Artikkelside

Nynorskordboka

drøymar

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein drøymardrøymarendrøymarardrøymarane

Opphav

av drøyme

Tyding og bruk

person som drøymer seg bort frå røynda, og som har urealistiske idear, voner og planar;
Døme
  • eg må nok kallast ein drøymar;
  • drøymaren enda til slutt opp som realist