Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

føye 2

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fuge (3

Betydning og bruk

  1. sette sammen, forme
    Eksempel
    • føye delene sammen;
    • klærne føyer seg etter kroppen
  2. gi etter for;
    la noen få viljen sin
    Eksempel
    • de føyde henne i alt;
    • han må alltid føye seg

Faste uttrykk

  • føye til
    legge til
    • føye til et ord

føye 1

substantiv ubøyelig

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fuge (2

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • falle til føye
    gi etter
  • med føye
    med god grunn

tetningslist

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

list til å tette en fuge eller sprekk (i dør, vindu eller lignende);
Eksempel
  • selvklebende tetningslister

su 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt súð

Betydning og bruk

fuge i båtside eller vegg der et bord ligger litt over kanten på et annet

stokkefar

substantiv intetkjønn

Opphav

av far (2

Betydning og bruk

fuge, kløft mellom to stokker i tømret hus
Eksempel
  • stappe mose i stokkefarene

eksposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • eksposisjonen av fotografiet
  2. det å utsette eller utsettes for påvirkning fra ytre forhold;
    Eksempel
    • instrumenter for å måle eksposisjon for stråling;
    • reising fører til økt eksposisjon for tarmbakterier
  3. innledende del av drama eller annen litteratur, der en gjør greie for utgangspunktet for handlingen
    Eksempel
    • romanen åpner med en kort eksposisjon
  4. første del av en sats i sonateform eller i en fuge (1
    Eksempel
    • lytte til eksposisjonen

fugejern

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

redskap til å fuge (3, 1) med

fugemasse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elastisk materiale brukt til å fuge (3, 1) med

fuge 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med føye (2

Betydning og bruk

mellomrom eller skøyt mellom to elementer av en konstruksjon, for eksempel stykker av stein eller tre
Eksempel
  • fugene mellom flisene;
  • de oppdaget en sprekk i en fuge i taket

mosefar

substantiv intetkjønn

Opphav

av mose (1 og far (2

Betydning og bruk

fuge mellom stokker i en tømmervegg, opprinnelig tettet med mose

Nynorskordboka 14 oppslagsord

føye

føya

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fuge (3

Tyding og bruk

  1. forme, setje saman, leggje attåt
    Døme
    • føye delane i hop;
    • kleda føyer seg etter kroppen
  2. gje etter for;
    la nokon få viljen sin
    Døme
    • dei lyt føye han i alt;
    • den får føye seg som har vitet

Faste uttrykk

  • føye til
    setje attåt, leggje til
    • føye til ein merknad

tetningslist

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

list til å tette ei fuge eller ein sprekk (i dør, vindauge eller liknande)
Døme
  • tetningslistene rundt vindauga

su 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt súð

Tyding og bruk

fuge i vegg eller båtside der eit bord ligg litt over kanten på eit anna

eksposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av eksponere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein eksposisjon av eit kjent kunstverk
  2. det å utsetje eller bli utsett for påverknad frå ytre forhold;
    Døme
    • eksposisjon for kreftframkallande stoff;
    • eksposisjon for sol
  3. innleiande del av drama eller annan litteratur, der ein greier ut om utgangspunktet for handlinga
    Døme
    • boka byrjar med ein detaljert eksposisjon
  4. første del av ein sats i sonateform eller i ein fuge (2
    Døme
    • ein sonate består normalt av eksposisjon, gjennomføring og reprise

fals 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Falz; jamfør false

Tyding og bruk

  1. innskoren eller bøygd kant på papir, plate eller liknande (særleg der noko skal skøytast)
  2. spor eller innsnitt der noko skal høve inn;
    Døme
    • vindauget passa nøyaktig inn i falsen

faut, faute

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med fate

Tyding og bruk

  1. fuge, spor, gjenge
  2. særleg i fleirtal: system;
    Døme
    • kome i fautene;
    • få noko i fauter

nat

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘saum, samanskøyting’; samanheng med nål

Tyding og bruk

  1. fuge særleg mellom borda eller plankane i eit dekk eller ei skipsside
    Døme
    • båten var gisen i natane
  2. saum over eit segl

fugejern, fugejarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

reiskap til å fuge (3, 1) med

tettingslist

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

list til å tette fuge, sprekk eller mellomrom med

stokkefar

substantiv inkjekjønn

Opphav

av far (2

Tyding og bruk

fuge mellom to stokkar i eit tømra hus
Døme
  • stappe mose i alle stokkefara