Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
66 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

vid

adjektiv

Opphav

norrønt víðr

Betydning og bruk

  1. med stor bredde og utstrekning
    Eksempel
    • vide sletter;
    • vidt utsyn;
    • den store, vide verden;
    • være kjent i vide kretser;
    • buksa har blitt litt videre i livet
  2. som omfatter mye
    Eksempel
    • kultur er et vidt begrep;
    • en vid definisjon;
    • i ordets videste betydning
  3. brukt som adverb: langt
    Eksempel
    • reise vidt omkring;
    • være vidt bereist;
    • nå går det for vidt!
  4. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • ord med vidt forskjellig betydning

Faste uttrykk

  • i det vide og det brede
    svært omstendelig
    • diskutere en sak i det vide og det brede
  • på vidt gap
    helt åpen;
    vidåpen
    • sette døra på vidt gap;
    • stå med munnen på vidt gap
Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • munnen står ikke
    snakker hele tiden
    • munnen stod ikke på barnet hele kvelden
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside

på vidt gap

Betydning og bruk

helt åpen;
vidåpen;
Se: gap, vid
Eksempel
  • sette døra på vidt gap;
  • stå med munnen på vidt gap
Artikkelside

i løvegapet

Betydning og bruk

på et farlig sted eller i en ubehagelig situasjon;
Eksempel
  • de oppdaget ikke fienden og gikk dermed rett i løvegapet
Artikkelside

slå opp latterdøra

Betydning og bruk

sette i å le (med munnen på vidt gap);
Artikkelside

løvegap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gap (2, 1) på en løve

Faste uttrykk

  • i løvegapet
    på et farlig sted eller i en ubehagelig situasjon;
    i løvens gap
    • de oppdaget ikke fienden og gikk dermed rett i løvegapet
Artikkelside

port

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt port, av mellomnorsk portr; av latin porta ‘dør’

Betydning og bruk

  1. åpning for gjennomgang eller gjennomkjøring
    Eksempel
    • lastebilen rygget inn gjennom porten;
    • følg meg til porten
  2. Eksempel
    • inngang i porten
  3. lukke for portåpning;
    Eksempel
    • skipet har port for og akter;
    • porten står på vidt gap;
    • slusene har fått nye porter
  4. to stenger som markerer hvor en slalåmløype går;
    Eksempel
    • slalåmløperen rev to porter

Faste uttrykk

  • sette på porten
    kaste ut, gi avskjed (fra arbeidsplass)
    • mange fryktet å bli satt på porten
Artikkelside

løve

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk Löwe, fra latin leo; av gresk leon

Betydning og bruk

  1. stort kattedyr med gulbrun pels;
    Panthera leo
    Eksempel
    • løvene på de afrikanske savannene;
    • kjempe som en løve
  2. bilde eller figur av løve (1), ofte brukt som symbol på makt eller nasjon
    Eksempel
    • kongeflagget har rød bunn med den norske løve i midten
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person som utmerker seg for eksempel med å være sosialt midtpunkt eller føre seg elegant
  4. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Løven (mellom 23. juli og 22. august)
    Eksempel
    • de fleste løver er kreative og dramatiske

Faste uttrykk

  • i løvens gap
    på et farlig sted eller i en ubehagelig situasjon;
    i løvegapet
  • i løvens hule
    på et sted der en lett kan bli utsatt for angrep;
    i løvehulen
  • opp som en løve og ned som en skinnfell
    med selvsikker og energisk holdning på forhånd, men feig eller kraftløs når det virkelig gjelder
Artikkelside

latterdør

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Faste uttrykk

  • slå opp latterdøra
    sette i å le (med munnen på vidt gap)
Artikkelside

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Betydning og bruk

  1. munn på dyr eller menneske;
    trut
    Eksempel
    • hunden kom mot dem med fråden om kjeften;
    • ha kjeften full av mat;
    • få seg en på kjeften
  2. munn som taleorgan;
    Eksempel
    • stoppe kjeften på noen;
    • ikke tore åpne kjeften
  3. skjenn, kjefting
    Eksempel
    • bruke kjeft;
    • få kjeft
  4. fremste del på grave- eller griperedskap;
    vid åpning;
    gap
    Eksempel
    • den svære kjeften på gravemaskinen;
    • kjeften på en tang
  5. egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

