Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 181 oppslagsord

ukontrollert

adjektiv

Betydning og bruk

uten (offentlig) kontroll;
som det ikke blir ført tilsyn med;
som ikke er nærmere undersøkt
Eksempel
- ukontrollert fiske;
- ukontrollerte påstander
som er kommet ut av kontroll
Eksempel
- en ukontrollert utblåsing av olje
som en ikke har kontroll over;
ubehersket
Eksempel
- ukontrollert sinne;
- ukontrollerte bevegelser

Artikkelside

til 2

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
Eksempel
- jeg kjørte til byen;
- vi skal reise til Tromsø;
- du må gå til tannlegen;
- jeg skal følge deg til døra;
- de dro fra sted til sted;
- hun spilte ballen til keeperen
- brukt som adverb:
  publikum strømmet til;
  mange kom til for å hjelpe
brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
Eksempel
- du må ta av til venstre;
- jeg våknet til en ny dag;
- hun snudde ryggen til meg;
- han nikket til naboen;
- huset har utsikt til sjøen;
- vi stod ansikt til ansikt
brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
Eksempel
- hun kommer til å bli til noe stort;
- de så tegn til bedring;
- trollet ble til stein
- brukt som adverb:
  pasienten friskner til;
  dammen fryser til
brukt for å uttrykke tilstand
Eksempel
- de står til rådighet;
- huset er til leie;
- mange var til stede
- brukt som adverb:
  butikken holder til i sentrum;
  hvordan står det til med dere?
brukt for å uttrykke et intervall
Eksempel
- krigen varte fra 1940 til 1945;
- hun jobber fra ni til fem;
- vinden vekslet fra frisk bris til liten kuling;
- turen tar to til tre timer;
- barna er fra seks til åtte år
brukt for å uttrykke grense for noe
Eksempel
- tomta strekker seg ned til vannkanten;
- jeg stod i vann til knærne;
- summen er avgrenset oppover til kr 70 000;
- vi lovet å elske og ære hverandre til døden skiller oss at
brukt om tid og tidspunkt
Eksempel
- alt til sin tid;
- de begynner på skolen til høsten;
- jeg er ferdig til 17. mai;
- skal vi møtes i morgen til samme tid?
- jeg forstår meg ikke på ungdommen nå til dags;
- slik har det vært til alle tider
brukt for å uttrykke formål
Eksempel
- studentene leste til eksamen;
- han har fått en bok til gjennomsyn;
- dette er et redskap til å grave med;
- det ringte inn til skoletimen;
- vi kledde oss til fest;
- jeg har til hensikt å dra tidlig;
- jeg prøvde å utnytte situasjonen til egen fordel
brukt for å uttrykke evne eller mulighet
Eksempel
- denne døra er til å låse;
- snart er han i stand til å sykle alene;
- heldigvis hadde hun mot til å si ifra
brukt for å uttrykke årsak
Eksempel
- han hadde god grunn til å gråte;
- slurv var årsaken til ulykken;
- hun var til stor glede for foreldrene
brukt for å uttrykke forbindelse
Eksempel
- du hører til hos oss;
- han knyttet seg til stefaren;
- hun er veldig bundet til bestemoren;
- de tar gjerne en dram til maten;
- det ligger til slekta
brukt for å uttrykke sammenligning
Eksempel
- du er for liten til å være oppe så lenge;
- maten er for god til å kastes;
- han er flink til å være nybegynner
brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
Eksempel
- har du nøkkel til kontoret?
- han er far til to;
- det er hunden til naboen
brukt i en del i faste uttrykk med genitiv
Eksempel
- det er på tide å gå til sengs;
- vi satt lenge til bords;
- i påsken skal vi til fjells;
- vi klarer ikke å gjøre alle til lags;
- de har bare maskinen til låns;
- hytta er til salgs;
- kjøretøyet gikk like godt både til lands og til vanns;
- dette får vi ha til gode;
- heldigvis kom brillene mine til rette

