Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
77 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

  1. feste med tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • binde båten ved brygga;
    • binde et tau rundt noe;
    • binde opp håret i en hestehale
  2. lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
    Eksempel
    • binde en not;
    • binde kranser;
    • binde inn en bok
  3. holde på plass;
    få til å feste seg
    Eksempel
    • limet binder godt;
    • vann binder støvet;
    • steinene binder hverandre i muren
  4. i kjemi: være knyttet til
    Eksempel
    • jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
  5. være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
    Eksempel
    • være bundet til familien;
    • være bundet til rullestolen
  6. jamfør bindende
    Eksempel
    • være bundet av taushetsplikten
  7. bringe, knytte til hverandre
    Eksempel
    • veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at den ikke kan brukes fritt
  • binde opp
    bestemme for en viss bruk eller virksomhet
    • binde opp ressurser for flere år;
    • han er bundet opp av et fast program
  • binde på hender og føtter
    ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
  • binde renten
    fastsette rentefot for et lån i en viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • binde seg til et politisk program;
      • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
      • han vil ikke binde seg til noen ennå
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • spillerne binder seg når de vet de må score
Artikkelside

rettslig handleevne

Betydning og bruk

i jus: evne til å binde seg rettslig og påta seg ansvar;
Eksempel
  • miste sin rettslige handleevne
Artikkelside

moralsk støtte

Betydning og bruk

det å støtte handlemåte eller synspunkt hos andre uten å binde seg til å støtte dem praktisk eller økonomisk;
Artikkelside

handleevne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

evne til å handle (3);
det å være handledyktig

Faste uttrykk

  • rettslig handleevne
    i jus: evne til å binde seg rettslig og påta seg ansvar
    • miste sin rettslige handleevne
Artikkelside

moralsk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder moral (1)
    Eksempel
    • ha moralske skrupler;
    • moralsk forfall;
    • moralsk opprustning;
    • være moralsk forpliktet til noe;
    • landet led et militært nederlag, men vant en moralsk seier
  2. som er i samsvar med moralen eller med allmenne etiske regler;
    Eksempel
    • leve et moralsk liv;
    • et moralsk menneske
  3. som har kampmoral;
    som gjelder moral (3)

Faste uttrykk

  • moralsk støtte
    det å støtte handlemåte eller synspunkt hos andre uten å binde seg til å støtte dem praktisk eller økonomisk
Artikkelside

feste 2

verb

Opphav

norrønt festa

Betydning og bruk

  1. gjøre fast ved å binde, stifte, lime, knytte eller lignende
    Eksempel
    • feste tråden;
    • feste beltet rundt livet;
    • feste søljene på bunaden;
    • de festet lasten godt på lasteplanet
  2. i overført betydning: holde fast;
    Eksempel
    • feste blikket på tavla;
    • feste lit til styret
  3. bygsle (1) tomt eller jord
  4. om eldre forhold: ta i tjeneste;
    Eksempel
    • feste tjenere
  5. om eldre forhold: trolove (seg med);
    jamfør trolove seg
    Eksempel
    • feste en jente

Faste uttrykk

  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festet opplevelsene sine til papiret;
    • ingenting er festet på papiret
  • feste seg
    ta tjeneste
  • feste seg ved
    legge merke til;
    legge vekt på
Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ell(ig)a(r)

Betydning og bruk

sideordnende, disjunktiv konjunksjon
  1. brukt for å sideordne to ledd som gjensidig utelukker hverandre (eksklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • verken – eller – se verken (2;
    • enten – eller – se enten;
    • vær stille, eller så ...;
    • et være eller ikke være;
    • nå eller aldri;
    • pengene eller livet
  2. brukt for å sideordne to ledd som ikke gjensidig utelukker hverandre (inklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • bruk en knapp eller lignende;
    • lite eller ingenting;
    • få eller ingen;
    • mer eller mindre gjennomtenkt;
    • av en eller annen merkelig grunn
  3. brukt for å binde sammen ledd som betyr det samme:
    Eksempel
    • Bibelen eller Den hellige skrift;
    • ingen hvisking eller tisking
Artikkelside

surring 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av surre (2

Betydning og bruk

  1. det å binde noe fast med tau eller lignende
    Eksempel
    • surring av last
  2. tau og lignende som er surret
    Eksempel
    • surringen løsnet
Artikkelside

sperregarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

garn til å binde sammen fisker med i en sperre (1, 6)
Artikkelside

akrylamid

substantiv intetkjønn

Uttale

akrylamiˊd

Opphav

fra fransk; jamfør akryl og amid

Betydning og bruk

krystallinsk forbindelse (3) som blant annet blir brukt i industrien for å binde sammen partikler, og som dannes i stivelsesholdige matvarer under tilberedning ved høy temperatur
Eksempel
  • kreftframkallende akrylamid;
  • høye verdier av akrylamid i pommes frites og potetchips
Artikkelside

Nynorskordboka 38 oppslagsord

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

  1. knyte, feste med tau, reip eller liknande
    Døme
    • binde på seg eit hovudplagg;
    • binde eit tau kring noko;
    • binde om sår;
    • binde opp greinene på ein bærbusk
  2. lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
    Døme
    • binde kornband;
    • binde korger;
    • binde inn ei bok
  3. Døme
    • binde hoser
  4. få til å feste seg;
    knyte fast til seg;
    halde på plass
    Døme
    • grasrota bind jorda;
    • steinane skal binde kvarandre i muren;
    • sementen bind
  5. i kjemi: vere knytt til
    Døme
    • reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
  6. vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
    Døme
    • vere bunden til familien;
    • ho var bunden til sjukesenga
  7. Døme
    • vere bunden av konvensjonar
  8. bringe, knyte til kvarandre
    Døme
    • vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • binde opp
    bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
    • bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
    • dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
  • binde på hender og føter
    ta ifrå nokon handlefridomen
    • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
  • binde renta
    fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
      • ho ville ikkje binde seg til nokon
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • dansarane bind seg for mykje
Artikkelside

handleevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å handle (3);
det å vere handledyktig

