Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
185 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

flagellant

substantiv hankjønn

Opphav

av latin presens partisipp av flagellare ‘piske’

Betydning og bruk

(religiøs) selvpisker
Eksempel
  • under svartedauden var flagellantene et vanlig syn
Artikkelside

fest

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; beslektet med ferie

Betydning og bruk

  1. religiøs høytid
  2. selskapelig sammenkomst, kalas;
    Eksempel
    • vi skal ha en liten fest i kveld;
    • bli invitert på fest;
    • arrangere en fest;
    • til hverdag og fest;
    • rydde opp etter gårsdagens fest;
    • ta seg en fest
  3. Eksempel
    • det er alltid en fest å komme dit
Artikkelside

fedredyrkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

religiøs dyrkelse av forfedre
Artikkelside

ekstase

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘sinnsforvirring, begeistring’

Betydning og bruk

  1. sterk henrykkelse;
    vill begeistring
    Eksempel
    • publikum var i ekstase;
    • hun er i ekstase over den gode nyheten
  2. tilstand med følelse av å være løsrevet fra verden, fylt med noe guddommelig eller helt oppslukt eller omsluttet av en idé
    Eksempel
    • komme i ekstase;
    • religiøs ekstase;
    • oppnå ekstase ved hjelp av narkotiske stoffer
Artikkelside

dyp 2, djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Betydning og bruk

  1. som rekker langt nedover eller innover;
    som har bunnen langt nede fra overflaten eller langt inne
    Eksempel
    • sjøen er 80 favner dyp;
    • deponering av CO2 på dypt vann;
    • en dyp dal;
    • et dypt sår
    • brukt som adverb:
      • bukke og neie dypt
  2. i overført betydning: tung, alvorlig, sterk, intens
    Eksempel
    • lokalsamfunnet er i dyp sorg;
    • perioden var preget av dypt alvor;
    • gjøre et dypt inntrykk
    • brukt som adverb:
      • jeg er dypt uenig i hva du sier;
      • se en dypt inn i øynene;
      • være dypt ulykkelig;
      • såre noen dypt;
      • være dypt religiøs
  3. som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • en dyp tone
  4. Eksempel
    • dyp stillhet;
    • dypt mørke
    • brukt som adverb:
      • den har en dypt rød farge
  5. skjult, underliggende;
    vanskelig å fatte
    Eksempel
    • den var dyp!
    • et dypt svar;
    • et dypt blikk;
    • livets dypere spørsmål
  6. Eksempel
    • gå i dype tanker;
    • være en dyp natur

Faste uttrykk

  • på dypt vann
    ta en sjanse, risiko
    • vi kastet oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
Artikkelside

disippel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discipulus ‘elev, følgesvenn’

Betydning og bruk

  1. tilhenger av en som forkynner en ny religiøs lære
    Eksempel
    • Jesus og de tolv disiplene;
    • en Jesu disippel
  2. person som har en annen som forbilde og er sterkt påvirket av ham eller henne
    Eksempel
    • være en disippel av Rembrandt;
    • skitreneren og hennes disipler
Artikkelside

dissident

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dissidere ‘være uenig’

Betydning og bruk

person med en politisk eller religiøs overbevisning som står i opposisjon til den offisielle;
Eksempel
  • en frittalende dissident
Artikkelside

dissenter

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

person med en politisk eller religiøs overbevisning som står i opposisjon til den offisielle;
Eksempel
  • når dissentere blir brakt til taushet
Artikkelside

borgerlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er tilhenger av en konservativ, liberal eller kristelig ideologi;
    ikke-sosialistisk
    Eksempel
    • de borgerlige partiene;
    • borgerlig regjering;
    • borgerlig revolusjon
    • som adverb:
      • stemme borgerlig
  2. som ikke er kirkelig eller religiøs;
    verdslig; motsatt kirkelig
    Eksempel
    • borgerlig vielse;
    • borgerlig begravelse
    • som adverb
      • paret giftet seg borgerlig
  3. i samsvar med middelklassens normer
    Eksempel
    • borgerlig livsførsel;
    • borgerlig moral;
    • komme hjem i borgerlig tid
  4. som vedkommer en statsborger;
    samfunnsmessig
    Eksempel
    • det er ens borgerlige plikt;
    • borgerlige retter
  5. sivil;
    til forskjell fra militær (2
    Eksempel
    • borgerlig strafferett
  6. ikke adelig eller kongelig
    Eksempel
    • borgerlig ektefelle
    • som adverb
      • prinsen giftet seg borgerlig