Faste uttrykk

få til
greie, lykkes med, oppnå
slippe til
få plass;
få være med
han slipper ikke til på kjøkkenet
slumpe til
hende tilfeldig
selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
slå til
1. gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
3. hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
5. akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
6. gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
vise til
peke på;
oppgi (som kilde eller lignende)
jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
de kunne vise til svært gode resultater;
han viser til Fønhus’ bøker
være til
finnes, eksistere;
forekomme
reglene er til for å følges;
bøkene er bare til pynt;
gleden over bare å være til

Artikkelside

vadbåt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

båt til å fiske med vad ( fra;

notbåt

Artikkelside

vadestøvel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mest i flertall: støvler med skaft som går opp til skrittet

Eksempel

vadestøvlene lot henne stå midt i elva og fiske

Artikkelside

rik

adjektiv

Opphav

norrønt ríkr, opprinnelig ‘mektig’

Betydning og bruk

som eier mye, som har rikelig av noe
Eksempel
- en rik og mektig mann;
- rike land;
- landet er rikt på vannkraft;
- rike oljefunn;
- jeg tror jeg er den av oss som har rikest fantasi;
- bli en erfaring rikere
- brukt som substantiv:
  gi skattelette til de rike
som gir god avkastning
Eksempel
- en rik frukthøst;
- et rikt fiske
som inneholder mye av noe
Eksempel
- kålrot er rik på C-vitaminer
som inneholder mye forskjellig;
mangeartet
Eksempel
- en rik fauna;
- leve et rikt liv

Faste uttrykk

rik onkel
person, bedrift eller lignende som bidrar til å styrke økonomien
de trenger en rik onkel for å utvikle byen
smuler fra de rikes bord
det som blir til overs etter dem som har mye

Artikkelside

vegn

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

kanskje beslektet med norrønt vega ‘drepe’

Betydning og bruk

fangstredskap til fiske

Eksempel

holde både båt og vegn

Artikkelside

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Betydning og bruk

drive fram et fartøy til vanns med årer;
skysse eller frakte i robåt
Eksempel
- ro en båt;
- ro over fjorden;
- ro turister over vannet
drive fiske med robåt eller annen fiskebåt
Eksempel
- han ror i Stamsund
gjøre bevegelser som ligner på det å ro (4, 1)
Eksempel
- endene rodde ute på sundet;
- en ørn rodde gjennom lufta
prøve å snakke seg bort fra et ubehagelig tema;
bortforklare
Eksempel
- politikerne rodde for harde livet

Faste uttrykk

ro fiske
drive fiske med robåt
han likte best å ro fiske med faren
ro i land
få i stand til slutt, etter en viss innsats
bedriften prøver å ro i land avtalen;
fotballaget rodde seieren trygt i land
ro seg i land
komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
ro seg ut
begynne med noe som en ikke makter;
gå over streken
snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger
ro seg ut av
komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
de har lenge forsøkt å ro seg ut av problemene

Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk vri

Betydning og bruk

om person, stat eller styre: som har eller gir fulle politiske rettigheter
Eksempel
- frie borgere;
- ha en fri forfatning;
- den frie verden;
- frie valg;
- et av verdens frieste land
politisk selvstyrt;
uavhengig
Eksempel
- et fritt land;
- et fritt folk;
- den frie presse
vernet av loven;
trygg for angrep
Eksempel
- få fritt leide
ikke i fangenskap eller innesperret
- brukt som adverb
  bli satt fri;
  slipp fangene fri
uten stengsel eller hinder (for ferdsel, bevegelse, sikt eller lignende)
Eksempel
- fritt armslag;
- fritt farvann;
- fri bane;
- få fritt løp;
- i Guds frie natur
- brukt som adverb
  kunne puste fritt;
  gården ligger høyt og fritt til
ikke kontrollert eller regulert (av det offentlige);
tillatt for alle;
allmenn, åpen
Eksempel
- fri konkurranse;
- det frie marked;
- fri adgang;
- fritt fiske;
- ordet er fritt;
- få en friere stilling
ikke strengt bundet til regler, mønster, forbilder eller lignende;
selvstendig, fordomsfri
Eksempel
- fri rytme;
- fri oppdragelse;
- et fritt studium;
- fri kjærlighet;
- fri fantasi
- brukt som adverb
  fritt oversatt fra tysk
upåvirket av andre hensyn;
uavhengig, upåvirket
Eksempel
- av fri vilje;
- ha fritt valg;
- handle på fritt grunnlag
- brukt som adverb
  stå fritt til å velge;
  stille noen fritt;
  utvikle seg fritt
uten særlig tvang, restriksjoner eller lignende
Eksempel
- leve et fritt liv
- brukt som adverb
  ha det fritt på jobben
løsrevet fra bånd, plikter, ansvar og lignende
Eksempel
- kjenne seg fri som fuglen;
- være fri og frank
trygg, åpen og direkte;
frimodig, beintfram (1)
Eksempel
- føre et fritt språk;
- ha et fritt blikk på noe;
- være fri av seg;
- får jeg være så fri å …
- brukt som adverb
  snakke fritt ut
som har (midlertidig) fritak fra arbeid, skole eller andre plikter;
fritatt, unntatt
Eksempel
- ta seg fri;
- be seg fri;
- ha fri fra jobben;
- slippe fri fra militæret
spart for;
kvitt (2
Eksempel
- fri for angst;
- være fri for bekymringer;
- bli fri forkjølelsen
ikke skyldig eller innblandet;
jamfør frikjenne
Eksempel
- dømme noen fri
som er uten;
tom (2, 1)
Eksempel
- det er fritt for mus;
- veien er fri for snø
- - alkoholfri
  - feberfri
  - feilfri
  - isfri
brukt som etterledd i sammensetninger: uten fare for;
sikker, trygg
- - dirkefri
  - frostfri
  - rustfri
gratis
Eksempel
- ha fri telefon;
- fri rettshjelp;
- fri kost og losji
- brukt som adverb
  få pakken fritt tilsendt
i fysikk og kjemi: som ikke er bundet til noe, ikke inngår i en forbindelse
Eksempel
- fri energi;
- frie elektroner

Faste uttrykk

det er ikke fritt for
en kan ikke nekte for
det var ikke fritt for at han felte en tåre
frie hender
full handlingsfrihet
de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
fritt fall
1. fall som ikke blir hindret av mekanisk motstand
2. rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller lignende
  oljeprisen er i fritt fall
gå fri
slippe straff;
slippe unna
ha ryggen fri
1. være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
2. være sikret mot fysisk angrep bakfra
i det fri
utendørs
piknik i det fri
ikke være fri for
måtte erkjenne at noen er eller gjør det som er nevnt
han er ikke fri for å stjele

Artikkelside

vann 1, vatn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vatn, beslektet med våt

Betydning og bruk

klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen
Eksempel
- den kjemiske formelen for vann er H₂O
vann (1, 1) i mer eller mindre ren tilstand
Eksempel
- drikke et glass vann;
- du kan drikke vannet fra springen;
- fylle opp vann i badekaret
- - boblevann
  - kildevann
  - oppvaskvann
samling av vann (1, 2) i naturen
Eksempel
- det er mye vann i elva;
- vannet skvulpet mot skroget;
- vi må sette båten på vannet;
- det er 20 °C i vannet
- - ferskvann
  - flomvann
  - grunnvann
  - saltvann
vannflate
Eksempel
- svømme under vannet
mindre innsjø
Eksempel
- landskapet er fullt av bekker og små vann;
- turfølget slo leir ved et lite vann;
- de stoppet ved flere av vannene langs stien
- - fiskevann
  - fjellvann
  - småvann
kroppsvæske som ligner vann (1, 1)
Eksempel
- vannet er gått;
- ha vann i kneet

