Bokmålsordboka
surring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en surring | surringen | surringer | surringene |
| hunkjønn | ei/en surring | surringa | ||
Betydning og bruk
- det å surre (2
- tau og lignende som er surret
Eksempel
- surringen løsnet