Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
358 treff

Bokmålsordboka 176 oppslagsord

innlosjere

verb

Betydning og bruk

skaffe losji til
Eksempel
  • bli innlosjert i en ledig leilighet

Faste uttrykk

  • innlosjere seg
    skaffe seg losji
Artikkelside

hoste opp

Betydning og bruk

i overført betydning: skaffe til veie;
få tak i;
Se: hoste
Eksempel
  • de klarte å hoste opp noen kandidater til ledervervet;
  • ledelsen hostet opp tre millioner ekstra
Artikkelside

hoste 2

verb

Opphav

norrønt hósta

Betydning og bruk

  1. presse luft kraftig og høylytt opp fra lungene for å fjerne slim, fremmedlegemer og lignende fra de nedre luftveiene
    Eksempel
    • hoste og harke;
    • hoste opp slim;
    • han har hostet i flere uker
  2. i overført betydning: gi støtvise og kraftige lyder, ofte som tegn på at noe fungerer dårlig
    Eksempel
    • motoren hostet og trakk ujevnt

Faste uttrykk

  • hoste opp
    i overført betydning: skaffe til veie;
    få tak i
    • de klarte å hoste opp noen kandidater til ledervervet;
    • ledelsen hostet opp tre millioner ekstra
Artikkelside

investere

verb

Opphav

gjennom engelsk invest; fra latin investire ‘kle, dekkje’

Betydning og bruk

  1. plassere kapital (i forretningsforetak, verdipapirer og lignende)
    Eksempel
    • selskapet investerer store beløp i produktutvikling;
    • investere i ny driftsbygning
  2. kjøpe, skaffe seg
    Eksempel
    • jeg investerte i ny dress til 17. mai
Artikkelside

introdusere

verb

Opphav

av latin introducere ‘føre inn’, av intro- og ducere ‘føre’; jamfør intro-

Betydning og bruk

  1. skaffe innpass;
    gjøre kjent
    Eksempel
    • den nye modellen er ikke introdusert på verdensmarkedet ennå
  2. Eksempel
    • jeg ble introdusert for noen av hans forretningsforbindelser;
    • programlederen introduserte de medvirkende
Artikkelside

interessesfære

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

område der en stat har eller gjerne vil skaffe seg innflytelse
Eksempel
  • landet ligger innenfor stormaktens interessesfære
Artikkelside

imperialisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør imperial (1

Betydning og bruk

politikk som går ut på at en stat prøver å utvide det politiske, økonomiske eller militære herredømmet sitt til andre landområder, for eksempel ved å skaffe seg kolonier og utnytte deres ressurser;
aggressiv maktpolitikk
Artikkelside

informasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør informere

Betydning og bruk

det å informere;
opplysning, underretning
Eksempel
  • skaffe seg informasjon om noe;
  • gi informasjon om rettigheter
Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noe – se fatt (2;
    • ta av en vare til noen en kjenner – holde unna, reservere;
    • ta av, på seg trøya – kle av, på seg;
    • ta til våpen
    • i overført betydning:
      • ta ordet;
      • ta opp til drøfting;
      • ta i ed;
      • ta til nåde – se nåde (1, 4);
      • ta til orde, gjenmæle – se ord;
      • ta seg sammen – se sammen
    • i faste uttrykk
      • ta feil, ta sjanser;
      • ta tak i noen
  2. Eksempel
    • ta grisen i morgen;
    • ta en angiver – likvidere;
    • ta livet av noen;
    • ta knekken på noen;
    • ta noen av dage – se dag (1)
  3. røre, komme i berøring med
    Eksempel
    • ta i, på noe;
    • ta seg på låret, for pannen;
    • ta forsiktig på noen – behandle;
    • ikke ta i et ratt i ferien – komme nær;
    • flyet tar bakken, vannet;
    • de tar land lenger mot nord
    • om virkningen:
      • høvelen tar dårlig;
      • de nye skoene tar over vristen;
      • sola, vinden tar godt;
      • oppstigningen tar på kreftene – røyner på;
      • sykdommen hadde tatt på henne;
      • det tar seg dårlig ut – gjør et dårlig inntrykk
  4. Eksempel
    • de tok trappa i to sprang;
    • sjekta tar sjøen best;
    • et menneske som tar alt med en gang – mestrer, lærer
    • i overført betydning:
      • ta det med ro, med et smil;
      • ta noe på den rette måten, ta noe bokstavelig;
      • de tok henne for en annen
    • i uttrykk som
      • strengt tatt, i det hele tatt
    • bruke
      • ta noe som, til mønster;
      • ta tiden til hjelp;
      • jeg vil ikke ta det ordet i min munn;
      • ta et bilde
      • ta jernpiller, tran;
      • ta seg en dram, matbit – fortære; nyte
    • skaffe, tilegne seg
      • ta hjem varer;
      • sitatet er tatt fra Bjørnson – hentet;
      • faen ta deg!
      • ta noen med det gode
  5. Eksempel
    • tyvene ble tatt (til fange);
    • ta noen på fersk gjerning – se fersk (1);
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • ta ballen (på hælen, i lufta)
  6. Eksempel
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk;
    • ta seg den frihet å gå ut en tur;
    • de tok inn kr 5000 på loppemarkedet – tjente;
    • ta høy rente, kr 25 for turen – kreve
    • i overført betydning:
      • turen tar en uke – varer;
      • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt – styrer
  7. ta kontroll over, tiltvinge seg, erobre
    Eksempel
    • ta en by, festning;
    • ta roret;
    • ta over styre og stell;
    • ta kommandoen, makten i landet;
    • ta med vold;
    • han tok henne – hadde samleie med
    • stjele
      • ta lommeboka fra en;
      • ta andres ideer;
      • nabohuset tar all utsikten, tar sola midt på dagen;
      • ta luven fra konkurrentene;
      • ta hevn;
      • ta igjen en gave;
      • hvor skal jeg ta penger fra?
      • ta noe i arv, i besittelse;
      • ta form, skade
    • få (2
      • ta varsel, mot til seg;
      • ta lærdom av noe;
      • ta det en kan få;
      • ta imot juling – motta;
      • ta post i barneskolen;
      • ta kongsnavn;
      • ta doktorgraden;
      • ta følgene;
      • ta noe på sin kappe;
      • ta på seg ansvaret, skylden, en oppgave – påta seg, overta;
      • ta plass – innta
  8. Eksempel
    • hva for lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen til hustru, konge, soldat;
    • ta en i tjeneste hos seg;
    • han tok henne for pengenes skyld
    • om ektefelle eller kjæreste:
      • hver tar sin, så tar jeg min – fra barnelek;
      • du tar vel en sjekk? – godtar som betalingsmiddel;
      • ta som vitne – anta;
      • ta til skogs, til venstre;
      • ta veien over heia
  9. sammen med et annet verb eller for eksempel et verbalsubstantiv: begynne
    Eksempel
    • ta til å regne;
    • ta til med hogsten;
    • ta fyr;
    • jeg tar og går ut
  10. gjøre en bevegelse, utføre en arbeidsoperasjon
    Eksempel
    • ta til lua;
    • ta seg en tur – røre på seg;
    • ta telefonen – svare;
    • ta temperaturen, mål – måle;
    • ta inn kjolen i livet;
    • ta toget – reise med;
    • ta fram glassene
    • fjerne (2
      • ta blindtarmen;
      • ta vekk noe;
      • han ble tatt av saken – fikk ikke arbeide med den lenger;
      • skogen tar av for vinden – skjermer for;
      • vinden tar av – avtar, spakner;
      • ta av 3 kg – bli slankere;
      • flyet tar av – (etter engelsk) letter
    • i overført betydning:
      • det var i fjor at salget virkelig tok av – begynte å stige for alvor, nådde de store høyder;
      • ta skipet inn fjorden – føre;
      • ta los om bord
    • i overført betydning:

