Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
42 treff
Bokmålsordboka
20
oppslagsord
vårfornemmelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
følelse eller inntrykk av at våren er i anmarsj
;
følelse som våren vekker
Eksempel
sol, blomster og tørr asfalt gir en reell vårfornemmelse
Artikkelside
roadracing
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
råoˊdreising
Opphav
fra
engelsk
, av
road
‘vei’ og
race
‘løp’
Betydning og bruk
løp der en kjører motorsykkel på lukket bane av asfalt
Artikkelside
smuldre
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
smule
(
1
I)
Betydning og bruk
løse seg opp i smådeler
Eksempel
asfalten smuldrer
brukt som adjektiv:
smuldrende asfalt
;
en smuldret masse
knuse
(1)
Eksempel
smuldre
jordklumper
i overført betydning: miste betydning
;
forsvinne
Eksempel
makten begynner å smuldre
;
resepekten smuldret
Faste uttrykk
smuldre bort
bli borte
;
forsvinne
håpet har smuldret bort
smuldre opp
løse seg opp i småbiter
betongen smuldret opp
bli borte
gode intensjoner kan smuldre opp
Artikkelside
veidekke
,
vegdekke
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dekke
(
1
I)
Betydning og bruk
øverste del av en veikonstruksjon
Eksempel
veidekke
av grus
;
fast
veidekke
–
dekke av asfalt, oljegrus
eller
betong
Artikkelside
tørr
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þurr
Betydning og bruk
som ikke inneholder
eller
er dekket av væte
;
motsatt
bløt
(
2
II
, 1)
,
fuktig
(1)
,
våt
(1)
Eksempel
få tøyet tørt
;
skifte på seg tørre klær
;
tørr asfalt
;
tørr luft
;
tørr snø
;
tørre brønner
;
holde seg tørr på beina
;
kjelen er kokt tørr
;
grave grøfter for å gjøre området tørrere
;
kaka var i tørreste laget
brukt som adverb:
maten må stå tørt
brukt som substantiv:
skifte på seg tørt
som ikke står under vann
;
som er på landjorda
Eksempel
få tørt land under føttene igjen
om vær og klima: uten nedbør
Eksempel
en tørr sommer
;
det ventes en tørrere værtype
som mangler naturlig fuktighet, for eksempel fett eller slim
Eksempel
tørre
og magre hender
;
tørr hud
;
tørt hår
;
være tørr i halsen
;
tørr hoste
som har tørket inn
Eksempel
tørt brød
;
tørr ved
;
en tørr gran
om vin: som inneholder lite sukker
;
sec
;
jamfør
halvtørr
(2)
som ikke drikker alkohol
;
jamfør
tørrlagt
Eksempel
han har holdt seg tørr i fem år
om lyd: skarp, knirkende
Eksempel
tørr stemme
;
tørr latter
uten vanlig tilbehør
Eksempel
spise maten tørr
brukt som substantiv:
spise tørt
kort, kjølig, behersket, lakonisk
Eksempel
tørr
humor
brukt som adverb:
svare tørt
kjedelig, uinteressant, uttrykksløs
Eksempel
holde seg til de
tørre
fakta
;
en
tørr
pedant av en lærer
;
framstillingen var vel tørr
Faste uttrykk
gå tørr
bli tømt for vann eller annen væske
bekken har gått tørr
ha sitt på det tørre
ikke risikere noe, ha gardert seg
holde kruttet tørt
være forberedt på kamp
holde seg tørr
hindre at en blir våt
ha med paraply for å holde seg tørr
avstå fra alkohol eller annet rusmiddel
han har holdt seg tørr i fem år
på tørre never
uten våpen
de slåss på tørre never
tørr bak ørene
voksen, erfaren
han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene
;
hun er ikke tørr bak ørene ennå
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
verken vått eller tørt
verken drikke eller mat
han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside
pigge
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
pigg
(
1
I)
Betydning og bruk
skyve seg fram med stav(er) med pigg
Eksempel
skiløperne
pigget
over mål
gå
(1)
Eksempel
det er vel snart på tide å
pigge
hjem
sette pigger i noe
Eksempel
pigge
opp igjen vinterdekk
bryte stein, asfalt
eller lignende
ved hjelp av et spisst redskap
Faste uttrykk
pigge av
stikke av
;
bli borte
han bad dem irritert om å pigge av
Artikkelside
betong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
betånˊg
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
bitumen
‘jordbek, asfalt’
Betydning og bruk
byggemateriale av sement, sand, vann og pukkstein eller singel
Eksempel
