Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
676 treff
Bokmålsordboka
669
oppslagsord
tidsriktig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som passer for eller tilfredsstiller tidens krav
;
tidsmessig
(2)
Eksempel
vi trenger et mer tidsriktig forsvar
som passer med smaken eller moten i en viss periode
;
tidsmessig
(3)
Eksempel
tidsriktige kostymer
Artikkelside
tidsmessig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har med tid å gjøre
brukt som adverb:
tidsmessig er det lite å spare
som passer for eller tilfredsstiller tidens krav
Eksempel
vi trenger et mer tidsmessig lovverk
som passer med tidens smak eller mote
;
moderne
(2)
Eksempel
et
tidsmessig
interiør
;
ha
tidsmessige
meninger
Artikkelside
tid
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tíð
Betydning og bruk
fenomener, hendelser eller tilstander i en
irreversibel
prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år
eller lignende
Eksempel
tiden
går
;
det var som om
tiden
stod stille
;
arbeidet trakk ut i tid
;
vi har ingen tid å miste
;
tiden
faller lang når en bare sitter og venter
stund som noe varer
;
tidsrom
;
varighet
Eksempel
vi har heldigvis god
tid
;
får vi tid til å spise før vi går?
det tok lang tid å få jobben gjort
;
la henne få
tid
på seg til å bli ferdig
;
vi kan ikke kaste bort tiden på prat
;
hun tok seg god
tid
på veien
;
kan du ta
tiden
på meg?
jeg tok meg tid til en kopp kaffe
;
han kom i mål på en god tid
;
dommeren blåste for full
tid
som etterledd i ord som
arbeidstid
betenkningstid
spilletid
tidspunkt
,
øyeblikk
(2)
Eksempel
vi gikk på skolen på samme tid
;
tiden
er inne for å gjøre noe nytt
;
dette er ikke tiden for å klage
;
det er tid for oss å gå
;
min
tid
skal komme
;
alt til sin
tid
;
det var på høy
tid
at du kom
;
jeg fikk grå hår før
tiden
som etterledd i ord som
avgangstid
leggetid
tidsalder
,
epoke
Eksempel
i atten hundre og den
tid
;
opp gjennom
tidene
;
i svunne
tider
;
bedriften har klart seg gjennom skiftende tider
;
det var tider det!
i tider som disse må vi stå sammen
;
det går mot hardere tider
;
det går mot lysere
tider
;
hun er
tidenes
største langrennsløper
som etterledd i ord som
dyrtid
glanstid
velmaktstid
tidsregning
Eksempel
norsk
tid
som etterledd i ord som
soltid
sommertid
vintertid
del av døgnet
Eksempel
i morgen på disse tider
som etterledd i ord som
dagtid
nattetid
i grammatikk:
tempus
Eksempel
verbets
tider
Faste uttrykk
alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
den tid den sorg
brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
dra/hale ut tiden
bruke lengre tid enn nødvendig
;
forhale, forsinke, trenere
spillerne dro ut tiden i sluttminuttene
;
kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
du slette tid
brukt for å uttrykke overraskelse
;
du store min!
du slette tid for et talent!
du store tid
brukt for å uttrykke overraskelse
;
du store min!
du store tid for et syn!
for tid og evighet
for all framtid
valget er tatt for tid og evighet
for tiden
nå om dagen
;
forkortet
f.t.
