Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
113 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

generativ grammatikk

Betydning og bruk

i språkvitenskap: teori som vil skildre den iboende grammatiske kunnskapen mennesker har, og forklare hvilke syntaktiske strukturer en kan generere i et språk;
Artikkelside

generativ

adjektiv

Opphav

fra latin; av generere

Betydning og bruk

  1. som gjelder forplantning
    Eksempel
    • generativ formering
  2. med skapende kraft eller egenskaper
    Eksempel
    • generative kunstneriske prosesser

Faste uttrykk

  • generativ grammatikk
    i språkvitenskap: teori som vil skildre den iboende grammatiske kunnskapen mennesker har, og forklare hvilke syntaktiske strukturer en kan generere i et språk
  • generativ kunstig intelligens
    teknikk innen maskinlæring der en eksponerer en datamodell (2) på et stort materiale (for eksempel tekst eller bilder) og målet er at datamodellen kan generere data som etterligner materialet den er trent på
    • teksten er laget ved hjelp av generativ kunstig intelligens
Artikkelside

tolke

verb

Opphav

norrønt tulka, lavtysk tolken

Betydning og bruk

  1. oversette muntlig
    Eksempel
    • tolke til samisk;
    • pasienten trenger noen som tolker for ham
  2. forklare eller utlegge innholdet eller betydningen av;
    forklare
    Eksempel
    • tolke dikt
  3. forstå betydning eller innhold;
    Eksempel
    • hvordan skal jeg tolke dette?
    • en tale som kan tolkes i mange retninger
  4. gi uttrykk for;
    Eksempel
    • hun tolket Brahms’ romanser med stor innlevelse;
    • tolke sine følelser
Artikkelside

greie 3

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og beslektet med re (2

Betydning og bruk

  1. få i orden;
    Eksempel
    • greie garn;
    • greie med noe
  2. være i stand til;
    klare, mestre, orke
    Eksempel
    • jeg greier det ikke;
    • jeg greier ikke mer mat;
    • greie eksamen;
    • spissen greide ikke å få ballen i mål
  3. gjøre opp;
    betale
    Eksempel
    • greie avdragene sine
  4. Eksempel
    • greie på hesten

Faste uttrykk

  • greie opp i
    ordne opp i;
    takle, løse
    • de må selv greie opp i konfliktene
  • greie seg
    1. være nok
      • takk, det greier seg;
      • vi sender blomster og konfekt, det får greie seg
    2. klare seg
      • greie seg godt;
      • de greier seg selv;
      • hun ville greid seg uten deg;
      • legen har håp om at han vil greie seg
  • greie ut
    gjøre sak eller emne forståelig;
    utrede (1)
    • greie ut en sak
  • greie ut om
    legge ut om;
    forklare
    • greie ut om kostnadene
Artikkelside

formidle

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og middel (1

Betydning og bruk

  1. være mellomledd for;
    hjelpe til å skje;
    Eksempel
    • formidle arbeid;
    • de ble tatt i å formidle falske pass;
    • byrået har formidlet arbeidskraft i en årrekke
    • brukt som adjektiv
      • ha en formidlende rolle;
      • et formidlende organ
  2. dele videre kunnskap eller informasjon;
    forklare noe for andre på en pedagogisk måte;
    Eksempel
    • formidle budskapet på en god måte
Artikkelside

legge ut om

Betydning og bruk

berette, forklare (i det vide og det brede);
Se: legge
Artikkelside

teskje, teskei

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. liten skje, for eksempel til å røre i te eller kaffe med
  2. brukt som målenhet i matlaging: 5 ml;
    forkortet ts
    Eksempel
    • en teskje salt
  3. mengde som går i en teskje
    Eksempel
    • en liten teskje rømme
  4. i overført betydning: liten mengde;
    Eksempel
    • historien inneholdt en teskje humor mellom alt alvoret

Faste uttrykk

  • få inn med teskje
    måtte bli forklart noe svært utførlig for å forstå
  • gi inn med teskje
    måtte forklare noe svært utførlig for å bli forstått
Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside

forklarlig

adjektiv

Betydning og bruk

som lar seg forklare;
til forskjell fra uforklarlig
Eksempel
  • et forklarlig fenomen;
  • av lett forklarlige grunner
Artikkelside

tolkningskunst, tolkingskunst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å forklare ytringer og påstander
  2. det å bortforklare noe
  3. måte å tolke og framføre en komposisjon
    Eksempel
    • artisten bød på stor tolkningskunst
Artikkelside

