Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
29 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
usunn
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ikke bra for helsa
Eksempel
usunn
mat
;
usunt levevis
;
ha et usunt kosthold
i dårlig tilstand
Eksempel
se
usunn
ut
ikke god
;
uklok
,
skadelig
Eksempel
ha et usunt forhold til noen
;
ha en usunn økonomi
Artikkelside
vellevnet
substantiv
intetkjønn
Opphav
av
vel
(
3
III)
Betydning og bruk
overdådig levevis med hensyn til mat og drikke
Eksempel
være bortskjemt etter mange års vellevnet
Artikkelside
kultur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
cultura
, av
colere
‘dyrke’
Betydning og bruk
levevis og forestillingsverden for en bestemt befolkningsgruppe på et bestemt tidspunkt
;
sivilisasjon
(3)
Eksempel
bli kjent med fremmede kulturer
;
åndelig og materiell
kultur
;
fransk kultur
som etterledd i ord som
bondekultur
fosnakultur
mayakultur
menneskelig framferd som uttrykk for miljø, oppdragelse og utdanning
;
dannelse
(4)
Eksempel
kunst og kultur er viktig for menneskene
;
en mann blottet for
kultur
;
motsetningen mellom natur og
kultur
holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller i visse sammenhenger
;
skikk
(2)
,
livsmønster
Eksempel
jeg møtte en helt annen
kultur
i den nye bedriften
;
de er kjent for den utagerende kulturen sin
som etterledd i ord som
bedriftskultur
drikkekultur
kafékultur
dyrking av jord, skog, planter
eller
vann
Eksempel
legge land under
kultur
som etterledd i ord som
agrikultur
akvakultur
rendyrking av organismer eller en bestand av rendyrkede organismer
;
væske bakterier er dyrket i
som etterledd i ord som
bakteriekultur
Faste uttrykk
ha/være kultur for
ha eller være aksept for
de hadde kultur for samarbeid
;
det var ikke en kultur for åpenhet der
Artikkelside
klasse
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
classis
‘avdeling, gruppe’
Betydning og bruk
gruppe av egenskaper, ting
eller
begreper med visse felles kjennetegn
Eksempel
dele inn i klasser
i
biologi
: gruppe av organismer med felles kjennetegn;
jamfør
rekke
(
1
I
, 2)
og
orden
(4)
Eksempel
mosene deles inn i
klassene
levermoser og bladmoser
;
pattedyrene er den høyeststående
klassen
av virveldyrene
gruppe mennesker som hører sammen ut fra økonomiske forhold, yrke, levevis og status
;
samfunnsgruppe
Eksempel
de herskende
klasser
som etterledd i ord som
arbeiderklasse
samfunnsklasse
elevgruppe på samme undervisningstrinn
Eksempel
læreren kom inn i
klassen
;
en vanskelig
klasse
;
gå i fjerde
klasse
som etterledd i ord som
avgangsklasse
skoleklasse
gruppe som noen eller noe plasseres i etter alder, kjønn, dyktighet, vekt, størrelse, pris, kvalitet
og lignende
Eksempel
være ridder av første
klasse
;
reise på første
klasse
;
det var virkelig
klasse
over det hoppet
;
en skuespiller av første
klasse
;
sette en i
klasse
med
;
stå i en
klasse
for seg
;
vinne
klassen
for 14-åringer
;
bilen har den mest økonomiske motoren i sin
klasse
som etterledd i ord som
dameklasse
eliteklasse
juniorklasse
tungvektsklasse
turistklasse
i grammatikk
: gruppe ord med felles bøying eller funksjon
som etterledd i ord som
ordklasse
Faste uttrykk
gjennomgå klasse
om skip: bli kontrollert, inspisert
Artikkelside
unisex
substantiv
ubøyelig
Opphav
fra
engelsk
;
jamfør
uni-
og
sex
Betydning og bruk
retning som går inn for å utviske kjønnsforskjeller i klær og levevis
Artikkelside
tilpasningsevne
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
tilpassingsevne
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
evne til å
tilpasse seg
(situasjon, arbeid, levevis
eller lignende
)
Artikkelside
kulturmøte
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
møte mellom ulike gruppers levevis og forestillingsverden
Eksempel
et kulturmøte mellom byfolk og stril
;
kulturmøtene gjør samfunnet rikere
Artikkelside
diett
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
diaita
‘levevis’
Betydning og bruk
bestemt mengde og sammensetning av kost som er tilrådd ved sykdom, overvekt
eller lignende
Eksempel
bli satt på
diett
;
leve på
diett
;
en streng
diett
kosthold
Eksempel
en diett av pølser og øl
Artikkelside
levemåte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
måte å leve på
;
levevis
,