Faste uttrykk

blod er tykkere enn vann
slektskap betyr mer enn vennskap
bløtt vann
kalkfattig vann;
mykt vann
bære vann i såld
drive med noe nytteløst
fiske i rørt vann
utnytte en forvirret situasjon til egen fordel
få vann på mølla
få stadfestet meningen sin og derfor kunne hevde den enda ivrigere enn før;
bli ivrig
kritikerne fikk vann på mølla etter tapet
gå for lut og kaldt vann
få for lite stell og omsorg
ungene gikk for lut og kaldt vann
gå gjennom ild og vann
ikke sky noe for å hjelpe
han ville gå gjennom ild og vann for henne
gå i vannet
1. bade
  det var så varmt at vi gikk i vannet flere ganger
2. falle i vannet
  padleturen endte med at vi gikk i vannet
3. dumme seg ut;
  mislykkes
  jeg gikk i vannet på det siste spørsmålet
gå over bekken etter vann
1. gå langt bort etter noe som er nær ved
2. løse et problem unødig tungvint
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
nå har vi endelig hodet over vannet;
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
hardt vann
kalkholdig vann
helle/slå kaldt vann i blodet på noen
dempe sterke følelser hos noen;
skuffe
holde vann
1. ikke la vann trenge gjennom;
  være vanntett
  båten holdt ikke vann
2. tåle nærmere undersøkelse;
  være logisk eller rimelig
  vi må undersøke om argumentene holder vann
late vannet
tisse, urinere
legge inn vann
ordne det slik at en få vann i springen innendørs;
føre ledning for rennende vann inn i hus
vi har fått lagt inn vann og strøm på hytta
mykt vann
kalkfattig vann;
bløtt vann
prelle av som vann på gåsa
ikke ha noen virkning
kritikken prellet av som vann på gåsa
på dypt vann
uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;
ille ute;
som innebærer risiko;
på tynn is
vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
sitte på vann og brød
sitte i fengsel
skremme vannet av noen
gjøre noen veldig redd
vi kledde oss ut som spøkelser og skremte vannet av naboene
som ild og vann
totalt ulike
de to søsknene er som ild og vann
som ringer i vannet
om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
som ild i tørt gress
som å skvette vann på gåsa
aldeles nytteløst, bortkastet
stille vann har dypest grunn
den som sier lite, kan ofte være den mest dyptenkte eller den som har mest gjemt i seg
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
til vanns
på vannet;
på sjøen
fartøyet går like godt til vanns som til lands
trives som fisken i vannet
være i sitt rette element;
ha det bra
trå vannet
1. holde seg flytende i vannet ved å bevege beina opp og ned
2. holde en situasjon ved like uten mulighet for framgang
  de må bare trå vannet enn så lenge
være like som to dråper vann
være så like at en ikke kan skille den ene fra den andre;
være identiske
far og sønn var like som to dråper vann
åpent vann
isfritt vann

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
Eksempel
- gå ut av huset;
- se ut av vinduet;
- kom deg ut!
- bryte seg ut av fengsel;
- bli kastet ut;
- slå ut vannet i glasset;
- ta noe ut av kjøleskapet;
- komme seg ut av vannet;
- rope ut mot gata;
- få giften ut av kroppen;
- ta bestikk ut av skuffen;
- finne en vei ut;
- pakke ut en presang
- brukt som preposisjon:
  gå ut døra;
  kikke ut vinduet;
  smette ut bakveien
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
Eksempel
- reise ut av landet;
- ta toget ut av byen;
- grenene vokser ut fra stammen;
- reise ut på landet;
- flytte ut av leiligheten;
- sende ut brev;
- drive ut på havet
brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
Eksempel
- deigen eser ut;
- sy ut kjolen;
- strekke ut armene;
- brette ut et ark;
- bygge ut huset;
- arrangementet trekker ut
brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
Eksempel
- låne ut penger;
- dele ut løpesedler;
- bli nødt til å punge ut;
- leie ut en bil
brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
Eksempel
- lese ut boka;
- sove ut etter nattevakt;
- slite seg ut;
- fylle ut et skjema;
- drikke ut glasset;
- holde ut påkjenningene;
- stå løpet ut;
- ruste ut et skip;
- hale ut tiden
- brukt som preposisjon:
  bli værende ut året;
  bli hjemme ut dagen
brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
Eksempel
- dø ut;
- blåse ut lyset;
- tiden rant ut;
- bålet brant ut;
- flere ord har falt ut av teksten;
- vannet har tørket ut
brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
Eksempel
- tisse seg ut;
- skitne ut klærne;
- snakke ut om problemene sine;
- slite ut klærne;
- dumme seg ut;
- drite seg ut
brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
Eksempel
- det ser rart ut;
- ta seg godt ut
brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
Eksempel
- ta ut penger;
- velge ut en kandidat;
- melde seg ut av laget;
- plukke ut varer;
- skille seg ut i klassen;
- se seg ut noen nye klær;
- spilleren ble byttet ut;
- varen er gått ut av sortimentet;
- laget er slått ut av cupen
brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
Eksempel
- blir du med en tur ut?
- ta en liten tur ut;
- gå ut og leke;
- jeg trenger å komme meg mer ut;
- dra ut for å fiske
brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
jamfør ute (5)
Eksempel
- skal du ut i kveld?
- vi tenkte oss ut på byen etterpå
brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
Eksempel
- gå ut på balkongen;
- legge ut på havet;
- liste seg ut på gulvet;
- forsvinne ut i skogen;
- svinge ut på veien;
- snike seg ut på badet;
- ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
Eksempel
- gi ut en bok;
- komme ut som homofil;
- gå ut med navnet til offeret;
- ikke ville ut med noe;
- nå ut med budskapet;
- legge ut noe på nettet;
- legge ut om skilsmissen sin;
- opplysningene har blitt lekket ut;
- buse ut med svaret
brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
Eksempel
- sovne tre minutter ut i filmen;
- skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
- det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
Eksempel
- kaste seg ut i noe nytt;
- bli tvunget ut i arbeidsløshet;
- gå ut i permisjon

