Avansert søk

138 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

eplekjekk

adjektiv

Betydning og bruk

overdrevent eller påtatt kjekk (6);
Eksempel
  • en eplekjekk skrytepave;
  • en eplekjekk påstand

drøy, dryg

adjektiv

Opphav

av dansk drøj; norrønt drjúgr

Betydning og bruk

  1. som varer lenge eller når langt;
    Eksempel
    • være drøy i bruk;
    • grovt brød er drøyere enn fint
  2. Eksempel
    • en drøy marsj;
    • løypa bestod av mange drøye motbakker;
    • kjøreturen er drøy når du har to små barn i baksetet
  3. Eksempel
    • være drøy rundt livet;
    • du begynner å bli drøy over baken
  4. litt mer enn;
    god
    Eksempel
    • det var drøyt femti personer til stede;
    • drøye to tusen kroner
  5. Eksempel
    • en drøy pris;
    • i drøyeste laget;
    • komme med en drøy påstand;
    • en drøy vits

dokumentere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; av dokument

Betydning og bruk

bevise, stadfeste (med dokumenter)
Eksempel
  • dokumentere en påstand;
  • kan det dokumenteres?

dekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dekke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ligge i dekning for skuddene;
    • være under diplomatisk dekning
  2. betaling som er likeverdig med en gjeldssum;
    Eksempel
    • det er dekning for beløpet på kontoen;
    • dekning for kommunens utgifter
  3. Eksempel
    • ha dekning for en påstand;
    • uten dekning i loven
  4. Eksempel
    • kanalen har for svak dekning av vitenskap og kultur;
    • saken fikk lite dekning i pressen
  5. signal (4) for mobiltelefon, trådløst internett eller lignende
    Eksempel
    • et område med dårlig dekning for mobiltelefon
  6. det å fylle et samfunnsmessig behov
    Eksempel
    • området har dårlig dekning av fastleger;
    • dekning av behovet for sykehjemsplasser

Faste uttrykk

  • gå i dekning
    verne seg mot uvær, angrep, politi eller lignende;
    søke ly (1;
    søke dekning
    • hun gikk i dekning i Europa
  • søke dekning
    verne seg mot uvær, angrep, politi eller lignende;
    søke ly (1;
    gå i dekning
    • søke dekning bak en mur

bevise

verb

Uttale

beviˊse

Opphav

fra lavtysk ‘vise ved hjelp av kjensgjerninger’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kan du bevise det?
    • det beviser ingenting;
    • bevise en påstand
  2. vise ved handling eller holdning
    Eksempel
    • bevise sin takknemlighet

bevis

substantiv intetkjønn

Uttale

beviˊs

Opphav

fra tysk; jamfør bevise

Betydning og bruk

  1. påvisning av riktigheten, gyldigheten av et forhold, en påstand;
    faktum som gir grunn for visshet
    Eksempel
    • et matematisk bevis;
    • et avgjørende bevis;
    • politiet har fellende bevis mot dem;
    • saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling
  2. tegn, symbol
    Eksempel
    • han fikk overrakt en gave som bevis på firmaets takknemlighet
  3. Eksempel
    • han viser fram beviset på medlemskap

betvile

verb

Uttale

betviˊle

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

tvile på
Eksempel
  • jeg betviler ikke dine ærlige hensikter;
  • betvile riktigheten i en påstand;
  • dette kan ikke betviles

beriktige

verb

Uttale

berikˊtige

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • beriktige en påstand, en misforståelse

benekte

verb

Uttale

benekˊte

Betydning og bruk

bestride gyldigheten av noe, utelukke;
motsatt bekrefte
Eksempel
  • benekte en påstand;
  • jeg vil ikke benekte det;
  • han benekter at han har gjort det;
  • det kan ikke benektes at …

belegge

verb

Uttale

belegˊge

Opphav

fra lavtysk; i betydning 4 fra nederlandsk

Betydning og bruk

  1. legge et lag over eller på;
    Eksempel
    • badet var belagt med fliser
  2. oppta plasser på overnattingssteder, i større lokaler, om bord i transportmidler eller lignende
    Eksempel
    • hotellet er fullt belagt
  3. Eksempel
    • ordet ‘dåre’ er belagt i norrønt;
    • belegge med sitater;
    • belegge en påstand med statistikk
  4. binde fast;
    Eksempel
    • belegge båten

Nynorskordboka 62 oppslagsord

absurditet

substantiv hankjønn

Uttale

absurditeˊt

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

det å vere absurd (1);
absurd påstand eller tanke;
meiningsløyse

absurd

adjektiv

Uttale

absurˊd

Opphav

frå latin ‘uharmonisk, urimeleg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein absurd påstand;
    • planen er heilt absurd!
    • brukt som adverb
      • det høyrest absurd ut
    • brukt som substantiv
      • det absurde i situasjonen
  2. Døme
    • absurd teater