Artikkelside

Bokmålsordboka

formumme

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å formummeformummerformummahar formummaformum!
formummethar formummet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
formumma + substantivformumma + substantivden/det formumma + substantivformumma + substantivformummende
formummet + substantivformummet + substantivden/det formummede + substantivformummede + substantiv
den/det formummete + substantivformummete + substantiv

Opphav

fra tysk ‘gjøre utydelig, tilsløre’, sisteleddet beslektet med mumle; av for- (2

Betydning og bruk

gjøre ugjenkjennelig
  • brukt som adjektiv
    • en formummet skikkelse

Faste uttrykk

  • formumme seg
    maskere eller forkle seg