Bokmålsordboka
ørken
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en ørken | ørkenen | ørkener | ørkenene |
Opphav
av øde (2Betydning og bruk
vid slette der vanlige vekster og dyr ikke har vilkår for å livberge seg, særlig på grunn av vannmangel, ødemark;
jamfør isørken og steinørken
Eksempel
- sandørken