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
1. ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
2. dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
komme ut av det
miste sammenhengen;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
måtte ut med
måtte betale
de måtte ut med et høyt beløp;
kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
ut av
brukt for å uttrykke følge eller resultat
det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
gjøre det beste ut av situasjonen
ut fra
brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
med utgangspunkt i
ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
handle ut fra egeninteresse
ut med
brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
i morgen er det ut med alt rasket i boden;
ut med det gamle og inn med det nye;
ut med dere!
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei

Artikkelside

Nynorskordboka 201 oppslagsord

frå alders tid

Tyding og bruk

frå (svært) langt attende i tid;

Sjå: alder, tid

Døme

folk langs kysten har levd av fiske frå alders tid

Artikkelside

til 3

preposisjon

Opphav

norrønt til

Tyding og bruk

brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
Døme
- ho køyrde ungane til skulen;
- dei reiste til Arendal;
- du må gå til dokteren;
- han følgde henne til døra;
- dei drog frå stad til stad;
- han spelte ballen til spissen
- brukt som adverb:
  folk strøymde til;
  mange kom til for å hjelpe
brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
Døme
- ta av til høgre ved det gule huset;
- dei veik til sides;
- eg vakna til ein ny dag;
- dei synte til ei tidlegare sak;
- ho smilte til kollegaen;
- han snudde ryggen til dei;
- huset har utsyn til sjøen;
- brått stod vi andlet til andlet
brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
Døme
- vinden auka frå liten kuling til full storm;
- han vil bli til noko stort;
- dei såg teikn til betring;
- trollet vart til stein
- brukt som adverb:
  pasienten frisknar til;
  isen frys til
brukt for å uttrykkje tilstand
Døme
- kontoret står til rådvelde;
- huset er til leige;
- mange var til stades
- brukt som adverb:
  det står bra til med henne;
  dei held til i kjellaren
brukt for å uttrykkje eit intervall
Døme
- han arbeidde frå sju til tre;
- det kostar frå fem til ti tusen;
- vi har budd her frå 2013 til i dag;
- kontoret er ope frå ti til to;
- reisa tek to til tre timar;
- deltakarane er frå åtte til tolv år
brukt for å uttrykkje grense for noko
Døme
- åkeren når ned til elva;
- eg stod i vatn til knea;
- eg vil bli hos deg til døden skil oss
brukt om tid og tidspunkt
Døme
- alt til si tid;
- vi blir ferdige til våren;
- dei flyttar inn til jul;
- kan du vente til seinare?
- dei møttest til same tid kvar dag;
- eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags;
- slik har det vore til alle tider
brukt for å uttrykkje føremål
Døme
- ho fekk boka til gjennomsyn;
- eg treng ein reiskap til å grave med;
- vi kledde oss til fest;
- har du pengar til taxi?
- dei ordna alt til eigen fordel
brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
Døme
- kommoden har ein skuff til å låse;
- er du i form til å sykle?
brukt for å uttrykkje årsak
Døme
- episoden var opphav til mykje krangling;
- han hadde god grunn til å gråte;
- ho var til stor glede for foreldra
brukt for å uttrykkje samband
Døme
- eg høyrer til her;
- eleven knytte seg til læraren;
- ho er veldig bunden til bestemora;
- vi drikk vatn til maten;
- han blir rekna til familien;
- det ligg til slekta
brukt for å uttrykkje samanlikning
Døme
- du er ikkje gammal nok til å vere med;
- jakka er for god til å kaste;
- ho er klok til å vere så lita
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
Døme
- har du nøkkelen til huset?
- ho er mor til jenta;
- det er hunden til naboen
Døme
- han ligg til sengs med influensa;
- no må de setje dykk til bords;
- det kom framande til gards;
- vi reiser til fjells i helga;
- vi har hytta til låns;
- bilen er til sals;
- eg har løn til gode;
- heldigvis kom dei til rette;
- flekken kom til syne i dagslys