Faste uttrykk

  • ta ad notam
    merke seg, legge seg på minne
  • ta det tungt
    la (noe) gå innpå seg
  • ta en et tak
    refse (noen)
  • ta en for seg
    formane (noen)
  • ta igjen
    gjøre motstand
  • ta igjen
    nå igjen (noen, et forsprang), løpe forbi
  • ta igjen
    gjøre motstand
  • ta imot
    motta, fange opp
  • ta i
    anstrenge seg, gjøre en innsats
  • ta lett på
    ikke la ting gå innpå seg, være overflatisk
  • ta med fatning
    reagerte ikke sterkt
  • ta med seg
    føre (noe) med seg, ha når det gjelder, trengs
  • ta noe innover seg
    ta på alvor;
    ta noe tungt
  • ta på ordet
    gjøre akkurat (og uventet) det en annen sier
  • ta på senga
    komme overraskende på (noen)
  • ta rede på
    finne ut (noe)
  • ta seg av noen
    ha omsorg for
  • ta seg av noe
    gjøre, utføre
  • ta seg til rette
    få (for) stor makt, bli for sterk, for mye
  • ta seg til
    foreta seg
  • ta seg ut
    (etter engelsk) drive seg til det ytterste
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til orientering
    oppfatte, merke seg
  • ta til takke med
    (måtte) være fornøyd med
  • ta til vettet
    besinne seg
Artikkelside

grave til seg

Betydning og bruk

skaffe seg på en grådig måte;
Se: grave
Eksempel
  • grave til seg penger
Artikkelside

Nynorskordboka 182 oppslagsord

hente 2

henta

verb

Opphav

norrønt heimta, opphavleg ‘føre heim’

Tyding og bruk

  1. gå etter og ta med seg tilbake
    Døme
    • hente posten;
    • hente ved;
    • hente nokon på stasjonen;
    • hente hjelp
  2. skaffe seg, få, vinne
    Døme
    • plantene hentar næring frå jorda;
    • det var lite å hente der;
    • hente heim medaljar
  3. leite fram;
    ta, plukke, samle
    Døme
    • stoffet er henta frå aviser

Faste uttrykk

  • hente inn
    • samle inn, skaffe;
      innhente (1)
      • hente inn tilbod;
      • hente inn informasjon
    • ta igjen, ta att;
      innhente (2)
      • hente inn forspranget
  • hente seg inn
    samle seg etter ei påkjenning;
    kome i normal gjenge att
  • hente ut
    ta ut frå ein stad eller ei kjelde
    • dei vart henta ut frå den flaumramma dalen;
    • hente ut informasjon frå ferdsskrivaren
Artikkelside

hente inn

Tyding og bruk

Sjå: hente
  1. samle inn, skaffe;
    Døme
    • hente inn tilbod;
    • hente inn informasjon
  2. ta igjen, ta att;
    Døme
    • hente inn forspranget
Artikkelside

livberge

livberga

verb

Tyding og bruk

berge livet til nokon;
skaffe nok mat eller inntekt til livsopphald
Døme
  • jorda livbergar oss

Faste uttrykk

  • livberge seg
    få tak i det ein treng for å berge livet
    • tene nok til å livberge seg og barna
Artikkelside

kjøpe

kjøpa

verb

Opphav

norrønt kaupa

Tyding og bruk

  1. skaffe seg mot betaling
    Døme
    • få kjøpt noko billig;
    • eg har kjøpt sofaen brukt;
    • han er ute og kjøper mat
  2. oppnå med pengar, gåver eller strev;
    Døme
    • kjøpe seg røyster;
    • kjøpe seg venskap;
    • kjøpe seg fri;
    • domaren var kjøpt og betalt
  3. tru på;
    Døme
    • eg kjøper ikkje den påstanden utan vidare;
    • læraren kjøpte forklaringa hennar utan fleire spørsmål

