Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
181 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

sonett

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, diminutiv av suono ‘klang, dikt’

Betydning og bruk

verseform med 14 femfotete jambiske verselinjer fordelt på fire strofer (med 4+4+3+3 linjer)
Artikkelside

vise 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vísa, opprinnelig ‘måte å synge på’

Betydning og bruk

lyrisk eller episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi;
(folkelig) sang (2)
Eksempel
  • synge en vise;
  • visa om Bendik og Årolilja

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noe en ofte har hørt før
  • enden på visa
    slutten på et langt hendelsesforløp
  • halvkvedet vise
    noe som ikke sies rett ut
    • ideen begynte som en halvkvedet vise
Artikkelside

vers

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vers; av latin versus ‘vending’

Betydning og bruk

  1. linje i strofe (1) eller dikt;
    Eksempel
    • strofen har fire vers;
    • skrive talen på vers
  2. gruppe av verselinjer som hører sammen;
    Eksempel
    • synge alle tre versene
  3. Eksempel
    • skrive vers
  4. del av kapittel i Bibelen
    Eksempel
    • Johannes’ evangelium kapittel 3 vers 16 (Joh 3,16)

Faste uttrykk

  • synge på siste verset
    nærme seg slutten
Artikkelside

vakker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt vakr, se vak (2; i betydning 4 fra fransk eller tysk

Betydning og bruk

  1. tiltalende;
    svært pen, skjønn
    Eksempel
    • bråvakker;
    • være ung og vakker;
    • en vakker kvinne;
    • et vakkert landskap;
    • vakre dikt
    • om værlag: fin, med klarvær og sol
      • været var vakkert
  2. elskverdig, tiltalende;
    Eksempel
    • en vakker handling;
    • det var vakkert gjort;
    • si noen vakre ord
    • som adverb:
      • be så vakkert
    • velvillig
      • uttale seg vakkert om noe;
      • det låter vakkert;
      • fare vakkert – varsomt

Faste uttrykk

  • en vakker dag
    en eller annen gang i framtiden;
    før eller siden
    • en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
  • vel og vakkert
    i god behold;
    velberget
    • fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten
Artikkelside

symfonisk

adjektiv

Betydning og bruk

som er særegen for eller minner om en symfoni

Faste uttrykk

  • symfonisk dikt
    verk for orkester i én sats som skal skildre hendelser, situasjoner, stemninger eller lignende
Artikkelside

skjønn 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk schone

Betydning og bruk

  1. pen, vakker
    Eksempel
    • skjønne farger;
    • en skjønn melodi;
    • et skjønt dikt
  2. herlig, lovende
    Eksempel
    • en skjønn drøm

Faste uttrykk

  • de skjønne kunster
    kunstarter som har det skjønne som mål, i motsetning til de funksjonsbestemte
  • i skjønn forening
    sammen, blandet
    • poesi og jazz i skjønn forening
  • i skjønneste orden
    helt upåklagelig
    • det meste er i skjønneste orden;
    • alt var i sin skjønneste orden;
    • alt ble holdt i den skjønneste orden
Artikkelside

sette

verb

Opphav

norrønt setja, opprinnelig kausativ av sitja

Betydning og bruk

  1. plassere noe eller noen på et sted
    Eksempel
    • sette barnet på fanget;
    • sette maten på bordet;
    • sette alt på plass;
    • sette penger i banken;
    • de setter skoene i gangen;
    • hun setter hesten på stallen;
    • han satte fra seg en pakke;
    • han ble satt i fengsel;
    • sette navnet sitt under noe
  2. få eller føre i en viss stilling eller tilstand
    Eksempel
    • sette døra på gløtt;
    • de setter fyr på bålet;
    • sette noen på glid;
    • sette noe i system;
    • sette noe i stand;
    • sette sinnene i kok
  3. lage, danne
    Eksempel
    • sette flekk på duken;
    • han setter en deig;
    • hun har satt musikk til et dikt
  4. plante
    Eksempel
    • sette poteter
  5. tilføre, gi
    Eksempel
    • sette vaksine
  6. satse, risikere
    Eksempel
    • sette alt inn på noe
  7. i typografi: stille sammen typer til ord og linjer
    Eksempel
    • sitatene blir satt i kursiv;
    • manuskriptet er ferdig til å settes
  8. få til å begynne;
    begynne (brått)
    Eksempel
    • sette i gang;
    • sette folk i arbeid;
    • sette etter noen;
    • de setter på sprang;
    • hun satte i å le
  9. føre, frakte (med båt)
    Eksempel
    • sette noen over sundet
  10. lede, føre
    Eksempel
    • sette noen inn i noe;
    • sette noen på sporet
  11. hisse, pusse
    Eksempel
    • sette hunden på noen
  12. verdsette, vurdere
    Eksempel
    • sette eiendommen til ti millioner;
    • sette noen høyt
  13. bestemme, avtale
    Eksempel
    • sette noe ut av kraft;
    • sette en frist
  14. gi i oppdrag
    Eksempel
    • sette bort et arbeid;
    • sette noen til en jobb;
    • de riktige personene ble satt på saken
  15. la tre i funksjon
    Eksempel
    • møtet er satt