Faste uttrykk

få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
sleppe til
få plass;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende tilfeldig
ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
slå til
1. gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
3. hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
5. akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
6. gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
ta til
byrje
det tok til å mørkne
vere til
finnast, eksistere
reglane er til for at vi skal følje dei;
frukten var berre til pynt;
gleda over berre å vere til
vise til
peike på;
gje opp (som kjelde eller liknande)
dei viste til særs gode resultat;
han viser til statistikk

Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

fenomen, hendingar eller tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no, til det som kjem, ofte målt i timar, dagar, år eller liknande
Døme
- tida går;
- det var som om tida stod still;
- arbeidet trekte ut i tid;
- dei hadde inga tid å miste;
- tida fell lang når ein berre sit og ventar
stund som noko varer;
tidsrom
Døme
- vi har dårleg tid;
- har de tid til ein prat?
- behandlinga tek kort tid;
- du har nok tid på deg til å rekke det;
- vi har inga tid å kaste bort;
- han tok seg god tid på oppgåva;
- eg kan ikkje ta meg tid til ein pause;
- kan du ta tida på meg?
- ho har ei sterk tid på 1500 m;
- fløyta gjekk for full tid
- - arbeidstid
  - kontortid
  - vinnartid
tidspunkt, augeblink (2)
Døme
- vi er fødde på same tid;
- tida er inne for å flytte;
- dette er ikkje tida for å krangle;
- det er tid for oss å gå;
- mi tid skal kome;
- alt til si tid;
- han måtte slutte før tida
- - besøkstid
  - leggjetid
tidsalder, epoke
Døme
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- dei fann spor etter svunne tider;
- bedrifta har greidd seg gjennom skiftande tider;
- det var tider det!
- i tider som desse må vi stå saman;
- det er tronge tider;
- det går mot betre tider;
- han er den største olympiaren gjennom tidene
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsrekning
Døme
- austeuropeisk tid
- - soltid
  - sommartid
  - vintertid
del av døgnet
Døme
- i morgon på desse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Døme
- tidene av verbet

