Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

-kle

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tøystykke der førsteleddet nevner type eller bruk;
jamfør klede (1, 2);
i ord som forkle (1, tørkle og åkle
Artikkelside

formumme seg

Betydning og bruk

maskere eller forkle seg;
Artikkelside

travestere

verb

Opphav

fra fransk og, italiensk, av latin trans- og vestire ‘kle’; jamfør trans- egentlig ‘forkle’ (II)

Betydning og bruk

litt. gi et høytstående emne tilsiktet komisk form
Artikkelside

smekke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. redskap til å slå med, særlig i sammensetningen
    Eksempel
    • fluesmekke
  2. søleklut til å feste under haken på småbarn
  3. klaff, overstykke på forkle eller overall
Artikkelside

formumme

verb

Opphav

fra tysk ‘gjøre utydelig, tilsløre’, sisteleddet beslektet med mumle; av for- (2

Betydning og bruk

gjøre ugjenkjennelig
  • brukt som adjektiv
    • en formummet skikkelse

Faste uttrykk

  • formumme seg
    maskere eller forkle seg
Artikkelside

forkledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å kle (seg) ut eller maskere;
    jamfør forkle (2
    Eksempel
    • feire karneval med forkledning og sang
  2. drakt som en er forkledd i
    Eksempel
    • en raner i forkledning
Artikkelside

forkle 2

verb

Opphav

av for- (2 og kle

Betydning og bruk

kle ut, maskere
Eksempel
  • forkle seg
  • brukt som adjektiv
    • være forkledd som cowboy
Artikkelside

forkle 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

  1. klesplagg til å ha på framsiden av kroppen, utenpå de andre klærne, som vern mot søl og slitasje
    Eksempel
    • slakteren har på seg et stort, hvitt forkle;
    • knytte forkleet rundt livet
  2. i overført betydning: anstand (2)
    Eksempel
    • være forkle for noen
Artikkelside

fangskinn

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør skinn (1

Betydning og bruk

forkle av skinn som visse håndverkere bruker
Artikkelside

ermeforkle

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kjolelignende forkle (1, 1) med ermer
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

-kle, -klede

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tøystykke der førsteleddet nemner slag eller bruk;
jamfør klede (2;
i ord som forkle (1, handkle og åkle
Artikkelside

hardangersaum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvitsaum med geometriske mønster som har tradisjon i Hardanger
Døme
  • eit forkle i hardangersaum
Artikkelside

smekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

av smekke (2

Tyding og bruk

  1. reiskap til å slå, smekke med
    Døme
    • flugesmekke
  2. klut som småbarn har på bringa når dei et, og som skal spare kleda for søl
    Døme
    • bruke tutekopp og smekke
  3. klaff, overstykke på forkle eller overall
Artikkelside

forkleding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kle (seg) ut eller maskere;
jamfør forkle (2
Døme
  • dagen gjekk med til forkleding, leik og song
Artikkelside

forkle 2, forklede

forkleda

verb

Opphav

av for- (2 og kle

Tyding og bruk

kle ut, maskere
Døme
  • forkle seg
  • brukt som adjektiv
    • vere forkledd som cowboy
Artikkelside

forkle 1, forklede 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av for- (1

Tyding og bruk

  1. kledeplagg til å ha på framsida av kroppen, utanpå dei andre kleda, som vern mot søl og slitasje
    Døme
    • bruke forkle når ein lagar mat;
    • stryke forkleet til bunaden
  2. i overført tyding: anstand (2)
    Døme
    • vere forkle for nokon
Artikkelside

fangskinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør skinn

Tyding og bruk

forkle av skinn som visse handverkarar bruker
Artikkelside

ermeforkle, ermeforklede

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjoleliknande forkle (1, 1) med ermar
Artikkelside

blyforkle, blyforklede

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

blyhaldig forkle som vernar mot røntgenstrålar
Artikkelside

anstand

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. vørdeleg framferd
  2. (eldre) person som skal passe på at andre (ungdomen) fer sømeleg åt;
    Døme
    • ha med seg anstand
Artikkelside
Side 1 av 2