Bokmålsordboka
smekke 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en smekke | smekken | smekker | smekkene |
| hunkjønn | ei/en smekke | smekka | ||
Opphav
av smekke (2Betydning og bruk
- redskap til å slå med;jamfør fluesmekke
- klut til å feste under haka når en spiser
Eksempel
- ungen har smekke på
- klaff (1, 4) på forkle eller overall