Faste uttrykk

  • bli satt ut
    bli sjokkert og handlingslammet
    • hun ble satt ut da hun hørte grunnen
  • sett at
    tenk om, enn om
    • sett at det er sant;
    • sett at det gikk galt
  • sette av
    legge til side;
    spare
    • sette av tid;
    • sette av penger
  • sette barn på
    gjøre gravid
  • sette barn til verden
    få barn;
    føde
  • sette etter noen
    fare, løpe etter noen
  • sette fast
    • feste
      • sette noe fast
    • arrestere
    • målbinde
      • han var ikke lett å sette fast i diskusjoner
  • sette fram
    • bære fram
      • sette fram stoler
    • hevde
      • sette fram et krav
  • sette i
    ytre seg med kraft
    • sette i et skrik
  • sette i brann
    • sette fyr på;
      tenne på
      • de raserte bygninger og satte biler i brann;
      • sette huset i brann
    • framkalle intense følelser
      • en karismatisk taler som kunne sette hjerter i brann;
      • framføringen av nasjonalsangen satte mange sjeler i brann
  • sette i scene
    • planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
    • sette i gang
      • kuppforsøket er satt i scene fra utlandet
  • sette i verk
    få i gang;
    realisere
    • sette i verk et tiltak
  • sette igjen
    gå fra;
    etterlate
    • han satte igjen sykkelen bak huset
  • sette inn
    • plassere under tak
      • sette inn sykkelen
    • fengsle
      • de ble satt inn for fyll og bråk
    • plassere, montere
      • sette inn nye vinduer
    • plassere på konto
      • sette inn penger i banken
    • la komme på trykk
      • sette inn en annonse i avisen
    • gni og få til å blande seg
      • sette inn garnet med farger;
      • sette inn med olje
    • begynne med stor kraft eller intensitet
      • uværet setter inn;
      • stormen satte inn for alvor
    • bidra med
      • sette inn tiltak;
      • sette alle krefter inn;
      • de satte inn letemannskaper
    • lage mål
      • han satte inn et mål
  • sette inn støtet
    satse fullt og helt
    • vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
  • sette livet inn
    risikere å dø
    • soldatene satte livet inn for fedrelandet
  • sette livet til
    omkomme, dø (i ulykke eller lignende)
  • sette ned
    • minske
      • sette ned prisene
    • utnevne
      • sette ned en komité
  • sette opp
    • stille opp
      • sette opp et gjerde;
      • sette opp en plakat
    • skrive
      • sette opp en liste;
      • sette opp et dokument
    • heve, øke
      • sette opp prisene
    • feste opp
      • sette opp håret
    • vise
      • sette opp en fornærmet mine
    • sette i scene (1)
      • sette opp et teaterstykke
  • sette over
    • plassere på ovn for å koke noe
      • sette over potetene
    • endre forbindelseslinje
      • sette over til studio
  • sette over styr
    bruke ukontrollert mye;
    sløse, ødsle bort
  • sette pris på
    verdsette, like;
    sette høyt
  • sette på
    • få til å virke
      • sette på lyset
    • velge ut (husdyr) til avl
      • sette på kalver til kjøtt- og melkeproduksjon
  • sette på ende
    lage oppstyr;
    rote
    • sette huset på ende;
    • begivenheten satte byen på ende
  • sette på gata
    gjøre husløs;
    si opp (leietaker)
  • sette på porten
    kaste ut, gi avskjed (fra arbeidsplass)
    • mange fryktet å bli satt på porten
  • sette på sporet
    vise vei, hjelpe til rette
  • sette sammen
    få til å passe sammen
    • sette sammen et lag
  • sette seg
    • plassere kroppen i sittende stilling
      • sette seg ned;
      • sette seg i sofaen;
      • han setter seg på en benk;
      • hun satte seg inn i bilen;
      • de har satt seg til bords
    • få seg selv i en viss tilstand eller situasjon
      • sette seg i gjeld;
      • sette seg høye mål
    • begynne, komme i gang
      • toget satte seg i bevegelse
    • danne seg
      • det satte seg verk i såret
    • bli fast
      • fyllingen må få tid til å sette seg
  • sette seg fast
    bli sittende fast
  • sette seg fore
    bestemme seg for
  • sette seg inn i
    orientere seg om
    • hun satte seg inn i problemet
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • sette seg på bakbeina
    protestere (kraftig), stritte imot
    • partiet satte seg på bakbeina i saken om barnehager
  • sette skrekk i
    skremme
  • sette ut
    • slippe ut;
      spre
      • sette ut et rykte
    • plassere ut i naturen for å øke bestanden
      • sette ut yngel
    • plassere fangstredskap
      • sette ut garn
    • overlate oppdrag til andre
      • sette ut prosjektet
  • sette ut av spill
    tvinge (en motstander) til å gi opp
  • sette ut i livet
    realisere en plan;
    sette i verk
Artikkelside

musikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse

Betydning og bruk

  1. kunstart med toner i en estetisk helhet av rytme, melodi og harmoni;
    Eksempel
    • sang og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • høre på musikk;
    • studere musikk;
    • sette musikk til et dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særlig i bestemt form entall: orkester (1), korps (3)
    Eksempel
    • musikken spilte opp;
    • der kommer musikken

Faste uttrykk

  • absolutt musikk
    musikk som bare bruker musikalske virkemidler;
    motsatt programmusikk
  • for/med full musikk
    av alle krefter
    • bilen gikk for full musikk;
    • de feirer med full musikk
  • levende musikk
    musikk som blir framført av musikere, og som ikke er opptak
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • musikk på boks
    innspilt musikk;
    til forskjell fra levende musikk
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
Artikkelside

melodi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av melos ‘sang, melodi’ og ode ‘dikt, sang’

Betydning og bruk

  1. tonerekke som danner en rytmisk helhet
    Eksempel
    • en fengende melodi;
    • sette melodi til et dikt;
    • visa går på melodien til ‘Alle fugler’
  2. tonegang i et språk eller en ytring
    Eksempel
    • lytte til melodien i språket
  3. i overført betydning: gjennomgangsmelodi (2)
    Eksempel
    • samme melodien går igjen i alle mediehusene

Faste uttrykk

  • finne melodien
    finne sammen (og skape god stemning);
    finne harmoni
    • de to fant melodien for femti år siden
Artikkelside

lese

verb

Opphav

norrønt lesa ‘samle, lese’, i betydningen ‘forsøke å lære’ med påvirkning fra latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Betydning og bruk

  1. følge (språk)tegn med øynene og gjengi dem som språk;
    forstå skrifttegn
    Eksempel
    • lære å lese;
    • han leser høyt for barna hver kveld;
    • jeg leste om det på nettet;
    • jeg liker å lese på senga;
    • vi må lese av resultatet av målingene;
    • kan du lese noter?
  2. Eksempel
    • jeg leser dette tegnet som R;
    • han ble fristilt (les: oppsagt);
    • en fotballspiller med evne til å lese spillet
  3. si fram etter skrift;
    Eksempel
    • lese opp dikt på skoleavslutningen;
    • lese Fadervår;
    • vi leste alltid for maten hjemme
  4. forsøke å lære;
    studere
    Eksempel
    • lese lekser;
    • de sitter på lesesalen til langt på kveld og leser til eksamen;
    • han leste kjemi på universitetet
  5. gi (privat)undervisning
    Eksempel
    • han leser med dem før norskprøven

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • lese noen teksten
    irettesette noen
    • moren leste ham teksten da han kom for sent hjem enda en gang
  • lese seg til
    lære noe ved å lese
    • jeg har lest meg til hvordan motoren fungerer
  • lese tankene til noen
    forstå hva noen tenker
  • lese ut
    gjøre seg ferdig med (for eksempel en bok eller et kapittel)
Artikkelside

Nynorskordboka 90 oppslagsord

rytme

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘bølgjerørsle’

Tyding og bruk

  1. regelfast skifte i trykk eller styrke i musikk, poesi eller tale
    Døme
    • eit dikt med rim og rytme;
    • songen har drivande rytmar
  2. i fleirtal: musikk
    Døme
    • latinamerikanske rytmar
  3. regelfast rørsle eller skifte
    Døme
    • rytmen i hjarteslaga;
    • føtene gjekk i ein jamn rytme
Artikkelside

sonett

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, diminutiv av suono ‘klang, dikt’

Tyding og bruk

verseform med 14 femfota jambiske verselinjer fordelte på fire strofer (med 4 + 4 + 3 + 3 linjer)
Artikkelside

sjølvskriven

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein har skrive sjølv
    Døme
    • dei las sjølvskrivne dikt
  2. som utan tvil er best kvalifisert eller peikar seg naturleg ut til noko
    Døme
    • han bør vere sjølvskriven til stillinga
  3. Døme
    • ho var det sjølvskrivne midtpunktet
Artikkelside

lese

lesa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lesa ‘plukke, samle, lese’, i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Tyding og bruk

