Avansert søk

466 treff

Bokmålsordboka 199 oppslagsord

likke

verb

Betydning og bruk

røre på, bevege;
flytte (seg) smått;
Eksempel
  • likke på hodet i takt med musikken;
  • likke en stein

lene 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • lene hodet mot en stein;
  • lene seg godt tilbake i stolen;
  • lene seg mot veggen;
  • len deg ikke ut vinduet

lempe 2

verb

Opphav

av lavtysk limpen ‘tilpasse’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • lempe seg etter forholdene
  2. Eksempel
    • lempe på kravene
  3. flytte noe tungt
    Eksempel
    • lempe bagasjen inn i bilen;
    • lempe stein og grus

kuppelstein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rund stein, tidligere brukt til brulegning

kult 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med kalv

Betydning og bruk

  1. knust stein mellom 8 og 20 cm som brukes til veianlegg, støping og lignende
  2. rundt, kraftig dyr eller menneske
    Eksempel
    • han er blitt en ordentlig kult;
    • ørreten var en fin kult på halvkiloen
  3. liten stokk eller pinne;
    jamfør rorkult

lava

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; fra latin labes ‘fall, ras’

Betydning og bruk

  1. glødende, flytende stein som strømmer ut fra en vulkan
  2. størknet lava (1)

-litt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk lithos ‘stein’

Betydning og bruk

suffiks i ord for noe av stein;

litosfære

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk lithos ‘stein’; jamfør sfære

Betydning og bruk

ytre skall av jorda som består av lette, stive bergarter

litolog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk lithos ‘stein’; jamfør -log

Betydning og bruk

person som er kyndig i litologi

litisk

adjektiv

Opphav

av gresk lithos ‘stein’

Betydning og bruk

som gjelder stein eller bergarter

Nynorskordboka 267 oppslagsord

klink 4

adjektiv

Tyding og bruk

  1. hard som stein
    Døme
    • klink is
  2. sikker, klar (1, 6)
    Døme
    • ein klink vinnar
  3. brukt som forsterkande adverb: klinkande
    Døme
    • klink edru

lysbotn, ljosbotn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lys sandbotn i sjøen utan tang og stein

minere

minera

verb

Opphav

av fransk miner; jamfør mine (2

Tyding og bruk

  1. sprengje stein eller fjell med sprengstoff
  2. om insekt: grave holrom i ein plantedel

minnestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stein som er sett opp til minne om noko eller nokon

liggjar, liggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vassrett borehol;
    til skilnad frå standar (2)
  2. brukt som etterledd i samansetjingar: person som ligg
  3. noko som ligg i ro, til dømes ein stein eller bjelke

likke

likka

verb

Opphav

av ledd; jamfør leke (4

Tyding og bruk

røre på, bevege;
flytte (seg) smått;
Døme
  • likke ein stein;
  • likke på hovudet

mare 2

mara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt merja ‘knuse’

Tyding og bruk

  1. skubbe eller grave smått;
    gnage
    Døme
    • sjøen mara i hop sand og stein til ei øyr
  2. spørje og grave;

lene 2

lena

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med lein (1

Tyding og bruk

Døme
  • lene seg mot veggen;
  • lene seg innåt veggen;
  • lene seg utover rekkverket;
  • lene hovudet mot ein stein

krafse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. hakke med breitt blad til å skrape masse (jord, stein, sand) med
  2. lita rive, hakke med grove tindar

kuppelstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rundvoren stein, tidlegare brukt til brulegging (2);