Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13569 treff

Bokmålsordboka 6650 oppslagsord

slåss

verb

Opphav

opprinnelig passiv av slå (2, med betydning ‘slå hverandre’

Betydning og bruk

  1. slå og sparke hverandre;
    være i slagsmål
    Eksempel
    • slåss på tørre never
  2. være med i eller føre krig
    Eksempel
    • soldater som trente og sloss i Afghanistan
  3. konkurrere om noe
    Eksempel
    • hundene sloss om maten
  4. arbeide hardt for å oppnå, endre eller forsvare noe
    Eksempel
    • de har slåss mot overmakten hele livet
  5. streve hardt for å klare seg;
    Eksempel
    • slåss med en sykdom
Artikkelside

sløsaktig

adjektiv

Betydning og bruk

som har det med å sløse;
Artikkelside

slokne, slukne

verb

Opphav

norrønt slokna

Betydning og bruk

  1. slutte å brenne eller lyse
    Eksempel
    • bålet har sloknet;
    • lampa sloknet
  2. Eksempel
    • stjernene sloknet
  3. miste sin glans
    Eksempel
    • øynene hennes sloknet;
    • smilet slokner i ansiktet
  4. i overført betydning: sovne
    Eksempel
    • jeg hadde sloknet fullt påkledd
  5. i overført betydning: slutte å leve;
    Eksempel
    • hunden sloknet i armene hans
  6. gå i stå;
    stanse
    Eksempel
    • motoren sloknet
Artikkelside

slokke, slukke

verb

Opphav

norrønt sløkkva

Betydning og bruk

  1. få til å slokne (1)
    Eksempel
    • slokke lyset;
    • hun slokker lampen;
    • de har slokket brannen;
    • de slokket bålet
  2. Eksempel
    • lykta slokker ikke ordentlig
  3. få til å forsvinne
    Eksempel
    • slokke et håp
  4. brukt som adjektiv: uten liv og glans
    Eksempel
    • blikket var tomt og slokket
  5. gjøre svakere eller mindre;
    gjøre slutt på;
    Eksempel
    • slokke tørsten;
    • prøve å slokke sine sorger med alkohol
Artikkelside

nytid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. i geologi: nyeste avsnitt i jordas utviklingshistorie som strekker seg fra 66 millioner år tilbake i tid til nå;
  2. i bestemt form: perioden etter middelalderen, fra omkring 1500 til vår tid;
    nyere eller moderne tid
    Eksempel
    • nytiden har gjort sitt inntog på bygdene
Artikkelside

amin

substantiv intetkjønn

Uttale

amiˊn

Opphav

av ammoniakk og -in (2

Betydning og bruk

i kjemi: nitrogenholdig, organisk base (2, 1) som har lignende egenskaper som ammoniakk
Artikkelside

adrenalin

substantiv intetkjønn

Uttale

adrenaliˊn

Opphav

av latin ad ‘til’ og renes ‘nyrer’; jamfør -in (2

Betydning og bruk

  1. hormon dannet i binyremargen som øker blodtrykket og mengden av blodsukker, og som har karsammentrekkende virkning
    Eksempel
    • være full av adrenalin og energi
  2. (legemiddel av) ekstrakt fra binyre eller produsert syntetisk
Artikkelside

trekke opp

Betydning og bruk

Se: trekke
  1. stramme fjæren i en mekanisme
    Eksempel
    • trekke opp klokka
  2. endre seg til det verre
    Eksempel
    • det trekker opp til uvær
  3. åpne flaske med en opptrekker
    Eksempel
    • trekke opp en flaske italiensk vin
  4. utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do;
    Eksempel
    • husk å trekke opp etter deg!
Artikkelside

trekke ned

Betydning og bruk

utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do;
Se: trekke
Eksempel
  • ungene glemmer stadig vekk å trekke ned
Artikkelside

tredjehånds

adjektiv

Betydning og bruk

som stammer fra en tredjepart (2;
som har gått via to mellomledd
Eksempel
  • sladder og tredjehånds opplysninger
Artikkelside