Faste uttrykk

  • borgerlig moral
    tilsynelatende plettfri moral
Artikkelside

bekjenne

verb

Uttale

bekjenˊne

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. vedkjenne seg (sin tro)
    Eksempel
    • bekjenne troen på Gud
  2. erklære at en tar på seg skyld for;
    Eksempel
    • bekjenne syndene sine;
    • fangene skulle bekjenne sine feil og mangler
  3. i kortspill: vise farge

Faste uttrykk

  • bekjenne farge
    • i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
    • i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
      • være varsom med å bekjenne farge i politikken
  • bekjenne seg som
    åpent erklære at en er
    • bekjenne seg som kristen;
    • bekjenne seg som EU-tilhenger
  • bekjenne seg til
    tilhøre en bestemt religiøs eller ideologisk retning;
    åpent være tilhenger av
    • bekjenne seg til katolisismen;
    • bekjenne seg til en ideologi
Artikkelside

Nynorskordboka 94 oppslagsord

reinsingsfest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

religiøs, seremoniell reinsing
Artikkelside

reformasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. endring, innføring av reformer
  2. i bunden form eintal: religiøs reformrørsle som på 1500-talet skapte dei protestantiske kyrkjene
Artikkelside

predikant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin samanheng med II preike

Tyding og bruk

religiøs talar, preikar, emissær;
Døme
  • lekpredikant;
  • svovelpredikant;
  • moralpredikant
Artikkelside

panteisme

substantiv hankjønn

Uttale

utt -te-isˊme

Opphav

nylaging av gresk pan- 1 og theos ‘gud’; jamfør pan- (1)

Tyding og bruk

religiøs og filosofisk lære som går ut på at Gud og naturen er eitt, og at Gud er i alt som finst
Artikkelside

fundamentalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. religiøs ideologi som byggjer på strengt bokstavleg tolking av heilage skrifter og krev at religionen skal danne grunnlaget for politiske og sosiale institusjonar i samfunnet
    Døme
    • kristen, islamsk, jødisk fundamentalisme
  2. usvikeleg, kompromisslaus tru eller haldning
Artikkelside

flagellant

substantiv hankjønn

Opphav

av latin presens partisipp av flagellare ‘piske’

Tyding og bruk

(religiøs) sjølvpiskar
Døme
  • flagellantane i mellomalderen
Artikkelside

fest 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; samanheng med ferie

Tyding og bruk

  1. religiøs høgtid
  2. selskapeleg samkome, kalas;
    Døme
    • gå på fest;
    • invitere heile familien til fest;
    • ta seg ein fest;
    • festen varte til langt på natt
  3. Døme
    • det var ein fest å kome dit;
    • livet med deg er ein fest
Artikkelside

fedredyrking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

religiøs dyrking av forfedrane
Artikkelside

ekstase

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘sinnsforvirring, iver’

Tyding og bruk

  1. sterk oppgløding;
    vill glede
    Døme
    • publikum var i ekstase;
    • heile laget var i ekstase etter kampen
  2. tilstand med kjensle av å vere lausriven frå verda, fylt med noko guddommeleg eller heilt oppslukt og omslutta av ein idé
    Døme
    • kome i religiøs ekstase;
    • narkotiske stoff som gjev ekstase
Artikkelside

dimensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin di- og metiri ‘måle ut’; jamfør di- (2

Tyding og bruk

  1. fysisk utstrekning i éi retning
    Døme
    • dei tre dimensjonane lengd, breidd og høgd;
    • ei flate har to dimensjonar;
    • Einstein innførte tida som den fjerde dimensjonen
  2. omfang av ein viss storleik
    Døme
    • dimensjonen på materialen;
    • ei sak med store dimensjonar;
    • ein skandale av dimensjonar
  3. eit visst trekk ved ei sak, eit fenomen eller liknande;
    side, aspekt
    Døme
    • ein religiøs dimensjon;
    • ein historisk dimensjon;
    • den estetiske dimensjonen;
    • politikken har fått ein ny dimensjon med miljørørsla;
    • kulturelt mangfald er ein viktig dimensjon i kulturpolitikken
Artikkelside
Side 9 av 10