Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
113 treff

Bokmålsordboka 99 oppslagsord

vokse av seg

Betydning og bruk

utvikle seg vekk fra sykdom, svakhet og lignende fordi en blir eldre eller modnere;
Se: vokse
Eksempel
  • han vokste av seg allergiene;
  • vi håper de vokser av seg disse nykkene
Artikkelside

vokse 2

verb

Opphav

norrønt vaxa

Betydning og bruk

  1. om mennesker og dyr: øke i lengde, høyde, omfang og lignende;
    bli større
    Eksempel
    • jenta har vokst ti cm på ett år;
    • lammene vokser og trives;
    • håret vokser ut igjen
  2. bli mer erfaren, moden eller reflektert;
    utvikle seg
    Eksempel
    • hun vokste med ansvaret;
    • han vokste mye på å flytte til utlandet
  3. om plante: gro (2);
    Eksempel
    • gulrota vokser best i sandjord;
    • eika vokser ikke nordafjells
  4. øke i mengde, tall, styrke eller lignende;
    Eksempel
    • elva vokser;
    • medlemstallet vokser til nye høyder;
    • hun kjente sinnet vokse

Faste uttrykk

  • ikke vokse på trær
    være sjelden
    • slike talenter vokser ikke på trær
  • vokse av seg
    utvikle seg vekk fra sykdom, svakhet og lignende fordi en blir eldre eller modnere
    • han vokste av seg allergiene;
    • vi håper de vokser av seg disse nykkene
  • vokse fra hverandre
    utvikle seg i hver sin retning
  • vokse fra seg
    ikke bli høyere eller større;
    ikke vokse lenger
  • vokse i munnen
    om mat: være umulig å tygge eller svelge fordi maten byr en imot, eller fordi en er opprørt
    • det tørre brødet vokste i munnen hans
  • vokse med oppgaven
    bli dyktigere etter hvert som oppgavene blir vanskeligere
    • studentene vokste med oppgavene
  • vokse opp
    1. nå voksen alder
      • de fikk fem barn, men bare tre av dem vokste opp;
      • hun vokste opp i innlandet
    2. være vant til fra barndommen
      • da jeg vokste opp, spiste vi grøt hver lørdag;
      • hun er vokst opp omgitt av bohemer
  • vokse over hodet
    bli for omfattende eller vanskelig
    • oppgavene vokser over hodet på meg;
    • problemene vokste dem over hodet
  • vokse til
    1. om person: bli eldre;
      bli større
      • ungene vokser til
    2. bli dekket med vegetasjon;
      gro igjen/til
  • vokse ut av
    1. bli for stor til klesplagg og lignende
      • han har vokst ut av vinterklærne sine
    2. ikke ha stor nok plass
      • butikken har vokst ut av lokalene sine
Artikkelside

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Betydning og bruk

  1. som er laget eller kommet til for kort tid siden;
    som bare har vært i bruk en kort tid;
    motsatt gammel
    Eksempel
    • bilen er flunkende ny;
    • disse buksene er helt nye;
    • de har bygget seg nytt hus;
    • være ny i tjenesten;
    • godt nytt år!
    • utstyret er av nyere dato;
    • vise fram sin nyeste oppfinnelse
  2. hittil ukjent
    Eksempel
    • botanikerne har funnet flere nye arter
  3. som skiller seg fra det som kommer før
    Eksempel
    • et nytt og bedre liv;
    • saken tok en ny vending
  4. som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
    Eksempel
    • en ny regjering;
    • begynne på ny linje
  5. som kommer igjen i en annen form, for eksempel omarbeidet, forbedret, økt eller lignende;
    fornyet
    Eksempel
    • nye krefter;
    • han regnes for en ny Ibsen

Faste uttrykk

  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • fra nytt av
    fra begynnelsen av
  • nyere tid
    1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    2. de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på ny
    om igjen
    • kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside

disse 4

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikke respektere’

Betydning og bruk

snakke stygt om;
Eksempel
  • blant rappere er det vanlig å disse hverandre;
  • lei av å bli disset
Artikkelside

syn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se;
    Eksempel
    • han har godt syn;
    • synet hennes begynner å bli dårlig
  2. det å se;
    Eksempel
    • jeg ble glad bare ved synet av blomstene
  3. noe som en ser;
    Eksempel
    • det var et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
  4. noe uvanlig eller merkelig å se
    Eksempel
    • hun var så vakker at det var et syn
  5. noe som viser seg for ens indre blikk;
    Eksempel
    • store syn åpenbarte seg for henne
  6. øyne;
    ansikt, fjes, åsyn
    Eksempel
    • sola skar i synet;
    • de fløy i synet på hverandre
  7. Eksempel
    • de hadde et annet syn på saken
  8. mulighet til å se;
    Eksempel
    • det var godt syn i dag

