Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
84 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 84 oppslagsord

tane 2

tana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tan (2

Tyding og bruk

  1. spenne ut, strekkje
    Døme
    • skogen tanar seg kring gardane
  2. springe i tan, skunde seg
    Døme
    • ho tana etter sauene;
    • i tanande fart, flog, jag
Artikkelside

svinte

svinta

verb

Opphav

av svint (2; i tyding 2 kanskje av svinge

Tyding og bruk

  1. drive på, skunde
    Døme
    • svinte seg
  2. fare som snøggast

Faste uttrykk

  • svinte innom
    stikke innom
Artikkelside

stratifisere

stratifisera

verb

Opphav

frå latin av stratum ‘lag’

Tyding og bruk

  1. blande eller leggje frø lagvis i jord, sand, torv eller liknande for å setje i gang eller skunde på spiring
  2. dele i nokolunde einsarta klasser
Artikkelside

storme

storma

verb

Opphav

av storm

Tyding og bruk

  1. blåse sterkt
    Døme
    • det regna og storma
    • i presens partisipp:
      • stormande vêr
    • i presens partisipp: ofseleg, kjenslefylt
      • stormande kjærleik;
      • gjere stormande kur til nokon;
      • stormande jubel;
      • gjere stormande lykke
  2. Døme
    • alle mann storma fram, ut
    • ta med storm(åtak)
      • storme stillingane til fienden;
      • politiet storma det okkuperte huset;
      • publikum storma sperringane
      • kome stormande
Artikkelside

snøgge

snøgga

verb

Tyding og bruk

skunde på

Faste uttrykk

  • snøgge seg
    skunde seg
Artikkelside

snåpe

snåpa

verb

Opphav

av snåp

Tyding og bruk

vere snøgg;
skunde på
Artikkelside

småskunde

småskunda

verb

Tyding og bruk

refleksivt: skunde seg litt
Døme
  • småskunde seg
Artikkelside

skyndel

substantiv hankjønn

Opphav

av skunde (2

Tyding og bruk

Artikkelside

skuv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å skuve fram;
    Døme
    • framskuv;
    • ein sterk skuv framover
  2. det å skunde på med eit arbeid;
    dugleg arbeidstak
    Døme
    • vi får gjere ein skuv
  3. hop, mengd som er skuva saman eller til sides
Artikkelside

sko 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skór, eigenleg ‘noko som dekkjer’

Tyding og bruk

  1. låg fotklednad av lêr, skinn, plast eller liknande
    Døme
    • joggesko;
    • sommarsko;
    • tøysko;
    • tresko;
    • gummisko;
    • beksaumsko;
    • eit par sko;
    • gå skoa av seg – dumme seg ut, misfare seg stygt
  3. reiskaps- eller maskindel som liknar ein sko (1, 1), og som skal stø opp om noko, bremse eller hindre slit
    Døme
    • bremsesko;
    • slepesko

Faste uttrykk

  • kjenne kvar skoen klemmer, trykkjer
    vite kvar vanskane ligg
  • springe skoa av seg
    forhaste, skunde seg
Artikkelside
Side 7 av 9