levesett
Eksempel
en ulastelig
levemåte
;
gamle skikker og
levemåter
kosthold
,
mat
(1)
,
føde
(
1
I)
Eksempel
tjene til
levemåten
Artikkelside
levesett
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
leve
(
2
II)
og
sett
(
1
I)
Betydning og bruk
levevis
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
sede opp
Tyding og bruk
lære eit godt levevis
;
gje danning,
oppdra
;
Sjå:
sede
Artikkelside
sedelære
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lære om
seder
eller
moralsk levevis
;
etikk
Artikkelside
sede
seda
verb
kløyvd infinitiv:
seda
Vis bøying
Opphav
norrønt
siða
;
av
sed
Tyding og bruk
lære god framferd,
oppdra
;
lære opp i gode
seder
Døme
dei har seda barna sine vel
Faste uttrykk
sede opp
lære eit godt levevis
;
gje danning,
oppdra
sede seg
oppføre seg
;
skikke seg vel
Artikkelside
kultur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
cultura
, av
colere
‘dyrke’
Tyding og bruk
levevis og førestillingsverd for ei bestemt folkegruppe på eit bestemt tidspunkt
;
sivilisasjon
(3)
Døme
bli kjend med framande kulturar
;
materiell kultur
;
amerikansk kultur
som etterledd i ord som
fosnakultur
mayakultur
reiskapskultur
menneskeleg framferd som uttrykk for miljø, oppseding og utdanning
;
danning
(3)
Døme
ein mann med kultur
;
kunst og kultur er viktig for menneska
;
motsetninga mellom kultur og natur
haldningar, verdiar og normer som rår hos ei viss gruppe menneske eller i visse samanhengar
Døme
eg møtte ein heit ny kultur i den nye bedriften
;
dei er kjend for den utagerande kulturen sin
som etterledd i ord som
bedriftskultur
drikkekultur
kafékultur
dyrking av jord, skog, planter eller vatn
Døme
leggje land under kultur
som etterledd i ord som
agrikultur
akvakultur
reindyrking av organismar eller populasjon av reindyrka organismar
;
væske bakteriar er dyrka i
som etterledd i
bakteriekultur
Faste uttrykk
ha/vere kultur for
ha eller vere aksept for
hos oss er det kultur for samarbeid
;
vi har ein kultur for openheit
Artikkelside
klasse
1
I
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
classis
‘avdeling, gruppe’
Tyding og bruk
gruppe av ting, eigenskapar
eller
omgrep som har eitt
eller
fleire sams kjennemerke
Døme
dele inn i klasser
i biologi: gruppe av individ eller organismar som har eitt
eller
fleire sams kjennemerke;
jamfør
rekkje
(
1
I
, 2)
og
orden
(4)
Døme
mosane deler vi inn i klassene levermosar og bladmosar
gruppe menneske som høyrer saman ut frå økonomiske tilhøve, yrke, levevis og status
;
stand
(
3
III)
;
sosial gruppe
som etterledd i ord som
arbeidarklasse
kapitalistklasse
samfunnsklasse
gruppe av elevar på same undervisningssteg
Døme
gå i første klasse
;
ei vanskeleg klasse
som etterledd i ord som
avgangsklasse
skuleklasse
gruppe som nokon eller noko blir plassert i etter alder, kjønn, tame, vekt, storleik, pris, kvalitet og liknande
Døme
av første klasse
;
setje i klasse med
;
stille i klasse med
;
vere i ei klasse for seg
som etterledd i ord som
aldersklasse
juniorklasse
rangklasse
skatteklasse
turklasse
årsklasse
i grammatikk: gruppe av ord med felles bøying eller funksjon
som etterledd i ord som
ordklasse
Faste uttrykk
gjennomgå klasse
om skip: bli kontrollert, inspisert
Artikkelside
kulturell
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld levevis og førestillingsverd for ei viss gruppe
;
jamfør
kultur
(1)
Døme
den kulturelle og språklege identiteten til folket
som gjeld eller er prega av kunst, litteratur, musikk og liknande
;
jamfør
kultur
(2)
Døme
utstillinga var eit kulturelt høgdepunkt
Artikkelside
levesett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
leve
(
2
II)
og
sett
(
1
I)
Tyding og bruk
levevis
Artikkelside
kulturmøte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
møte mellom ulike gruppers levevis og førestillingsverd
Døme
eit kulturmøte mellom byfolk og øyfolk
;
kulturmøta gjer samfunnet rikare
Artikkelside
nomadeliv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å leve som
nomade
(1)
omflakkande levevis
Døme
eit uroleg nomadeliv der ein aldri heilt fekk rotfeste nokon stad
Artikkelside
hinduisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
hinduar
og
hinduisme
;
hinduistisk
Døme
hinduisk levevis
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100