Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
185 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

tro 2, tru 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt trú femininum; beslektet med trygg og trøst

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er min faste tro at det er slik;
    • leve, sveve i den tro at alt er i orden;
    • la en bli i den troen
  2. tiltro, tillit (til noe(n))
    Eksempel
    • ha god, dårlig tro på noe(n);
    • miste troen på at noe skal lykkes;
    • tiltro
  3. religiøs overbevisning, religion
    Eksempel
    • den kristne tro;
    • troen på forfedrenes ånder;
    • være sterk, svak i troen
    • også i overført betydning, for eksempel om politisk overbevisning:
      • enhver blir salig i sin tro;
      • overtro, gudetro, åndetro
  4. troskap, i forbindelsen
    Eksempel
    • love noe på tro og ære
  5. foreldet i forbindelsen
    Eksempel
    • min tro – sannelig

Faste uttrykk

  • i god tru
    (handle, gjøre noe) uten å kjenne til situasjonen virkelig er
Artikkelside

trosbekjennelse, trusbekjennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

samlet framstilling av hovedpunktene i en religiøs tro, særlig den kristne
Eksempel
  • den apostoliske trosbekjennelsen
Artikkelside

tilbe

verb

Opphav

etter tysk anbeten

Betydning og bruk

  1. dyrke, vende seg til (og vise religiøs ærefrykt for) en gud eller et guddommelig vesen
    Eksempel
    • tilbe Faderen i ånd og sannhet (Joh 4,23)
    • tilbe hellige steiner
  2. i overført betydning: være sterkt forelsket i, sverme for
    Eksempel
    • tilbe en kvinne
Artikkelside

teisme

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊme

Opphav

fra fransk; av gresk theos ‘gud’

Betydning og bruk

filosofisk og religiøs oppfatning som regner med en personlig gud som står utenfor verden, men er aktiv i den likevel;
motsatt panteisme
Artikkelside

sjeik

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk ‘gammel mann’

Betydning og bruk

  1. overhode for et arabisk landområde eller en stor familie, stamme eller lignende
  2. islamsk religiøs leder
Artikkelside

scientologi, sientologi

substantiv hankjønn

Opphav

varemerke, fra engelsk; av latin scire ‘vite’ og -logi

Betydning og bruk

religiøs-filosofisk lære (og bevegelse) som blant annet legger vekt på å oppnå sjelelig og legemlig sunnhet ved en metode som kalles dianetikk;
jamfør dianetikk
Artikkelside

renselsesfest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

religiøs, seremoniell renselse, renselsesseremoni
Artikkelside

reformasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. forandring, innføring av reformer
  2. religiøs reformbevegelse på 1500-tallet som skapte de protestantiske kirkene
Artikkelside

predikant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin av samme opprinnelse som preke

Betydning og bruk

religiøs taler, forkynner
Eksempel
  • lekpredikant
Artikkelside

panteisme

substantiv hankjønn

Uttale

utt -te-isˊme

Opphav

nydanning av pan- og teisme

Betydning og bruk

religiøs og filosofisk oppfatning som går ut på at Gud og naturen er ett, Gud er og fins i alt eksisterende
Artikkelside

Nynorskordboka 94 oppslagsord

trudomsliv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

liv(sførsel) bygd på religiøs tru;
religiøs utfalding
Artikkelside

tru 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt trú; samanheng med trygg og trøyst

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er mi (faste) tru at det er slik;
    • leve i den (lykkelege) tru(a) at alt er i orden
  2. tiltru, tillit (til at noko(n) skal utvikle seg positivt), god von
    Døme
    • ha god, dårleg, stor, lita, inga tru på noko(n);
    • miste trua på at det skal lykkast
  3. religiøs overtyding;
    mytisk førestilling
    Døme
    • barnetru;
    • folketru;
    • gudstru;
    • ov(er)tru;
    • åndetru;
    • den kristne trua;
    • trua på Gud;
    • miste trua;
    • vere sterk, veik i trua;
    • trua på underjordiske
    • om tilsvarande overtyding eller livssyn
      • alle blir sæle i si tru
  4. Døme
    • love noko på tru og ære

Faste uttrykk

  • få ein på trua
    overtelje ein (til å gjere noko)
  • i god tru
    utan å vite korleis stoda verkeleg er
    • gjere ein avtale i god tru
Artikkelside

tilbe, tilbede

tilbeda

verb

Opphav

etter tysk anbeten; som be eller bede

Tyding og bruk

  1. vende seg til (og syne religiøs ærefrykt for) Gud eller eit guddommeleg vesen;
    • tilbe Faderen i ånd og sanning – Joh 4,23;
    • tilbe heilage steinar
  2. ovundre audmjukt, sverme sterkt for
    • tilbe ei kvinne
Artikkelside

teosofi

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, tysk; sjå -sofi

Tyding og bruk

religiøs tankeretning, bygd på buddhistiske og kristne tankar, som hevdar at verda strålar ut frå ein upersonleg Gud som er til stades i alt
Artikkelside

teisme

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊme

Opphav

frå fransk av; gresk theos ‘gud’

Tyding og bruk

filosofisk og religiøs oppfatning som reknar med at Gud eksisterer, og at det finst ein personleg gud opphøgd over og uavhengig av denne verda som han har skapt og stadig styrer;
til skilnad frå ateisme, panteisme og deisme
Artikkelside

svermar

substantiv hankjønn

Opphav

av sverme

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein romantisk svermar;
    • ein religiøs svermar
  2. eldre nemning på ymse grupper av sommarfuglar
Artikkelside

soul

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk eigenleg ‘sjel’

Tyding og bruk

amerikansk jassform som er påverka av religiøs (afroamerikansk) song;
Artikkelside

smitte 3

smitta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘skitne til’; samanheng med smite (1

Tyding og bruk

  1. gjere sjuk på grunn av smitte (2, 2);
    føre smitte (2, 2) på
    Døme
    • han smitta heile familien med hosten sin;
    • bli smitta av tuberkulose
  2. farge av, setje flekker
    Døme
    • målinga smittar av
  3. Døme
    • bli smitta av religiøs fanatisme
    • i presens partisipp:
      • ha ein smittande lått
Artikkelside

sjeik

substantiv hankjønn

Opphav

frå arabisk ‘gammal mann’

Tyding og bruk

  1. arabisk hovding;
    familie- eller stammehovding;
    leiar for ein religiøs orden
  2. heiderstittel i arabiske land
Artikkelside

scientologi, sientologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

religiøs filosofi som vart grunnlagd i USA i 1950-åra, og som mellom anna siktar mot indre fridom og lykke gjennom dianetikk
Artikkelside
Side 8 av 10