fordrive tiden
få tiden til å gå
;
underholde seg
fordrive
tiden med å strikke
;
de spilte spill for å fordrive tiden
forut for sin tid
lenger framme i utvikling enn samtiden
filmen var forut for sin tid
fra alders tid
fra (svært) langt tilbake i tid
havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
fra arilds tid
fra urgammel tid
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra tid til annen
av og til
følge med i tiden
være oppdatert på det som er nytt
;
henge med på hva som er moderne
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
glemme tid og sted
bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet
;
bli helt fortumlet
gå ut av tiden
dø
hele tiden
støtt og stadig
;
jevnlig, ofte
han avbryter hele
tiden
;
vi får ny kunnskap hele tiden
;
hele tiden gnåler han om mer penger
i gammel tid
før i tiden
i grevens tid
i siste
eller
rette øyeblikk
komme i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i min tid
da jeg var ung
;
da jeg var aktiv
dette ville ikke skjedd i min
tid
som leder
i/til rette tid
på rett eller passende tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid
;
han dukket opp til rette tid
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for sent
vi kom fram i tide til middag
;
husk å snu i tide
i tide og utide
hele tiden
;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
kommer tid, kommer råd
det kommer til å løse seg med tiden
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
barna kortet tiden med å tegne
med tid og stunder
med tiden
;
etter hvert
;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
med tiden
etter hvert
;
litt etter litt
det går over med tiden
natters tider
om natta
nyere tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800
;
tidlig moderne tid
de siste årtiene eller århundrene
dette er den mest populære filmen i nyere tid
;
kaffe kom først til Norge i nyere tid
på høy tid
i siste liten
;
på tide
(2)
det er på høy tid å gå hjem
;
det er på høy tid at vi tenker nytt
på lange tider
på veldig lenge
jeg har ikke sett ham på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
på tide
på rett tidspunkt
;
det at et tidspunkt er kommet
det er på tide å gå
i siste liten
;
på høy tid
nå var det sannelig på tide at du kom hjem
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode
;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som passer for en sak eller hendelse
;
frist
betal regningen til rett tid
se tiden an
vente og se
slå i hjel tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
;
fordrive tiden
han slo i hjel tiden med en tur på kafé
somme tider
en gang iblant
;
av og til
somme tider er jobben travel
svunnen tid
gamle dager
;
fjern fortid
;
forgangen
tid
minner fra en svunnen tid
;
de drømmer om svunne tider
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
ta tiden
måle hvor mye tid som blir brukt
for eksempel
et løp eller en oppgave
;
utføre
tidtaking
han tok tiden med stoppeklokke under løpet
;
husk å ta tiden når du koker eggene
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst
;
la være å forsere
;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
tidenes morgen
universets begynnelse
;
starten av historien
;
noe som er uendelig lenge siden
han har jobbet her siden tidenes morgen
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft
;
forvitring
(1)
tåle tidens tann
;
huset er preget av tidens tann
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800
;
nyere tid
(1)
til alle døgnets tider
både om dagen og om natta
;
hele tiden,
støtt
det var fest og bråk til alle døgnets tider
;
til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
til alle tider
alltid
språkendringer har skjedd til alle tider
;
hun strikket til alle tider
til enhver tid
alltid, bestandig
vi prioriterer barn og unge til enhver tid
;
han prøver til enhver tid å prioritere familien
når som helst
til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til
;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben
Artikkelside
tidløshet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
tidløs
(
2
II)
Eksempel
stilen er mer preget av tidløshet enn av mote
Artikkelside
hele tiden
Betydning og bruk
støtt og stadig
;
jevnlig, ofte
;
Se:
hel
,
tid
Eksempel
han avbryter hele
tiden
;
vi får ny kunnskap hele tiden
;
hele tiden gnåler han om mer penger
Artikkelside
uutnyttet
,
uutnytta
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er (tilstrekkelig) brukt eller utnyttet
;
ubrukt
(2)
Eksempel
en hittil uutnyttet ressurs
;
det ligger et uutnyttet potensial i å samarbeide mer
Artikkelside
uvilkårlig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som kommer eller inntreffer uten intensjon eller overveielse
;
umiddelbar
,
spontan
(1)
,
uvillet
,
uunngåelig
Eksempel
en
uvilkårlig
bevegelse
;
få en uvilkårlig tanke
brukt som adverb:
han tenkte
uvilkårlig
på barna
;
spredt bosetning fører uvilkårlig til mer reising og transport
Artikkelside
uvegerlig
adverb
Opphav
etter
tysk
unweigerlich
, av
vegre
,
opprinnelig
‘som en ikke kan vegre seg mot’
Betydning og bruk
som en klar og nødvendig følge
;
absolutt
(
2
II
, 2)
,
nødvendigvis
,
uomtvistelig
Eksempel
kvaliteten vil uvegerlig synke når alle får mer å gjøre
;
utryddelse av visse dyrearter vil
uvegerlig
forstyrre balansen i naturen
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
halfr
Betydning og bruk
som utgjør den ene av to (mer
eller
mindre) like store deler
Eksempel
de delte og fikk et
halvt
brød hver
;
en
halv
kilo
;
to og en
halv
;
en
halv
omdreining
brukt
som substantiv
:
de fikk ikke engang det
halve
;
det halve hadde vært nok
;
