Bokmålsordboka
dissident
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en dissident | dissidenten | dissidenter | dissidentene |
Opphav
av latin dissidere ‘være uenig’Betydning og bruk
person med en politisk eller religiøs overbevisning som står i opposisjon til den offisielle;
Eksempel
- en frittalende dissident