Faste uttrykk

  • rettsleg handleevne
    i jus: evne til å binde seg rettsleg og ta på seg ansvar
    • personar som vantar rettsleg handleevne
Artikkelside

plugg

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘tapp’

Tyding og bruk

  1. nagle, pinne, kile eller liknande, brukt som propp eller til å binde saman eller feste noko med
  2. tettvaksen person (særleg gut eller mann)
    Døme
    • han var ein kraftig plugg

Faste uttrykk

  • tenne på alle pluggane
    bli eitrande sinna
Artikkelside

moralsk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld moral (1)
    Døme
    • landet leid eit militært nederlag, men vann ein moralsk siger;
    • ha moralske skruplar;
    • moralsk forfall;
    • moralsk opprusting;
    • vere moralsk forplikta til noko
  2. som er i samsvar med moralen eller allmenne etiske reglar;
    Døme
    • ein moralsk livsførsel
  3. som har kampmoral;
    jamfør moral (3)
    Døme
    • folket viste ei moralsk haldning

Faste uttrykk

  • moralsk stønad/støtte
    det å stø handlemåte eller synspunkt hos andre utan å binde seg til å stø dei praktisk eller økonomisk
    • blir du med som moralsk støtte?
    • eg har moralsk stønad heimanfrå
Artikkelside

feste 2

festa

verb

Opphav

norrønt festa

Tyding og bruk

  1. gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
    Døme
    • feste båten;
    • feste biletet på veggen;
    • ankeret festa seg ikkje i botnen
  2. i overført tyding: holde fast;
    Døme
    • feste blikket på kvarandre;
    • feste lit til systemet;
    • feste noko i minnet
  3. bygsle (1) tomt eller jord
    Døme
    • feste gard
  4. om eldre forhold: ta i teneste;
  5. om eldre forhold: trulove (seg med);
    jamfør trulove seg
    Døme
    • feste seg;
    • feste ei kvinne

Faste uttrykk

  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festa tankane sine til papiret;
    • avtalen er festa på papiret
  • feste seg
    ta teneste
  • feste seg ved
    leggje merke til;
    leggje vekt på
Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Tyding og bruk

jamstillande og disjunktiv konjunksjon
  1. brukt til å jamstille to ledd som står for motsette alternativ
    Døme
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så ...!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Døme
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • to el. fleire;
    • ein eller annan – einkvan; jamfør ein (1, 2);
    • eller liknande – jamfør liknande
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Døme
    • 1 dollar, eller 7 kr;
    • Oslo, eller Kristiania som byen da heitte

Faste uttrykk

  • anten - eller
    dobbel konjunksjon som viser at det må veljast mellom to
    • anten du eller eg må dra
  • eller anna
    brukt for å peike på uspesifisert alternativ
    • køyra bil, ta buss, eller anna
  • før eller sidan
    om noko som verkar uunngåeleg: på eit eller anna tidspunkt
  • korkje … eller …
    brukt til å uttrykkje at ingen av dei nemnde alternativa gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • ho korkje åt eller drakk;
    • korkje du eller eg skal dra;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykkje at ingen av dei nemnde alternativa gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • han er verken forvirra eller galen;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir;
    • dei fekk ikkje eige verken land eller hus
Artikkelside

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

  1. knyte, feste med tau, reip eller liknande
    Døme
    • binde på seg eit hovudplagg;
    • binde eit tau kring noko;
    • binde om sår;
    • binde opp greinene på ein bærbusk
  2. lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
    Døme
    • binde kornband;
    • binde korger;
    • binde inn ei bok
  3. Døme
    • binde hoser
  4. få til å feste seg;
    knyte fast til seg;
    halde på plass
    Døme
    • grasrota bind jorda;
    • steinane skal binde kvarandre i muren;
    • sementen bind
  5. i kjemi: vere knytt til
    Døme
    • reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
  6. vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
    Døme
    • vere bunden til familien;
    • ho var bunden til sjukesenga
  7. Døme
    • vere bunden av konvensjonar
  8. bringe, knyte til kvarandre
    Døme
    • vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • binde opp
    bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
    • bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
    • dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
  • binde på hender og føter
    ta ifrå nokon handlefridomen
    • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
  • binde renta
    fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
      • ho ville ikkje binde seg til nokon
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • dansarane bind seg for mykje
Artikkelside

bende 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av band (1

Tyding og bruk

  1. vidje til å binde gjerde med;
  3. det at noko står og vippar

Faste uttrykk

  • i bende
    på vippen
Artikkelside

surring 2

substantiv hokjønn

Opphav

av surre (2

Tyding og bruk

  1. det å binde noko fast med tau eller liknande
    Døme
    • surring av last
  2. tau og liknande som er surra
    Døme
    • surringane hadde losna
Artikkelside

rettsleg handleevne

Tyding og bruk

i jus: evne til å binde seg rettsleg og ta på seg ansvar;
Døme
  • personar som vantar rettsleg handleevne
Artikkelside
Side 1 av 4