  • ha det i kjeften
    være god til å prate, men ikke til å handle
  • holde kjeft
    tie, slutte å snakke;
    ikke fortelle
    • hold kjeft!
  • ikke en kjeft
    ikke noen;
    ingen
    • det var ikke en kjeft å se
  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
Artikkelside

Nynorskordboka 40 oppslagsord

vid 2

adjektiv

Opphav

norrønt víðr

Tyding og bruk

  1. med stor breidd og utstrekning
    Døme
    • ei vid slette;
    • vidt utsyn;
    • den store, vide verda;
    • vere kjend i vide krinsar;
    • bukselinninga har vorte vidare i livet
  2. som omfattar mykje
    Døme
    • kultur er eit vidt omgrep;
    • ein vid definisjon;
    • forstå noko i vidaste meining
  3. brukt som adverb: langt
    Døme
    • reise vidt omkring;
    • gå for vidt med krava
  4. brukt som forsterkande adverb: særs
    Døme
    • på vidt forskjellige måtar

Faste uttrykk

  • i det vide og det breie
    svært omstendeleg
    • ho la ut i det vide og det breie
  • på vidt gap
    heilt open;
    vidopen
    • setje døra på vidt gap;
    • med kjeften på vidt gap
Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside

fråstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fråstanden mellom husa er ti meter;
    • stå i høveleg fråstand frå bålet;
    • sjå noko på lang fråstand;
    • på fråstand ser det fint ut
  2. i overført tyding: stort skilje;
    Døme
    • det er stor fråstand mellom partane

Faste uttrykk

Artikkelside

glup 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med glop og gløyp

Tyding og bruk

  2. svelg, gap
Artikkelside

gjel 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gil; samanheng med geil (1 og gine

Tyding og bruk

  1. (trong, djup) kløft i berg eller fjell
    Døme
    • eit stygt gjel;
    • gjela vart laga under sist istid
  2. i overført tyding: skilje (1;
    Døme
    • det er eit gjel mellom meiningane deira
Artikkelside

skiftenøkkel, skiftenykel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skrunøkkel med gap som kan stillast etter storleiken på skruen eller mutteren
Artikkelside

løvegap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gap (2, 1) på ei løve

Faste uttrykk

  • i løvegapet
    på ein farleg stad eller i ein vanskelig og lei situasjon
    • ministeren vågde seg inn i løvegapet
Artikkelside

ubedd, ubeden

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bedd eller invitert
    Døme
    • ein ubedd gjest
    • brukt som adverb:
      • møte ubedd opp i bryllaupet
  2. som ikkje er venta
    Døme
    • eit ubedd besøk
    • brukt som adverb:
      • gjere noko ubedd

Faste uttrykk

  • ubedne gjester
    folk som tek seg ulovleg inn ein stad, særleg for å stele
    • døra stod på vidt gap, ubedne gjester har truleg vore på ferde
Artikkelside

port

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt port, av mellomnorsk portr; av latin porta ‘dør’

Tyding og bruk

  1. opning for gjennomgang eller gjennomkøyring
    Døme
    • vi gjekk gjennom porten til gravlunden
  2. Døme
    • inngang i porten
  3. stenge for portopning;
    Døme
    • porten står på vidt gap;
    • skipet har port akter
  4. to stenger som markerer kor ei slalåmløype går;

Faste uttrykk

  • setje på porten
    kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
    • arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
Artikkelside

latterdør

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

  • slå opp latterdøra
    setje i å le (med munnen på vidt gap)
Artikkelside