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
barn av si tid
person prega av tida han eller ho lever i
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
den tid den sorg
brukt for å uttrykkje at ein ikkje skal ta bekymringane på forskot
dra/hale ut tida
bruke lengre tid enn naudsynt;
forhale, seinke, trenere
han snakka mykje for å dra ut tida;
laget halte ut tida i sluttminutta
du slette tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du slette tid for eit talent!
du store tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du store tid for eit syn!
for tid og æve
for all framtid
valet er teke for tid og æve
for tida
no om dagen;
forkorta f.t.
fordrive tida
få tida til å gå;
underhalde seg
fordrive tida med lesing;
fordrive tida så godt ein kan
forut for si tid
lenger framme i utvikling enn samtida
musikken var forut for si tid
frå alders tid
frå (svært) langt attende i tid
folk langs kysten har levd av fiske frå alders tid
frå aralds tid
frå dei eldste tider
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå tid til anna
av og til
følgje med i tida
vere oppdatert på det som er nytt;
hengje med på kva som er moderne
før i tida
tidlegare
før i tida måtte ungane arbeide
gløyme tid og stad
bli så oppteken av noko at ein gløymer alt anna;
bli heilt fortumla
gå ut av tida
døy
heile tida
støtt og stadig;
jamleg, ofte
vi vart avbrotne heile tida;
de må vurdere tiltaka heile tida;
heile tida avbraut studentane han
i gammal tid
før i tida
i grevens tid
i siste eller rette augeblinken
kome i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i mi tid
da eg var ung;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i/til rette tid
på rett eller passande tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukka opp til rette tid
i si tid
ein gong, særleg i fortida
boka var i si tid særs provoserande
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag;
hugs å snu i tide
i tide og utide
heile tida;
støtt og stadig
dei kjem innom i tide og utide;
mase i tide og utide
kjem tid, kjem råd
det kjem til å løyse seg med tida
korte tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
dei korta tidan med å fortelje historier
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
med tida;
etter kvart;
før eller seinare
huset må med tid og stunder rivast
med tida
etter kvart;
litt etter litt
det blir betre med tida
nattars tider
om natta
nyare tid
1. historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
  tidleg moderne tid
2. dei siste tiåra eller hundreåra
  dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
  den beste filmen frå nyare tid
på høg tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høg tid å setje i gang;
det er på høg tid at vi går heim no
på lange tider
på veldig lenge
eg har ikkje sett han på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som står att
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at eit tidspunkt er kome
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høg tid
  no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
frist
betal kontingenten i rett tid
sjå tida an
vente og sjå
slå i hel tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg);
fordrive tida
ho slo i hel tida med ei bok
somme tider
stundom;
av og til;
iblant (2)
somme tider kunne han vere rasande
svunnen tid
gamle dagar;
fjern fortid
han drøymer om ei svunnen tid;
memorarar frå svunne tider
ta si tid
ta lang tid
det tok si tid å lese heile boka
ta tida
måle kor mykje tid som blir bruk til dømes under eit løp eller på ei oppgåve;
utføre tidtaking
ho tok tida med stoppeklokke;
ta tida når du koker egga
ta tida til hjelp
bruke den tida som trengst;
la vere å forsere;
vente og tru at noko bli betre etter som tida går
tida lækjer alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tida går
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann;
dei er prega av tidas tann
tidenes morgon
byrjinga av universet;
starten av historia;
noko som er uendeleg lenge sidan
han har jobba her sidan tidenes morgon
tidleg moderne tid
historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
nyare tid (1)
til alle tider
alltid
det har budd folk her til alle tider;
til alle tider var mor klar til å vere barnevakt
til alle tider på døgnet
både om dagen og om natta;
heile tida, støtt
telefonen ringjer til alle tider på døgnet
til evig tid
utan å ta slutt;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert

Artikkelside

vadbåt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

båt til å fiske med vad ( frå;

notbåt

Artikkelside

rik

adjektiv

Opphav

norrønt ríkr, opphavleg ‘mektig’

Tyding og bruk

som eig mykje, som har rikeleg av noko
Døme
- ei rik og mektig kvinne;
- rike nasjonar;
- landet er rikt på vasskraft;
- rike oljefunn;
- ha ein rik fantasi;
- bli ei røynsle rikare;
- vere eit av dei rikaste landa i verda
- brukt som substantiv:
  dei rike har det godt
som gjev god avkastning
Døme
- ein rik eplehaust;
- eit rikt fiske
som inneheld mykje av noko
Døme
- appelsin er rik på C-vitamin
som inneheld mykje forskjellig;
mangearta
Døme
- ein rik fauna;
- leve eit rikt liv

Faste uttrykk

rik onkel
person, bedrift eller liknande som bidreg til å styrkje økonomien
fotballaget treng ein rik onkel
smular frå dei rike sitt bord
det som blir til overs etter dei som har mykje

Artikkelside

vegn

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje samanheng med norrønt vega, viga ‘drepe’

Tyding og bruk

fangstreiskap til fiske

Døme

halde både båt og vegn

Artikkelside

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Tyding og bruk

drive fram eit fartøy i vatn med bruk av årer;
skysse eller frakte i robåt
Døme
- ro båten i land;
- ro over fjorden;
- ro folk ut til øya
vere på fiske med robåt eller annan fiskebåt
Døme
- sonen ror i Stamsund
gjere rørsler som liknar på det å ro (4, 1)
Døme
- endene rodde ute på sundet;
- ørna rodde gjennom lufta
prøve å snakke seg vekk frå eit utriveleg emne;
bortforklare
Døme
- politikarane ror for harde livet

