Avansert søk

206 treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

farge 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. synsinntrykk av lys med forskjellig bølgelengde og intensitet;
    Eksempel
    • alle regnbuens farger;
    • rommet er malt i lyse farger;
    • skifte farge
  2. stoff eller oppløsning med en viss farge (1, 1);
  3. type kort (1, 2) i en kortstokk (kløver, spar, ruter eller hjerter)
    Eksempel
    • melde en farge;
    • følge farge
  4. Eksempel
    • aviser med en bestemt politisk farge

Faste uttrykk

  • bekjenne farge
    • i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
    • i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
      • være varsom med å bekjenne farge i politikken
  • de norske fargene
    fargene i det norske flagget (rødt, hvitt og blått) brukt som symbol for Norge, særlig representert av idrettsfolk
    • laget forsvarer de norske fargene
  • sette farge på
    friske opp
    • sette farge på byen;
    • tilhengerne satte farge på kampen
  • ta farge av
    bli preget av
    • barn tar farge av omgivelsene
  • vise farge
    åpenbare hva en står for eller er god for
    • juniorene viser farge i EM;
    • politikeren har for lengst vist farge

farvel 1

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør fare (2

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • et siste farvel
    avskjed med en avdød
  • ta farvel med
  • takk og farvel
    det at noe tar slutt
    • taper vi denne kampen, er det takk og farvel til førstedivisjon

dødsforakt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å ikke frykte døden (1;
stor djervhet

Faste uttrykk

  • med dødsforakt
    innbitt og uredd
    • han gikk inn i kampen med dødsforakt

dramatikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dramatisk diktning, skuespilldiktning
    Eksempel
    • nyere norsk dramatikk
  2. dramatiske begivenheter;
    Eksempel
    • ytre dramatikk;
    • pågripelsen foregikk uten dramatikk;
    • møtet forløp ikke uten dramatikk;
    • kampen var preget av dramatikk

dommer

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómari; av dom (1

Betydning og bruk

  1. person som dømmer i rettssaker eller tvister
    Eksempel
    • dommerne i lagmannsretten
  2. person som dømmer i konkurranser, leker eller lignende
    Eksempel
    • dommeren blåste av kampen
  3. person som sier sin mening om noe;
    kritiker
    Eksempel
    • gjøre seg til dommer over noen
  4. om bibelske forhold: israelittisk stammehøvding
    Eksempel
    • Gideon var en dommer

disponibel

adjektiv

Opphav

av disponere

Betydning og bruk

som er til rådighet;
som er ledig (3)
Eksempel
  • sette inn alt disponibelt mannskap;
  • alle spillerne er disponible til kampen;
  • han må være disponibel døgnet rundt

Faste uttrykk

  • disponibel inntekt
    inntekt en har til rådighet når skatter og faste utgifter er betalt
    • husholdningenes disponible inntekter er mangedoblet

damp

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. skylignende luftfuktighet i form av en stor mengde bitte små dråper;
    Eksempel
    • det kom røyk og damp fra kjelen;
    • det steg damp opp fra hesteryggen;
    • pusten ble til kald damp
  2. vann i gassform brukt som drivkraft
    Eksempel
    • skip som drives med damp;
    • kraftverket er avhengig av stabil tilførsel av damp
  3. gassform av stoff som ved vanlig trykk og temperatur er fast eller flytende
    Eksempel
    • puste inn damp fra kvikksølv;
    • giftige damper

Faste uttrykk

  • for full damp
    for fullt;
    av alle krefter, for full fart
    • skuta gikk for full damp over Atlanteren;
    • trykkeriet går for full damp;
    • jobbe for full damp
  • få opp dampen
    sette opp farten;
    øke innsatsen eller forbedre prestasjonene
    • toget fikk opp dampen etter noen kilometer;
    • de fikk opp dampen halvveis i kampen;
    • få opp dampen etter en dårlig start
  • holde dampen oppe
    i overført betydning: holde innsatsen, kraften eller prestasjonene ved like
    • legevakten må holde dampen oppe i ferien;
    • laget holdt dampen oppe gjennom hele turneringen

bølging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var mye bølging på havet den dagen;
  • kampen bar preg av bølging fram og tilbake

blåse 2

verb

Opphav

norrønt blása

Betydning og bruk

  1. om luft: være i strømmende bevegelse
    Eksempel
    • blåse friskt;
    • det blåser fra havet;
    • vinden blåser mot land
  2. om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Eksempel
    • vindkastet blåste bussen av veien
  3. bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
    Eksempel
    • hatten blåste på sjøen;
    • taket blåste av huset
  4. puste ut gjennom munn eller nesebor;
    Eksempel
    • oksen blåste i nesen;
    • blåse sigarrøyk ut i rommet;
    • han bare blåste av det jeg saavfeide det jeg sa
  5. frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse på horn;
    • dommeren blåste i fløyta;
    • blåse en solo
  6. lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
    Eksempel
    • blåse såpebobler;
    • blåse glass
  7. sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse håret tørt med føner

