Bokmålsordboka
ørken
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ørken | ørkenen | ørkener | ørkenene |
Opphav
av øde (2Betydning og bruk
- større område med lite nedbør og svært avgrenset vegetasjon og dyreliv
Eksempel
- den libyske ørkenen er preget av sanddyner og sletter;
- polare områder kalles kalde ørkener
- som etterledd i ord som
- isørken
- sandørken
- steinørken
- i overført betydning: uttørket område
Eksempel
- munnen var en ørken
- i overført betydning: tom, innholdsløs del av tilværelsen
Eksempel
- en åndelig ørken