flyt
;
flyte på flesket
;
flyte opp til overflata
strøyme
(
1
I
, 1)
,
renne
(
3
III
, 1)
Døme
flyte over kanten
;
det flaut med blod
gli lett, ha flyt
Døme
trafikken flyt godt
;
praten flyt lett
;
diskusjonen flaut ut
breie seg (utover)
;
liggje strødd
Døme
håret flaut utover
;
papira ligg og flyt
;
rommet flaut med aviser
vere ustabil, skiftande
Døme
alt flyt
Faste uttrykk
flyte med mjølk og honning
om land: vere rikt og prega av overflod (etter 2. Mos. 3,17)
flyte på
greie seg med hjelp av
han flyt på rutinen
flyte saman
gli over i kvarandre
;
gå i eitt
fortid og notid flyt saman
Artikkelside
kjenslefylt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som vekkjer eller er prega av kjensler
;
emosjonell
,
kjenslefull
,
kjensleladd
Døme
halde eit kjenslefylt innlegg i kommunestyret
;
mora hadde eit kjenslefylt gjensyn med sonen sin
Artikkelside
tak
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þak
Tyding og bruk
øvste del av ein bygning som tener som avslutning ovantil og til vern mot vêret
;
toke
(
1
I)
Døme
leggje skifer på taket
;
kråka sit på taket
som etterledd i ord som
pulttak
saltak
skifertak
torvtak
øvste, dekkjande del av eit rom
;
himling
(
2
II)
Døme
han nådde mest opp i taket
i
overført tyding
: avgrensing, øvre grense
Døme
setje tak på løyvingane
som etterledd i ord som
kostnadstak
rentetak
Faste uttrykk
gå i taket
stige sterkt
prisane gjekk i taket
la ei sterk kjensle (særleg sinne) få brått utløp
;
eksplodere
(2)
ho gjekk i taket da saka vart kjend
;
han gjekk i taket av glede
ha tak over hovudet
ha husrom
hoppe i taket
la glede eller liknande kjensle brått få utløp
han kunne ha hoppa i taket av lykke
hælane i taket
full fest
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
lågt under taket
med liten avstand frå golv til tak
lite vidsyn, liten toleranse
det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
setje kryss i taket
markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
stange i taket
møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling
eller liknande
marknaden stangar i taket
under tak
om bygning: med ferdig bygd tak
hallen skal vere under tak før sommaren
inn i ein bygning
;
i hus
dei fekk kornet under tak
i same bustad eller heim
dei lever under tak med besteforeldra
Artikkelside
1
2
3
…
39
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
39
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100