Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
156 treff

Bokmålsordboka 82 oppslagsord

putt 3

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å gjengi lyden av putring
Eksempel
  • motoren sier putt putt
Artikkelside

putre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. koke lett;
    Eksempel
    • kjelen med suppe putret på ovnen
    • brukt som adjektiv:
      • en putrende gryte
  2. gi fra seg små lyder;
    tøffe
    Eksempel
    • motoren putret og gikk
    • brukt som adjektiv:
      • lyden av putrende mopeder
Artikkelside

revers

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av revertere ‘vende om’

Betydning og bruk

  1. bakside av mynt eller medalje;
    motsatt avers
    Eksempel
    • reversen av medaljen
  2. innstilling (1) av gir (1, 1) eller drev (2) i motor som får maskin til å gå bakover
    Eksempel
    • sette motoren i revers
Artikkelside

plundre

verb

Betydning og bruk

ha bry med;
Eksempel
  • plundre med å få i gang motoren
Artikkelside

poff 2

Betydning og bruk

  1. brukt for å gjengi lyden av et (svakt) smell
    Eksempel
    • motoren sa poff
  2. brukt for å uttrykke at noe hender plutselig (og uventet)
    Eksempel
    • poff, så var de borte
Artikkelside

presse 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin pressare ‘trykke’

Betydning og bruk

  1. legge trykk på;
    trykke, klemme
    Eksempel
    • presse saften av en appelsin
  2. bruke hjelpemiddel til å gjøre flat og tørr
    Eksempel
    • presse planter til herbariet;
    • hun presser klær
  3. tvinge, drive
    Eksempel
    • presse noen til å gjøre noe;
    • presse motparten over på defensiven;
    • presse prisene ned;
    • hun presser seg inn på bussen;
    • de presset på kommunen for å få større bevilgninger
    • brukt som adjektiv:
      • kjenne seg presset;
      • komme i en presset situasjon
  4. utnytte for sterkt;
    drive til for stor ytelse
    Eksempel
    • presse motoren
  5. tvinge til seg noe
    Eksempel
    • presse penger av noen

Faste uttrykk

  • presse gjennom
    få gjennomført trass i motstand
    • presse gjennom et forslag
  • presse på
    drive opp farten eller intensiteten
    • presse på for å få gjort noe;
    • problemene presser seg på
  • presse sitronen
    få mest mulig ut av noe
Artikkelside

oljetrykk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør trykk (4

Betydning og bruk

  1. fargetrykk med oljefarger
  2. trykk (4, 1) som oljepumpen gir, og som fører oljen gjennom motoren
    Eksempel
    • oljetrykket i motoren var for lavt
Artikkelside

motor

substantiv hankjønn

Uttale

moˊtor, i flertall motoˊrer; moˊtorer

Opphav

fra latin ‘igangsetter’, av movere ‘sette i bevegelse’

Betydning og bruk

  1. maskin som omdanner energi til mekanisk drivkraft
    Eksempel
    • motoren går;
    • motoren stoppet;
    • sette inn ny motor;
    • ha kluss med motoren
  2. i overført betydning: noen eller noe som er den drivende kraften i en prosess, et system eller lignende;
    jamfør primus motor
    Eksempel
    • Tyskland er motoren i Europas økonomi
Artikkelside

omdreining, omdreiing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å dreie rundt
    Eksempel
    • en omdreining på skruen
  2. rotasjon helt rundt til utgangspunktet
    Eksempel
    • motoren gikk med 4000 omdreininger i minuttet
  3. Eksempel
    • saken fikk en ny omdreining
Artikkelside

lese seg til

Betydning og bruk

lære noe ved å lese;
Se: lese
Eksempel
  • jeg har lest meg til hvordan motoren fungerer
Artikkelside

Nynorskordboka 74 oppslagsord

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • på tverke
    ulagleg, bakvendt
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • han er tidleg på han
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside

putt 2

interjeksjon

Opphav

lydord; jamfør putre

Tyding og bruk

brukt for å gje att lyden av putring
Døme
  • motoren sa putt putt
Artikkelside

putre

putra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. koke lett;
    Døme
    • grauten putrar i gryta
    • brukt som adjektiv:
      • røre i den putrande gryta
  2. gje frå seg små lydar;
    tøffe
    Døme
    • motoren putra og gjekk
    • brukt som adjektiv:
      • putrande slag frå motoren
  3. kviskre, mulle (for seg sjølv)
Artikkelside

brumme

brumma

verb

Opphav

av lågtysk brummen, lydord

Tyding og bruk

  1. gje frå seg ein djup, summande lyd;
    Døme
    • bjørnen brummar og brumlar;
    • motoren brumma
  2. gje uttrykk for misnøye
    Døme
    • han brumma strengt
Artikkelside

plundre

plundra

verb

Tyding og bruk

ha bry med;
Døme
  • plundre med å få motoren i gang
Artikkelside

presse 2

pressa

verb

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin pressare ‘trykkje’

Tyding og bruk

  1. leggje trykk på;
    trykkje, klemme
    Døme
    • presse safta av ein appelsin
  2. bruke hjelpemiddel til å gjere flat og tørr
    Døme
    • presse planter;
    • han pressar buksene sine
  3. tvinge, drive
    Døme
    • han vart pressa til å gjere det;
    • presse seg inn på bussen;
    • bli pressa i grøfta av ein møtande bil;
    • presse motparten over på defensiven;
    • heimelaget vart hardt pressa mot slutten av kampen;
    • presse prisane ned
    • brukt som adjektiv:
      • kjenne seg pressa;
      • vere i ein pressa situasjon
  4. utnytte for sterkt;
    prøve å tvinge
    Døme
    • presse motoren
  5. tvinge til seg noko
    Døme
    • presse pengar av nokon

Faste uttrykk

  • presse gjennom
    få gjennomført trass motstand
    • presse gjennom eit framlegg
  • presse på
    drive opp farta eller intensiteten
    • problema pressar på
  • presse sitronen
    få mest mogleg ut av noko
Artikkelside

oljetrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør trykk (3

Tyding og bruk

  1. fargetrykk med oljefargar
  2. trykk (3, 1) som oljepumpa gjev, og som fører olja gjennom motoren
    Døme
    • oljetrykket i motoren var for lågt
Artikkelside

krangle

krangla

verb

Opphav

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; i tyding 3 frå svensk

Tyding og bruk

  1. yppe til strid;
    lage bråk
    Døme
    • krangle og kjekle;
    • krangle om betalinga
  2. slite eller ta seg fram med møde
    Døme
    • krangle seg opp til huset
  3. ikkje verke eller fungere skikkeleg;
    Døme
    • motoren kranglar;
    • ryggen har begynt å krangle
Artikkelside

motor

substantiv hankjønn

Uttale

moˊtor, i fleirtal motoˊrar; moˊtorar

Opphav

frå latin ‘igangsetjar’, av movere ‘setje i rørsle’

Tyding og bruk

  1. maskin som lagar om energi til mekanisk drivkraft
    Døme
    • motoren går;
    • motoren stoppa;
    • setje motoren i gang;
    • ha kluss med motoren
  2. i overført tyding: nokon eller noko som er den drivande krafta i ein prosess, eit system eller liknande;
    jamfør primus motor
    Døme
    • ho var motoren i kvinnerørsla
Artikkelside

omdreiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å dreie rundt
    Døme
    • ei omdreiing på skruen
  2. rotasjon heilt rundt til utgangspunktet
    Døme
    • motoren gjekk med 4000 omdreiingar per minutt
  3. Døme
    • utviklinga har fått ei ny omdreiing
Artikkelside
Side 1 av 9