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • dommeren blåste av kampen
  • blåse i
    ikke bry seg om
    • han blåste i advarselen
  • blåse liv i
    få i gang igjen
  • blåse opp
    • begynne å blåse;
      blåse stadig kraftigere
      • blåse opp til storm
    • få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
      • blåse opp en luftmadrass
    • utvide, forstørre
      • blåse opp et fotografi
    • i overført betydning: gjøre større eller viktigere enn fortjent;
      overdrive
      • hele saken har blitt blåst opp
  • blåse rødt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
  • blåse seg opp
    hisse seg opp
    • blåse seg opp over ledernes grådighet
  • blåse støvet av
    i overført betydning: ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • blåse ut
    slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
    • blåse ut et lys
  • skjønne hvilken vei vinden blåser
    skjønne hvordan en sak utvikler seg
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!

barbarisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. mangel på kultur og sivilisasjon;
    Eksempel
    • kampen mot barbarisme
  2. avvikende språklig uttrykk, særlig om unødig innblanding av fremmedord i morsmålet eller ord fra morsmålet i et fremmed språk

Nynorskordboka 109 oppslagsord

hardne

hardna

verb

Opphav

norrønt harðna; av hard

Tyding og bruk

  1. bli hard eller hardare
    Døme
    • støypen hardna fort
  2. bli omsynslaus
    Døme
    • kampen hardna til

handkle, handklede

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

klede til å tørke seg på når ein har vaska seg;
Døme
  • ho tørka hendene på handkledet

Faste uttrykk

  • kaste inn handkledet
    • i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
    • gje opp, trekkje seg
      • ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen

gigantsjanse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sjanse med særs god utsikt til å lykkast
Døme
  • ein gigantsjanse til å avgjere kampen

blåse 2

blåsa

verb

Opphav

norrønt blása

Tyding og bruk

  1. om luft: vere i strøymande rørsle
    Døme
    • det blæs i fjellet;
    • nordavinden bles gjennom byen
  2. om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Døme
    • eit vindkast som bles trea over ende;
    • stormen blæs sand og jord over vegen
  3. bli ført av vinden eller ein annan luftstraum
    Døme
    • hatten bles på sjøen
  4. puste ut gjennom munn eller nasebore;
    ande tungt;
    Døme
    • oksen frøste og bles;
    • blåse røyk gjennom nasen;
    • ho berre blæs av alle ryktaavviser alle rykta
  5. få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
    Døme
    • blåse på horn;
    • domaren bles i fløyta;
    • blåse til avmarsj
  6. lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
    Døme
    • blåse såpebobler;
    • blåse glas
  7. sende ut luftstraum med ymse reiskapar
    Døme
    • blåse håret tørt med fønar

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • domaren bles av kampen
  • blåse i
    ikkje bry seg om
    • eg blæs i kva folk meiner
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • blåse opp
    • ta til å blåse;
      blåse stadig kraftigare
      • blåse opp til storm
    • få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
      • blåse opp ein ballong
    • forstørre
      • blåse opp eit bilete
    • i overført tyding: gjere større eller viktigare enn fortent;
      overdrive
      • blåse opp dramatiske enkelthendingar
  • blåse raudt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • han bles raudt og vart fråteken førarkortet
  • blåse seg opp
    øse seg opp
    • folk som blæs seg opp over politisk satire
  • blåse støvet av
    i overført tyding: ta opp att;
    aktualisere
    • blåse støvet av lyntogvisjonane
  • blåse ut
    sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
    • blåse ut lyset
  • skjøne kva veg vinden blæs
    skjøne korleis ei sak utviklar seg
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!

besøkjande, besøkande

adjektiv

Uttale

besøˊkande

Tyding og bruk

som besøkjer noko eller nokon
Døme
  • besøkjande familie
  • brukt som substantiv:
    • dei besøkjande må melde seg i resepsjonen;
    • kampen hadde tusen besøkjande

dyktigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere dyktig (1);
Døme
  • fagleg dyktigheit;
  • med litt flaks og dyktigheit kunne dei ha vunne kampen

verdshegemoni

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leiarstilling mellom alle landa i verda
Døme
  • kampen mellom USA og Sovjet om verdshegemoniet

tilvære

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vere (1

Tyding og bruk

det å vere til;
Døme
  • kampen for tilværet;
  • eit ynkeleg tilvære

tendenstrekking, tendenstrekning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i tipping: trekking (av ein avlyst kamp) på grunnlag av det ekspertar tippar om utfallet av kampen på førehand

straffesparkkonkurranse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • kampen måtte avgjerast med straffesparkkonkurranse