Bokmålsordboka
fuge 1, fuga
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fuga | fugaen | fugaer | fugaene |
| en fuge | fugen | fuger | fugene |
Opphav
italiensk; latin fuga ‘flukt’Betydning og bruk
komposisjon der de forskjellige stemmene tar opp og varierer temaet etter bestemte regler
Eksempel
- en fuge av Bach