Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
106 treff
Bokmålsordboka
71
oppslagsord
ikke ta fem øre for
Betydning og bruk
ikke
unnse
, skamme seg eller vike tilbake for å gjøre
;
ikke ta fem cent for
;
Se:
fem
Eksempel
han tar ikke fem øre for å forråde henne
Artikkelside
fem
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fim(m)
;
trolig
beslektet
med
finger
Betydning og bruk
grunntallet 5
Eksempel
klokka er
fem
på tolv
skolekarakteren 5
Eksempel
få 5 i norsk
Faste uttrykk
fem om dagen
mål om å spise minst fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker hver dag
helseekspertene sier nå at fem om dagen er et minimum
gå fem på
(
opphavlig
fra et kortspill) la seg lure
det er lett å gå fem på hvis en ikke følger med
ikke ta fem øre for
ikke
unnse
, skamme seg eller vike tilbake for å gjøre
;
ikke ta fem cent for
han tar ikke fem øre for å forråde henne
ikke være ved sine fulle fem
fra forstanden; ikke riktig klok
han var absolutt ikke ved sine fulle fem
ta seg fem minutter
ta seg en kort pause
han tok seg fem minutter fra arbeidet
Artikkelside
ot-
,
oto-
prefiks
Opphav
av
gresk
ous
‘øre’
Betydning og bruk
øre
(
3
III)
;
i ord som
otiatri
og
otologi
Artikkelside
cent
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
;
av
latin
centum
‘hundre’
Betydning og bruk
skillemynt verdt en hundredel av hovedmynten
Eksempel
1 amerikansk eller kanadisk dollar = 100 cent
;
1 euro = 100 cent
Faste uttrykk
ikke en cent
ingen penger
;
(absolutt) ingenting
han eier ikke en cent
ikke ta fem cent for
ikke
unnse
, skamme seg, vike tilbake for
;
ikke ta fem øre for
hun tar ikke fem cent for å fornærme noen
Artikkelside
ikke ørens lyd å få
Betydning og bruk
ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
;
Se:
lyd
,
øre
Eksempel
det var ikke ørens
lyd
å få i pausen på konserten
Artikkelside
lutter
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘ren, ublandet’
Betydning og bruk
ikke annet enn
;
ren og skjær
Eksempel
gjøre noe av
lutter
omtanke
;
det var
lutter
glede
Faste uttrykk
være lutter øre
høre godt etter
Artikkelside
låne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lána
;
jamfør
lån
(
2
II)
Betydning og bruk
få noe til bruk en viss tid
Eksempel
låne
penger
;
låne
bøker på biblioteket
;
hun lånte bilen av moren sin
i overført betydning
: hente eller ta opp i seg noe fra et annet sted eller et annet domene
Eksempel
ordet er lånt fra engelsk
;
bandet låner elementer fra jazzen
i subtraksjon: forhøye sifferet en ønsker å subtrahere fra med ti, og samtidig forminske sifferet til venstre med én
Eksempel
5 minus 9 går ikke, så vi må
låne
fra tallet foran
la noen få bruke noe en viss tid
Eksempel
kan du
låne
meg en tier?
hun
lånte
bort sykkelen sin
;
bankene
låner
ut penger
;
låne
navnet sitt til et opprop
Faste uttrykk
låne øre til
høre velvillig på
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
Artikkelside
musikkøre
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
øre for musikk
;
gehør
Eksempel
ha godt
musikkøre
Artikkelside
musøre
,
museøre
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
øre på mus
liten plante i
vierfamilien
;
Salix herbacea
nesten utsprunget blad på tre
Eksempel
bjørka står med vårens første lysegrønne museører
Artikkelside
musikalsk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
latin
musicalis
;
jamfør
musikk
Betydning og bruk
som gjelder eller omfatter musikk
Eksempel
musikalsk
underholdning
;
musikalsk
barnehage
velklingende,
melodisk
(2)
Eksempel
et
musikalsk
språk
som har anlegg, sans eller øre for musikk
;
motsatt
umusikalsk
Eksempel
være
musikalsk
Artikkelside
Nynorskordboka
35
oppslagsord
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
cent
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
av
latin
centum
‘hundre’
Tyding og bruk
skiljemynt verd hundredelen av hovudmynten
Døme
1 amerikansk
eller
kanadisk dollar = 100 cent
;
1 euro = 100 cent
Faste uttrykk
ikkje ein cent
ingen pengar
;
(absolutt) ingenting
han eig ikkje ein cent
ikkje ta fem cent for
ikkje
unnsjå
(2)
, skamme seg, vike tilbake for
;
ikkje ta fem øre for
ho tek ikkje fem cent for å fornærme nokon
Artikkelside
på øren el. øret
Tyding og bruk
nøyaktig
;
Sjå:
øre
Døme
det stemmer på øren (øret)
Artikkelside
ikkje fem flate øre
Tyding og bruk
ingen ting
;
Sjå:
flat
Døme
det har ikkje vorte løyvd fem flate øre til prosjektet
Artikkelside
ikkje ta fem cent for
Tyding og bruk
ikkje
unnsjå
(2)
, skamme seg, vike tilbake for
;
ikkje ta fem øre for
;
Sjå:
cent
Døme
ho tek ikkje fem cent for å fornærme nokon
Artikkelside
ikkje ta fem øre for
Tyding og bruk
ikkje
unnsjå
(2)
, skamme seg eller vike tilbake for
;
Sjå:
fem
Døme
han tek ikkje fem øre for å sladre på kameratane
Artikkelside
fem
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
fim
(
m
)
;
truleg
samanheng
med
finger
Tyding og bruk
grunntalet 5
Døme
klokka er fem over ti
skulekarakteren 5
Døme
få 5 i norsk
Faste uttrykk
fem om dagen
mål om å ete minst fem porsjonar frukt, bær og grønsaker kvar dag
minst fem om dagen er ein god leveregel
gå fem på
(opphaveleg frå eit kortspel) bli lurt
juryen gjekk fem på
ikkje ta fem øre for
ikkje
unnsjå
(2)
, skamme seg eller vike tilbake for
han tek ikkje fem øre for å sladre på kameratane
ikkje vere ved sine fulle fem
ikkje ha sitt fulle vit, ikkje vere riktig klok eller klar
ingen ved sine fulle fem ville seie ja
ta seg fem minutt
ta ein kort pause
ho tok seg fem minutt med ein kollega
Artikkelside
hjelpestikke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
fleirtal
: fyrstikker med eit pristillegg på 1 øre per eske som går til humanitær hjelp
Artikkelside
øre
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyrir
,
fleirtal
aurar
;
av
latin
aureus
‘gullmynt’ av
aurum
‘gull’
Tyding og bruk
skandinavisk mynteining verd
¹⁄₁₀₀
krone
Døme
det kosta ei krone og femti øre
;
siste øra(ne) gjekk til ein kopp kaffi
;
ikkje ein (eit) øre
–
ikkje noko, ingenting
;
han åtte ikkje ein (eit) øre
;
han stod der utan ein (eit) øre
–
heilt pengelens
;
det er ikkje verdt fem øre
–
ikkje nokon ting
før: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25
gram
, verd
⅛
mark
før: jordegodseining i landskyldrekninga som gav eitt bismarpund smør (
eller
tilsvarande verdi i andre vareslag) i årleg leige
Faste uttrykk
på øren el. øret
i
uttrykk
nøyaktig
det stemmer på øren (øret)
Artikkelside
øre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
øre
(
2
II)
Tyding og bruk
i
samansetningar
: mynt, pengestykke av ein viss påstempla verdi
Døme
toøre
;
femøre
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100