Bokmålsordboka
steinørken
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en steinørken | steinørkenen | steinørkener | steinørkenene |
Betydning og bruk
- ørken eller ødemark av fjell og stein
- byområde med nesten bare asfalt, stein og betong, uten trær og grøntanlegg
Eksempel
- storbyens steinørken