en bygning i glass og
betong
som etterledd i ord som
lettbetong
naturbetong
spennbetong
Faste uttrykk
armert betong
betong med innstøpte stålstenger
Artikkelside
steinørken
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ørken
eller ødemark av fjell og stein
byområde med nesten bare asfalt, stein og betong, uten trær og grøntanlegg
Eksempel
storbyens
steinørken
Artikkelside
såle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sóli
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
solum
‘grunn, såle’
Betydning og bruk
underside av fot
;
fotsåle
underste del av sko eller annet fottøy, laget av lær, gummi eller annet slitesterkt materiale
Eksempel
asfalt sliter på sålene
tilpasset stykke av filt eller annet materiale til å ha i sko
Eksempel
bruke varme
såler
i støvlene
underste flate på noe
;
underlag
Eksempel
ski med en
såle
av plast
;
sålen
på høvelen
;
grunnmuren hviler på en
såle
av betong
Artikkelside
asfaltverk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
anlegg for produksjon av
asfalt
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
roadracing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
råoˊdreising
Opphav
frå
engelsk
, av
road
‘veg’ og
race
‘løp’
Tyding og bruk
løp der ein køyrer motorsykkel på lukka bane av asfalt
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
kløyvd infinitiv:
taka
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
pigge
1
I
pigga
verb
Vis bøying
Opphav
av
pigg
(
1
I)
Tyding og bruk
skuve seg fram med stav(ar) med pigg
Døme
ho pigga kjelken over mål i god fart
gå
(
1
I
, 1)
Døme
det er vel snart på tide å pigge heim
setje piggar i noko
Døme
pigge vinterdekka
bryte stein, asfalt
eller liknande
ved hjelp av ein spiss reiskap
Faste uttrykk
pigge av
stikke av
;
bli borte
sjåføren hadde pigga av før politiet kom fram
Artikkelside
vegdekke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
øvste dekkjande lag på ein veg
Døme
vegdekke av grus
;
fast vegdekke
–
dekke av asfalt, oljegrus el. betong på ein veg
Artikkelside
byte
3
III
byta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
býta
Tyding og bruk
gje frå seg mot vederlag
;
gjensidig overlate til kvarandre
Døme
dei bytte plass
;
byte frimerke
;
eg ville ikkje ha bytt med dei
skifte til noko av same
eller
liknande slag
;
endre
Døme
byte hand under arbeidet
;
byte klede
;
byte namn
;
byte tog i Drammen
fordele
Døme
byte fangsten mellom seg
Faste uttrykk
byte bort
gje frå seg mot vederlag
han ville ikkje ha bytt bort noko av dette
byte inn
gje noko frå seg mot å få noko anna i staden
byte inn den gamle bilen med ein ny
;
målvakta vart bytt inn tidleg i kampen
byte om
endre
rollene vart bytte om
skifte klede
han vaska seg og bytte om
byte på
avløyse kvarandre
dei vil byte på å dirigere koret
byte til seg
gje noko frå seg mot å få noko anna i staden
fiskarane bytte til seg poteter og grønsaker mot fisk
byte ut
ta bort, skifte ut
asfalt vart bytt ut med naturstein
;
dei skal byte ut medlemer i nemnda
Artikkelside
ta over
Tyding og bruk
Sjå:
ta
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
Døme
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
Døme
ta over som finansminister
kome i staden for
Døme
asfalt tok over for grus på vegane
Artikkelside
steinørken
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ørken
(1)
eller øydemark med mykje stein
byområde med mest berre asfalt, stein og betong, utan tre og grøntanlegg
Døme
sentrum av byen var ein steinørken
Artikkelside
sprekkete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
full av sprekker
Døme
sprekkete asfalt
Artikkelside
byte ut
Tyding og bruk
ta bort, skifte ut
;
Sjå:
byte
Døme
asfalt vart bytt ut med naturstein
;
dei skal byte ut medlemer i nemnda
Artikkelside
legging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
leggje
Tyding og bruk
det å leggje
Døme
legging av asfalt
;
arbeide med legging av vassleidning
som etterledd i ord som
brulegging
kartlegging
tilrettelegging
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100