en halv kan vel ikke skade
om mengde, fart
eller
annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Eksempel
båten gikk med
halv
fart
;
spannet var
halvt
;
ta en
halv
øl
om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
Eksempel
klokka er
halv
ti, altså 09.30
eller
21.30
som utgjør opptil halvparten av noe
;
delvis
(2)
, nesten
Eksempel
en
halv
seier
brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
Eksempel
si noe halvt i spøk
;
hun svarte halvt smilende
;
snu seg
halvt
på stolen
om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar
og lignende
: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
Eksempel
et halvt løfte
;
dette er bare en halv løsning
Faste uttrykk
ei halv ei
en halvflaske brennevin
ha ei halv ei på lomma
en halv gang
femti prosent (mer)
;
ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse
eller lignende
dreie en halv gang rundt sin egen akse
;
tenke seg om en halv gang til før man handler
;
temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
flagge på halv stang
la flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å si
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
med et halvt øye
uten å måtte se nøye
;
med et flyktig blikk
at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
på halv tolv/åtte
ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
innsatsen har vært litt på halv tolv
Artikkelside
beriking
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
berikning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å tilsette visse næringsstoffer i matvarer slik at de blir mer næringsrike
Eksempel
beriking av barnemat
det å gjøre noe eller noen rikere eller mer mangfoldig
;
berikelse
Eksempel
beriking av kulturen
Artikkelside
Nynorskordboka
7
oppslagsord
indian summer
substantiv
hankjønn
Uttale
inˊdjen sømˊmer
Opphav
frå
engelsk
‘indiansk sommar’
Tyding og bruk
varmt sommarvêr om hausten
;
husmannssommar
Døme
ein indian summer i oktober
i
overført tyding
: periode med blomstring seint i livet eller karrieren
Døme
ho fekk ein indian summer i politikken
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stórr
Tyding og bruk
som tek mykje plass
eller
rom
;
diger, dryg, svær
;
motsett
liten
(1)
;
jamfør
større
,
størst
Døme
ei stor bygd
;
store hus
;
vekse seg stor og sterk
;
vere stor for alderen
;
ein stor flokk
;
ein stor familie
;
eit stort smil
som gjer mykje av seg
;
monaleg
,
omfattande
Døme
ei stor verksemd
;
Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør
;
tene store pengar
;
ein stor del av folket
;
stor skilnad
;
gjere stor skade
;
i stor målestokk
;
gjere nokon ei stor teneste
;
ikkje ete stort
brukt som
adverb
han gledde seg stort over suksessen
;
glede seg stort til noko
;
dominere stort
brukt som
substantiv
selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Døme
eit
stort
beløp
;
huset er 104 m
2
stort
vesentleg
(1)
,
viktig
Døme
eit av dei store politiske spørsmåla føre valet
;
det store spørsmålet er …
;
dra opp dei store linjene
;
i store drag
;
ei stor glede
høg
(
1
I
, 3)
Døme
ha store tankar om nokon eller noko
sterk
(6)
,
drastisk
,
kvass
(
2
II
, 3)
Døme
bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Døme
vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Døme
ho har vorte ein stor forskar
;
ein stor idrettsutøvar
brukt som
substantiv
det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Døme
du er ein stor tosk
;
han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Døme
ikkje vere stort van
;
halde ein stor middag
full, heil
;
fullstendig
Døme
den store kjærleiken
;
det store tomrommet
ikkje
småleg
(1)
Døme
vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking
eller liknande
Døme
du store Gud!
du store verda!
du store min!
Faste uttrykk
gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer
;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år
;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar
;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav
(2)
under
vesle oktav
og to oktavar under
einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane
;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord
;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen
Artikkelside
ikkje stort anna
Tyding og bruk
ikke særlig mer
;
nesten berre
;
Sjå:
stor
Døme
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
Artikkelside
timer
,
taimar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
tai´mer
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
mekanisme i eit elektronisk apparat som set i gang eller avsluttar ein prosess etter innstilt tid
;
tidsbrytar
Døme
steikeomn med timer
instrument som måler og viser tid
;
tidsmålar
,
ur
(
2
II)
,
klokke
(
1
I
, 2)
Døme
setje timeren til å telje ned to minutt
Artikkelside
steamer
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
stiˊmer
Opphav
frå
engelsk
, av
steam
‘damp’
Tyding og bruk
om eldre forhold:
dampskip
Artikkelside
glamour
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
glamoˊr
eller
glæmˊmer
Opphav
frå
engelsk
;
opphavleg
skotsk omdanning av
grammar
‘grammatikk’, fordi lærdom vart forbunde med magi
Tyding og bruk
strålande (men ofte tom og utvendig) venleik og sjarm
;
ytre glans
Artikkelside
primer
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
praiˊmer
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
grunning
(
1
I
, 2)
Døme
føre på ein primer på armeringsjernet
hudkrem som blir brukt til underlag for sminke
Døme
leggje ein primer i andletet
Artikkelside
1
2
3
…
67
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
67
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100