Bokmålsordboka
travestere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å travestere | travesterer | travesterte | har travestert | travester! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| travestert + substantiv | travestert + substantiv | den/det travesterte + substantiv | travesterte + substantiv | travesterende |
Opphav
fra fransk og, italiensk, av latin trans- og vestire ‘kle’; jamfør trans- egentlig ‘forkle’ (II)Betydning og bruk
litt. gi et høytstående emne tilsiktet komisk form