Nynorskordboka 6919 oppslagsord

slåst

verb

Opphav

opphavleg passiv av slå (2, med tyding ‘slå kvarandre’

Tyding og bruk

  1. slå og sparke kvarandre;
    vere i slagsmål;
    Døme
    • dei slåst så blodet renn
  2. vere med i eller føre krig
    Døme
    • amerikanske soldatar slost i Vietnam
  3. konkurrere om noko;
    kappast
    Døme
    • hundane slost om maten
  4. arbeide hardt for å oppnå, endre eller forsvare noko
    Døme
    • dei har slåst mot overmakta heile livet
  5. streve hardt for å klare seg;
    Døme
    • slåst med ein sjukdom
Artikkelside

opprikt uran

Tyding og bruk

uran med større innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, som mellom anna blir brukt som brensel i kjernereaktorar og til å framstille atomvåpen;
Sjå: uran
Døme
  • høgt opprikt uran;
  • ubåten har opprikt uran i reaktoren
Artikkelside

utarma uran

Tyding og bruk

uran som har mindre innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, og som er eit biprodukt av prosessen med å rike opp uran til kjernekraft eller atomvåpen;
Sjå: uran, utarma
Døme
  • utarma uran er mindre radioaktivt enn naturleg uran
Artikkelside

uran

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin, av planetnamnet Uranus, av gresk uranos ‘himmel’

Tyding og bruk

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;
kjemisk symbol U

Faste uttrykk

  • opprikt uran
    uran med større innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, som mellom anna blir brukt som brensel i kjernereaktorar og til å framstille atomvåpen
    • høgt opprikt uran;
    • ubåten har opprikt uran i reaktoren
  • utarma uran
    uran som har mindre innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, og som er eit biprodukt av prosessen med å rike opp uran til kjernekraft eller atomvåpen
    • utarma uran er mindre radioaktivt enn naturleg uran
Artikkelside

drype 1

drypa

verb

Opphav

jamfør norrønt drjúpa; samanheng med drope

Tyding og bruk

  1. falle i dropar
    Døme
    • blodet dryp frå det opne såret;
    • det dryp frå takrenna
  2. gje frå seg dropar
    Døme
    • klesvasken dryp;
    • krana på badet har drope i alle år
  3. kome i små mengder eller litt etter litt
    Døme
    • det begynte å drype inn gratulasjonar;
    • den siste tida har det drope fleire avsløringar frå boka
  4. oppstå fordelar som ein konsekvens av ei større hending eller liknande
    Døme
    • det dryp vel eit par fordelar på deg òg?
    • i tillegg vil pengane drype på andre lokale fotballklubbar
Artikkelside

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana i munnen
    Døme
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Døme
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Døme
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen
Artikkelside

verda står ikkje til påske

Tyding og bruk

brukt skjemtande om at ein er overraska;
Sjå: påske, verd
Døme
  • fint vêr i dag igjen! Verda står ikkje til påske!
  • har ho rydda rommet sitt? No står ikkje verda til påske
Artikkelside

påske

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt páskar; opphavleg frå hebraisk pesah

Tyding og bruk

  1. kristen høgtid til minne om Jesu død og oppstode
    Døme
    • påska kjem seint i år;
    • dei feirar påska heime i år;
    • ynskje god påske
  2. jødisk høgtid til minne om utgangen frå Egypt

Faste uttrykk

  • verda står ikkje til påske
    brukt skjemtande om at ein er overraska
    • fint vêr i dag igjen! Verda står ikkje til påske!
    • har ho rydda rommet sitt? No står ikkje verda til påske
Artikkelside

anløpshamn, anlaupshamn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hamn der skip har anløp
Artikkelside

anløp, anlaup

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

om skip: det å gå innom ei hamn
Døme
  • ferja har daglege anløp
Artikkelside
Side 1 av 692