Nynorskordboka 55 oppslagsord

generativ grammatikk

Tyding og bruk

i språkvitskap: teori som vil skildre den ibuande grammatiske kunnskapen menneske har, og forklare kva for syntaktiske strukturar ein kan generere i eit språk;
Sjå: generativ
Artikkelside

generativ

adjektiv

Opphav

frå latin; av generere

Tyding og bruk

  1. som gjeld forplanting
    Døme
    • generativ formeiring
  2. med skapande kraft eller eigenskapar
    Døme
    • generative kunstnariske prosessar

Faste uttrykk

  • generativ grammatikk
    i språkvitskap: teori som vil skildre den ibuande grammatiske kunnskapen menneske har, og forklare kva for syntaktiske strukturar ein kan generere i eit språk
  • generativ kunstig intelligens
    teknikk innan maskinlæring der ein eksponerer ein datamodell (2) på eit stort materiale (til dømes av tekst eller bilete) og målet er at datamodellen kan generere data som etterliknar materialet han er trent på
    • biletet er laga med generativ kunstig intelligens
Artikkelside

tolke

tolka

verb

Opphav

norrønt tulka; lågtysk tolken

Tyding og bruk

  1. omsetje munnleg
    Døme
    • tolke til samisk;
    • pasienten treng nokon som tolkar for han
  2. gjere forståeleg meininga eller innhaldet av;
    greie ut;
    forklare
    Døme
    • tolke dikt
  3. forstå meining eller innhald;
    Døme
    • korleis skal eg tolke dette?
    • talen vart tolka som støtte til framlegget
  4. målbere, gje uttrykk for;
    Døme
    • ho tolka Grieg vakkert;
    • tolke kjenslene sine;
    • tolke ei teaterrolle
Artikkelside

formidle

formidla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og middel (1

Tyding og bruk

  1. vere mellomledd for;
    hjelpe til å skje;
    Døme
    • ei nettside som formidlar musikk;
    • formidle kontakt
  2. dele vidare kunnskap eller informajon;
    forklare noko på ein pedagogisk måte;
    Døme
    • formidle ei historie
Artikkelside

teskei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. lita skei, til dømes til å røre i te eller kaffi med
  2. brukt som måleining i matlaging: 5 ml;
    forkorta ts
    Døme
    • ei teskei salt
  3. mengd som rømmest i ei teskei
    Døme
    • ei lita teskei med rømme
  4. i overført tyding: lita mengd;
    Døme
    • saka løyste seg med ei teskei diplomati

Faste uttrykk

  • få inn med teskei
    måtte bli forklart noko svært utførleg for å forstå
  • gje inn med teskei
    måtte forklare noko på ein nøyen og omstendeleg måte
Artikkelside

tolkingskunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forklare ytringar og påstandar
  2. det å bortforklare noko
    Døme
    • forvirre med tolkingskunstane sine
  3. måte å tolke og framføre ein komposisjon
    Døme
    • tolkingskunst på høgt musikalsk nivå
Artikkelside

utdjuping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å utdjupe;
det å forklare noko meir detaljert
Artikkelside

utdjupe

utdjupa

verb

Tyding og bruk

forklare eller skildre nøyare;
gjere meir detaljert
Døme
  • utdjupe synet sitt;
  • ho utdjupa hovudargumentet
  • brukt som adjektiv:
    • kome med eit utdjupande svar
Artikkelside

tips 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk tip

Tyding og bruk

  1. informasjon som kan løyse eller forklare noko;
    Døme
    • eit anonymt tips;
    • eg treng eit godt tips
  2. gissing om det mest sannsynlege utfallet i ein konkurranse
    Døme
    • har du eit tips til utfallet?
Artikkelside

teppe 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tapit, gjennom lågtysk tappet eller teppet, av latin tapetum; jamfør tapet

Tyding og bruk

  1. stykke av vove eller knytt stoff
    Døme
    • persisk teppe;
    • krype inn under eit varmt teppe;
    • heildekkjande teppe;
    • katten sov på teppet sitt
  2. dekke som heng ned framfor eller bak scena i eit teater eller liknande;
    Døme
    • teppet går opp;
    • teppet fell
  3. mjukt dekke som minner om eit teppe (1, 1)
    Døme
    • sola låg som eit mildt teppe over landskapet

Faste uttrykk

  • feie noko under teppet
    skyve problem eller liknande unna
  • kalle inn på teppet
    be underordna kome og forklare seg
Artikkelside