Bokmålsordboka
dissenter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dissenter | dissenteren | dissentere | dissenterne |
Opphav
fra engelskBetydning og bruk
person med en politisk eller religiøs overbevisning som står i opposisjon til den offisielle;
Eksempel
- når dissentere blir brakt til taushet