Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1018 treff
Bokmålsordboka
501
oppslagsord
hvermann
substantiv
hankjønn
Opphav
av
hver
og
mann
Faste uttrykk
gud og hvermann
absolutt alle
;
alle og enhver
dette er ikke musikk for gud og hvermann
Artikkelside
seigmann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
seigt godteri formet som en mann
;
jamfør
seigdame
Artikkelside
småen
substantiv
hankjønn
Betydning og bruk
brukt i tiltale til liten gutt
eller
mann
Eksempel
kom hit da,
småen
!
Artikkelside
myk
,
mjuk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mjúkr
Betydning og bruk
som lett gir etter for trykk
;
bløt
(
2
II
, 2)
;
motsatt
hard
(1)
Eksempel
mykt
smør
;
mykt
skinn
;
jeg sover helst på en
myk
madrass
;
sette seg i den mykeste stolen
brukt som adverb:
sitte mykt i den nye stolen
gradvis
;
forsiktig
(1)
Eksempel
få en
myk
overgang til pensjonisttilværelsen
brukt som adverb:
bilen stoppet
mykt
bøyelig
(1)
;
ledig, smidig
;
motsatt
stiv
(1)
Eksempel
en
myk
gren
;
være
myk
i kroppen
ettergivende, føyelig
;
ydmyk
;
veik
Eksempel
gjøre seg
myk
;
få noen til å bli
myk
;
bli
myk
som voks
som gjelder følelser og livskvalitet
;
som legger vekt på omsorg for og hensyn til andre
Eksempel
myke
verdier
;
vise fram de mykere sidene sine
Faste uttrykk
bløtt/mykt stål
smijern
myk mann
mann som (bevisst) går mot den tradisjonelle mannsrollen
myke trafikanter
fotgjengere og syklister
mykt vann
kalkfattig vann
;
bløtt vann
Artikkelside
rik
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ríkr
, opprinnelig ‘mektig’
Betydning og bruk
som eier mye, som har rikelig av noe
Eksempel
en
rik
og mektig mann
;
rike land
;
landet er
rikt
på vannkraft
;
rike oljefunn
;
jeg tror jeg er den av oss som har rikest fantasi
;
bli en erfaring
rikere
brukt som substantiv:
gi skattelette til de rike
som gir god avkastning
Eksempel
en
rik
frukthøst
;
et rikt fiske
som inneholder mye av noe
Eksempel
kålrot er rik på C-vitaminer
som inneholder mye forskjellig
;
mangeartet
Eksempel
en
rik
fauna
;
leve et
rikt
liv
Faste uttrykk
rik onkel
person, bedrift eller lignende som bidrar til å styrke økonomien
de trenger en rik onkel for å utvikle byen
smuler fra de rikes bord
det som blir til overs etter dem som har mye
Artikkelside
stresskoffert
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten håndkoffert til å ha dokumenter i
Eksempel
en mann i dress kom inn i kupeen og plasserte en stresskoffert på hattehyllen
Artikkelside
uanselig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
anselig
Betydning og bruk
som ikke
eller
lite blir lagt merke til
;
ubetydelig
Eksempel
en uanselig, liten mann
;
den uanselige, lille planten har en viktig funksjon
Artikkelside
ungkar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mann som ikke er gift eller lever i et parforhold
Faste uttrykk
ungkar og spillemann
sorgløs mann uten samlivspartner
Artikkelside
unggutt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ung gutt eller forholdsvis ung mann
Eksempel
en unggutt i attenårsalderen
;
ungguttene på fotballaget
Artikkelside
handymann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter engelsk
handyman
‘nevenyttig mann’
Betydning og bruk
nevenyttig person
;
jamfør
handy
Eksempel
pappa var en utpreget handymann som kunne reparere det meste
;
vi må hyre inn noen handymenn til å montere kjøkkenet
Artikkelside
Nynorskordboka
517
oppslagsord
seigmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
seigt godteri forma som ein mann
;
jamfør
seigdame
Artikkelside
bonuspappa
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
bonus-
Tyding og bruk
mann som ikkje er biologisk eller juridisk far til eit barn, men lever saman med ein av foreldra til barnet
;
bonusfar
Artikkelside
jamn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
jafn
Tyding og bruk
utan humpar og søkk
;
slett, flat
Døme
ei jamn overflate
;
ein jamn kant
;
vegen er jamn og fin
;
eg må finne eit jamnare underlag å setje opp teltet på
likt fordelt
eller
like tjukk overalt
Døme
leggje på eit jamt lag med sand
;
ein jamn tråd
brukt som
adverb
så kornet jamt
med einsarta konsistens eller struktur
Døme
bland ingrediensane saman til ein jamn masse
utan avbrot og utan merkande endring i intensitet