  1. følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk;
    forstå skriftteikn
    Døme
    • lære å lese og skrive;
    • han las høgt for ungane før dei la seg;
    • ho sit og les i avisa;
    • eg har lese om han på nettet;
    • kan du lese av målaren?
    • eg er dårleg til å lese kart
  2. Døme
    • eg les dette teiknet som R;
    • han vart fristilt (les: sagt opp);
    • lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
  3. seie fram etter skrift;
    Døme
    • elevane las opp dikt for foreldra;
    • lese kveldsbøn;
    • lese for maten
  4. prøve å lære;
    studere
    Døme
    • lese på leksene;
    • studentane les til eksamen;
    • ho las matematikk på universitetet
  5. gje (privat)undervisning
    Døme
    • han les med dei før norskprøva

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
  • lese seg til
    lære noko ved å lese
    • eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
  • lese tankane til nokon
    skjøne kva nokon tenkjer
  • lese ut
    gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)
Artikkelside

melodi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av melos ‘song, melodi’ og ode ‘dikt, song’

Tyding og bruk

  1. rekkje med tonar som følgjer etter kvarandre og utgjer ein heilskap
    Døme
    • nynne ein melodi;
    • setje melodi til eit dikt;
    • visa går på melodien ‘Den dag kjem aldri’
  2. tonegang i eit språk eller ei ytring
    Døme
    • lytte til melodien i språket
  3. i overført tyding: gjennomgangsmelodi (2)
    Døme
    • same melodien går igjen i kommunar over heile landet

Faste uttrykk

  • finne melodien
    finne saman (og lage god stemning);
    finne harmoni
    • gjestene og bygdefolket fann melodien
Artikkelside

vise 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vísa, opphavleg ‘måte å syngje på’

Tyding og bruk

lyrisk eller episk dikt med einfelt innhald og melodi;
(folkeleg) song (2)
Døme
  • syngje ei vise;
  • visa om Villemann og Magnill

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noko ein ofte har høyrt før
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • halvkveden vise
    noko som ikkje blir sagt rett ut
    • høyre ei halvkveden vise
Artikkelside

vers

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vers; av latin versus ‘vending’

Tyding og bruk

  1. linje i strofe (1) eller dikt;
    Døme
    • strofa har fire vers;
    • skrive tala på vers
  2. gruppe av verselinjer som høyrer saman;
    Døme
    • syngje alle tre versa
  3. Døme
    • skrive vers
  4. del av kapittel i Bibelen
    Døme
    • evangeliet etter Johannes, kapittel 3, vers 16 (Joh 3,16)

Faste uttrykk

  • syngje på siste verset
    gå mot slutten
Artikkelside

vakker

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, same opphav som norrønt vakr, i tyding 4 etter fransk, eller tysk; sjå vak (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere ung og vakker;
    • eit vakkert landskap;
    • vakre dikt;
    • vakkert vêr – klarvêr med solskin
  2. Døme
    • ei vakker handling;
    • det var vakkert gjort;
    • seie nokre vakre ord;
    • be så vakkert
    • velvillig
      • uttale seg vakkert om noko;
      • fare vakkert – fare varsamt
  3. stor, verd å nemne
    Døme
    • ei vakker samling av tjuvegods
  4. i uttrykk
    Døme
    • ein vakker dag – eingong, før el. sidan
  5. i uttrykk
    Døme
    • godt el. vel og vakkert – velberga, i orden
Artikkelside

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni, tónn, gjennom latin; frå gresk tonos

Tyding og bruk

  1. lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
    Døme
    • fløytetone;
    • kammertone;
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikkje kunne syngje ein tone
  2. samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg;
    fargenyanse
    Døme
    • håret har ein raudleg tone
  3. (sær)preg, svip, særeigen klang;
    Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
    • måte å uttrykkje seg på
      • brevet har ein venleg tone
    • (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
      åtferd, skikk og bruk
      • takt og tone;
      • det er ikkje god tone
  4. heving eller senking av røysta, intonasjon (3) (som gjev uttrykk for stemning, innstilling og liknande)
    Døme
    • han sa det i ein fortruleg tone;
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • dette var nye tonar frå deg;
    • rose nokon i høge tonar
Artikkelside

symfonisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er særmerkt for eller minner om ein symfoni

Faste uttrykk

  • symfonisk dikt
    verk for orkester i éin sats som skal skildre hendingar, situasjonar, stemningar eller liknande
Artikkelside
Side 1 av 10