Bokmålsordboka
pigge 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pigge | pigger | pigga | har pigga | pigg! |
| pigget | har pigget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pigga + substantiv | pigga + substantiv | den/det pigga + substantiv | pigga + substantiv | piggende |
| pigget + substantiv | pigget + substantiv | den/det piggede + substantiv | piggede + substantiv | |
| den/det piggete + substantiv | piggete + substantiv | |||
Opphav
av pigg (1Betydning og bruk
- skyve seg fram med stav(er) med pigg
Eksempel
- skiløperne pigget over mål
Eksempel
- det er vel snart på tide å pigge hjem
- sette pigger i noe
Eksempel
- pigge opp igjen vinterdekk
- bryte stein, asfalt eller lignende ved hjelp av et spisst redskap
Faste uttrykk
- pigge avstikke av;
bli borte- han bad dem irritert om å pigge av