;
vedvarande, ubroten
;
regelviss
Døme
jamn vind
;
halde jamn fart
;
regne jamt
;
det jamne slitet
;
ei jamn utvikling
;
med jamne mellomrom
like eins
;
like stor, sterk, gjæv
eller liknande
Døme
dei er jamne i styrke
;
dei to konkurrentane var heilt jamne
allmenn, vanleg
;
middels
;
enkel
(3)
Døme
den jamne levemåten
;
det var jamne folk
;
dei kom frå jamne kår
brukt som
adverb
:
akkurat
(1)
Døme
det blir 500 kr jamt
brukt som
adverb
: ofte, alltid
Døme
jamt er det slik
Faste uttrykk
den jamne mann og kvinne
vanlege folk
;
folk flest
jamne tal
tal som kan delast på to utan brøk
;
partal
jamt og samt
støtt og stadig
jamt og trutt
utan avbrot
;
stadig, konstant
utgiftene stig jamt og trutt
jamt over
stort sett, til vanleg
;
gjennomsnittleg
dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
jamt slutt
heilt slutt
på det jamne
av vanleg, ordinært eller middels slag
resultata låg på det jamne
Artikkelside
mjuk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mjúkr
Tyding og bruk
som lett gjev etter for trykk
;
blaut
(2)
;
motsett
hard
(1)
Døme
mjukt brød
;
mjukt skinn
;
eg søv best på ei mjuk pute
;
setje seg i den mjukaste stolen
brukt som
adverb
:
liggje mjukt og godt
gradvis
;
varsam
Døme
ein mjuk overgang til pensjonisttilværet
brukt som adverb:
bilen stoppa mjukt
bøyeleg
(1)
;
ledig, smidig
;
motsett
stiv
(1)
Døme
ei mjuk grein
;
vere mjuk i kroppen
ettergjevande, føyeleg
;
audmjuk
;
veik
Døme
bli mjuk etter ei overhaling
;
gjere seg mjuk
;
få nokon til å bli mjuk
som gjeld kjensler og livskvalitet
;
som legg vekt på omsut for og omsyn til andre
Døme
mjuke verdiar
;
han har òg mjukare sider
Faste uttrykk
mjuk mann
mann som (medvite) går mot den tradisjonelle mannsrolla
mjuke trafikantar
fotgjengarar og syklistar
mjukt stål
smijern
mjukt vatn
kalkfattig vatn
;
blautt vatn
Artikkelside
alvorleg
adjektiv
Vis bøying
Uttale
alvoˊrleg
Tyding og bruk
som syner eller uttrykkjer eins sanne, genuine mål eller meining
;
verkeleg
,
ærleg
Døme
eit alvorleg forslag
brukt som adverb:
meine det alvorleg
;
ikkje ta ein alvorleg
som er prega av
alvor
(2)
og
vyrdnad
;
stø
(
3
III)
,
streng
(
2
II)
,
alvorsam
Døme
ein alvorleg mann
;
eit alvorleg tema
;
snakke med alvorleg stemme
brukt som adverb:
sjå alvorleg på nokon
som kan få store, negative følgjer
;
lagnadstung
;
farleg
Døme
ein
alvorleg
sjukdom
;
ei
alvorleg
sak
brukt som adverb:
vere alvorleg skadd
graverande
, stor
Døme
ein alvorleg påstand
;
ha alvorlege bekymringar
;
i første omgang må vi rette opp dei alvorlegaste feila
Artikkelside
ungmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: den yngre ektemannen i ein huslyd, særleg i høve til faren
eller
svigerfaren
;
ung mann
Døme
ungmannen og ungkona
Artikkelside
unggut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ung gutt eller forholdsvis ung mann
Døme
ein unggut i tjueårsalderen
;
unggutane hang utanfor bensinstasjonen
Artikkelside
smile
smila
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
dansk
smile
og
svensk
smila
Tyding og bruk
dra munnvikane til sida for å uttrykkje eit låttmildt huglag
Døme
smile blidt
;
han smiler hånleg
;
ho berre smilte av det
brukt som adjektiv:
dei er blide og smilande
;
ein smilande og glad mann
syne seg god og venleg
Døme
lykka smilte til dei
;
bygda låg og smilte i sommardagen
Faste uttrykk
smile frå øyre til øyre
vere svært blid
;
smile breitt
Artikkelside
handymann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter engelsk
handyman
‘nevenyttig mann’
Tyding og bruk
nevenyttig person
;
jamfør
handy
Døme
han er ikkje noko særleg til handymann
;
handymannen pussa opp kjøkenet eigenhendig
Artikkelside
rakkar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
rakke
(
3
III)
Tyding og bruk
om eldre forhold: mann som gjer ureint og utriveleg arbeid
;
hjelpar for
bøddel
(1)
dårleg kar
;
kjeltring
,
fark
(
1
I
, 2)
Døme
din rakkar!
i bunden form
eintal
, brukt som kraftuttrykk:
fanden
(
1
I)
Døme
gje rakkaren
;
visst for rakkaren!
Faste uttrykk
fy til rakkaren
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til rakkaren, vi er gode!
Artikkelside
1
2
3
…
52
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
52
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100