Artikkelside

Bokmålsordboka

fuge 1, fuga

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en fugafugaenfugaerfugaene
en fugefugenfugerfugene

Opphav

italiensk; latin fuga ‘flukt’

Betydning og bruk

komposisjon der de forskjellige stemmene tar opp og varierer temaet etter bestemte regler
Eksempel
  • en fuge av Bach