Bokmålsordboka
sjeik
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sjeik | sjeiken | sjeiker | sjeikene |
Opphav
fra arabisk ‘gammel mann’Betydning og bruk
- overhode for et landområde eller en stor familie, stamme eller lignende i arabiske og muslimske land
- islamsk religiøs leder