Faste uttrykk

  • kjøpe inn
    kjøpe varer til forbruk, lager, vidaresal eller liknande
    • kjøpe inn til helga;
    • han har alt kjøpt inn varer for neste sesong
  • kjøpe opp
    kjøpe ei stor mengd eller alt som finst av ei vare
    • kjøpe opp aksjar;
    • dei kjøpte opp heile lageret
  • kjøpe ut
    kjøpe nokon andre sin del av eigedom, verksemd eller liknande
    • ho kjøpte ut partnaren sin, så no eig ho heile bedrifta
Artikkelside

kjøp

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kaup; sjå kaup (2

Tyding og bruk

  1. det å skaffe seg noko mot betaling
    Døme
    • drive kjøp og sal
  2. avtale om handel
    Døme
    • gå frå kjøpet
  3. noko som er kjøpt
    Døme
    • vise fram sitt nyaste kjøp

Faste uttrykk

  • på kjøpet
    i tillegg til det som er avtalt eller venta
    • båtplass følgjer med på kjøpet av eigedomen;
    • da eg kjøpte ny dress, fekk eg eit slips med på kjøpet
  • ta med på kjøpet
    måtte rekne med;
    finne seg i
    • litt meir støy får vi ta med på kjøpet
Artikkelside

kvalifisere

kvalifisera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin qualis ‘korleis’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. gjere eigna til ei viss oppgåve;
    skaffe dei nødvendige føresetnadene;
    jamfør kvalifisert
    Døme
    • kvalifisere seg til eit yrke
    • brukt som adjektiv
      • kvalifiserande tiltak som får folk i arbeid
  2. i idrett: oppnå rett til å gå vidare i ein konkurranse
    Døme
    • kvalifisere seg til finalen
    • brukt som adjektiv
      • tredje kvalifiserande runde i meisterligaen
Artikkelside

infiltrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin infiltratio; jamfør infiltrere

Tyding og bruk

  1. det (å prøve) å plassere eigne spionar eller talsmenn innanfor ein annan stat, organisasjon, ei anna bedrift eller liknande for å skaffe opplysningar, drive med undergraving eller påverke haldningar
    Døme
    • politiet dreiv med provokasjon og infiltrasjon i miljøa;
    • politisk infiltrasjon
  2. det at faste, flytande eller gassforma emne trengjer inn i ei berg- eller jordart
    Døme
    • infiltrasjon av avløpsvatn i grunnen
  3. i medisin: inntrenging av celler, blodvæske eller anna i cellevev
Artikkelside

industrispionasje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å prøve på ein hemmeleg måte å skaffe seg opplysningar om teknologiske nyvinningar og liknande innan industrien i eit anna land eller anna føretak
Artikkelside

busetje, busette

busetja, busetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av bu (2

Tyding og bruk

  1. ta, skaffe seg fast bustad (på ein plass)
    Døme
    • busetje seg i byen
  2. sørgje for bustad til (heimlaus person)
    Døme
    • busetje flyktningar i kommunane
Artikkelside

kapital 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘hovudsum, hovuddel (av gjeld)', av latin capitalis ‘hovud-'; jamfør kapital (2

Tyding og bruk

  1. behaldning av økonomiske gode;
    pengar, formue, eigedelar
    Døme
    • renteberande kapital;
    • dei måtte på børsen for å sikre seg nok kapital
  2. Døme
    • interessene til kapitalen
  3. Døme
    • naturen er ein stor kapital for sivilisasjonen

Faste uttrykk

  • ansvarleg kapital
    kapital (1, 1) i bankar og andre finansinstitusjonar som kan nyttast til å dekkje tap, til dømes tap på utlån
  • arbeidande kapital
  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • daud kapital
    kapital (1, 1) som ikkje gjev avkastning
  • fast kapital
    kapital (1, 1) i form av eigedom, bygningar og anlegg som blir nytta over lengre tid
  • kulturell kapital
    kunnskap om kulturelle uttrykksformer
    • lesing har vore vår kulturelle kapital
  • menneskeleg kapital
    samla mengd menneskelege ressursar i form av ferdigheiter og kunnskapar i ein folkesetnad
    • ein treng auka investeringar i menneskeleg kapital
  • risikovillig kapital
    kapital (1, 1) som blir investert med utsikt til god avkastning eller andre fordelar, men òg med ein viss risiko for tap
    • det vil vere mogleg å skaffe risikovillig kapital
Artikkelside
Side 7 av 19