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på liksom;
    for at det skal se bra ut for andre
  • få syn for sagn
    selv få se noe som en bare har hørt snakk om
  • komme til syne
    bli synlig;
    komme innenfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • se seg syn med
    se at en har mulighet til;
    se at det er noen vits i
    • jeg ser meg ikke syn med å sette meg inn i det
  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • de for sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare;
    • ungene farer fra dør til dør og selger lodd
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
    1. gå seg bort
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare
Artikkelside

postill

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin , trolig av post illa verba ‘etter disse ordene’

Betydning og bruk

bok med tekster til andakt (2);
Artikkelside

ytterst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr,; jamfør ytre (2

Betydning og bruk

  1. som er lengst ute;
    som ligger lengst borte (fra midten);
    Eksempel
    • de ytterste holmer og skjær;
    • hudens ytterste lag;
    • sette seg på den ytterste stolen
    • brukt som adverb:
      • balansere ytterst på kanten;
      • sitte ytterst ute på neset;
      • ytterst hadde han genser
  2. av høyeste grad;
    sterkest, best, mest ekstrem
    Eksempel
    • i den ytterste nød;
    • havne i det ytterste mørke;
    • disse synspunktene finner en bare på ytterste høyrefløy
    • brukt som adverb:
      • være ytterst forsiktig;
      • det er ytterst sjeldent at en ser nordlys så langt sør;
      • saken er ytterst alvorlig
  3. med mest ugunstig utfall;
    verst
    Eksempel
    • i ytterste konsekvens går vi konkurs;
    • i ytterste fall må vi si opp flere ansatte

Faste uttrykk

  • den ytterste dag
    verdens siste dag;
    dommedag (1)
  • sitt ytterste
    sitt aller beste;
    alt en makter
    • de gjør sitt ytterste for å bidra;
    • yte sitt ytterste
  • til sitt/det ytterste
    til grensen av det mulige;
    maksimalt
    • strekke seg til sitt ytterste;
    • presse maskinen til det ytterste
Artikkelside

velferdsmodell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

modell (4) for et lands utvalg av velferdsgoder og finansieringen av disse
Eksempel
  • den nordiske velferdsmodellen
Artikkelside

snøkave

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kave (1

Betydning og bruk

tett og langvarig snøbyge
Eksempel
  • tåke, storm og snøkave gjør disse veiene uframkommelige
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

gidde 2

gidda

verb

Opphav

samanheng med gidd (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gidde på handa;
    • gidde med hovudet
  2. Døme
    • brua giddar
  3. Døme
    • stå og gidde;
    • sitje og gidde
Artikkelside

s.d.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for sjå denne (dette, disse)
Artikkelside

scones

substantiv hankjønn

Uttale

skåons eller skåns

Opphav

frå engelsk; jamfør skonrok

Tyding og bruk

Døme
  • nybakte scones;
  • disse sconesane er med rosiner
Artikkelside

gynge 2

gynga

verb

Opphav

jamfør gammalfrisisk gunga ‘gå’; samanheng med gang

Tyding og bruk

  1. pendle att og fram;
    disse, huske
    Døme
    • gynge seg i ein stol;
    • gynge seg i ei disse;
    • gynge att og fram
  2. duve (1) opp og ned;
    vogge, rugge
    Døme
    • båten gyngar på vatnet;
    • båten gyngar opp og ned;
    • brua gynga under oss;
    • myra gynga under oss

Faste uttrykk

  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
Artikkelside

føyse

føysa

verb

Opphav

samanheng med fuse

Tyding og bruk

  1. drive, jage;
    hive, slengje (2);
    Døme
    • føyse nokon unna;
    • vinden føyser saman snøen
  2. Døme
    • elva føyser fram;
    • røyken føyste fram
  3. drive på hardt og uvyrde
    Døme
    • føyse ifrå seg arbeidet
  4. Døme
    • føyse ungen på fanget
Artikkelside

disse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

innretning (1) til å disse (2, 2) i eller på;
Døme
  • få ein ekstra dytt i dissa
Artikkelside

disse 2

dissa

verb

Opphav

truleg samanheng med dirre

Tyding og bruk

  1. riste svakt opp og ned eller fram og tilbake;
    Døme
    • magen dissar
  2. setje i huskande rørsle
    Døme
    • disse barnet
  3. gynge opp og ned eller att og fram i ei disse (1;
    Døme
    • ungane liker å disse
Artikkelside

disse 3

dissa

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikkje respektere’

Tyding og bruk

snakke stygt om;
Døme
  • ikkje greitt å disse kollegaer;
  • å bli dissa for noko
Artikkelside

dysse 1

dyssa

verb

Opphav

samanheng med disse (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dysse noko i hop
  2. Døme
    • dysse barnet
Artikkelside

applisere

applisera

verb

Uttale

apliseˊre

Opphav

av latin applicare, av ad ‘til’ og plicare ‘bøye’

Tyding og bruk

måte (3, 1) til, tilpasse, bruke
Døme
  • disse kriteria er vanskelege å applisere i praksis
Artikkelside