Faste uttrykk

ro fiske
drive fiske med robåt
han har rodd fiske i årevis
ro i land
få i stand til slutt, etter ein viss innsats
handballaget rodde i land ein velfortent siger;
dei rodde arrangementet trygt i land
ro seg i land
kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
ro seg ut
gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
gå over streken
dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på;
ro seg ut i ein håplaus diskusjon
ro seg ut av
kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
forsøke å ro seg ut av dei vanskelege diskusjonane

Artikkelside

tørrfluge, turrfluge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fluge (2) som flyt oppå vatnet;

til skilnad frå våtfluge

Døme

fiske med tørrfluge

Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
- frie borgarar;
- innbyggjarane er frie;
- landet har ein fri riksskipnad;
- den frie verda;
- frie val;
- eit av dei friaste samfunna i verda
politisk sjølvstyrt;
uavhengig
Døme
- eit fritt land;
- eitt fritt folk;
- den frie pressa
verna av lova;
trygg for åtak
Døme
- ha fritt leide
ikkje innesperra eller i fangenskap
Døme
- på fri fot
- brukt som adverb
  sleppe fri;
  setje nokon fri
utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
Døme
- fritt armslag;
- fritt farvatn;
- fri bane;
- fritt utsyn;
- på fri mark;
- i Guds frie natur
- brukt som adverb
  puste fritt;
  vekse fritt;
  falle fritt;
  garden ligg fritt til
ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
tillaten for alle;
allmenn, open
Døme
- fri konkurranse;
- den frie marknaden;
- fritt fiske;
- ynskje friare tilgjenge til alkohol;
- fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
sjølvstendig, fordomsfri
Døme
- fri oppseding;
- fri rytme;
- fri assosiasjon;
- fri fantasi;
- fri kjærleik
- brukt som adverb
  fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
uavhengig, upåverka
Døme
- ha fritt val;
- av fri vilje;
- den frie viljen;
- på fritt grunnlag;
- fri utvikling
- brukt som adverb
  kunne velje fritt;
  stille nokon fritt;
  stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
Døme
- leve eit fritt liv
- brukt som adverb
  ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
- kjenne seg fri som fuglen;
- vere fri og frank
trygg, open og direkte;
frimodig, beintfram (1)
Døme
- ha eit fritt blikk;
- føre eit fritt språk;
- det rådde ein fri tone i laget;
- vere fri av seg;
- får eg vere så fri å …
- brukt som adverb
  dette meiner eg fritt;
  snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
friteken, unnateken
Døme
- ta seg fri frå skulen;
- ha fri frå jobben;
- eg vil be meg fri;
- sleppe fri frå militæret
som unngår;
som er spart for;
kvitt (3, 1)
Døme
- gå fri all sut;
- fri for angst;
- bli fri sjukdomen
ikkje skyldig eller innblanda;
jamfør frikjenne
Døme
- kjenne nokon fri;
- dømme nokon fri
som er utan;
tom (1)
Døme
- vere fri for mat;
- det er fritt for mus no;
- boka er fri for humor
- - alkoholfri
  - feberfri
  - feilfri
  - isfri
  - rentefri
brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
trygg, sikker
- - dirkefri
  - frostfri
  - krympefri
  - rustfri
gratis
Døme
- fri kost og losji;
- fri skyss
- brukt som adverb
  få boka fritt tilsend
i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
ikkje i sambinding
Døme
- frie elektron;
- fri energi

Faste uttrykk

det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
1. fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
2. rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
  verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff;
sleppe unna
ha ryggen fri
1. vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
2. vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig

Artikkelside

notbruk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør bruk (

Tyding og bruk

samnemning på reiskapar og utstyr som trengst til fiske med not
Døme
- ha sitt eige notbruk
notlag

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 181 oppslagsord

ukontrollert

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

til 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vadbåt

Betydning og bruk

vadestøvel

Betydning og bruk

Eksempel

rik

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vegn

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

ro 4IV

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

fri 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vann 1I, vatn

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

til 2

ro 4

fri 2

vann 1, vatn

til 3

tid 1

ro 4