Artikkelside

Bokmålsordboka

dissident

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en dissidentdissidentendissidenterdissidentene

Opphav

av latin dissidere ‘være uenig’

Betydning og bruk

person med en politisk eller religiøs overbevisning som står i opposisjon til den offisielle;
Eksempel
  • en frittalende dissident