Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
983 treff
Bokmålsordboka
422
oppslagsord
passivhus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hus med spesielle konstruksjoner som har lavere energibehov enn vanlige hus
;
lavenergihus
Artikkelside
isolasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
isolere
Betydning og bruk
avstengning eller avsperring fra omverdenen
;
ensomhet
(1)
Eksempel
leve i fullstendig
isolasjon
;
isolasjon
av fanger
;
isolasjon
av smittebærere
;
bryte
isolasjonen
materiale til vern mot elektrisk strøm, lyd, kulde
og lignende
Eksempel
et hus med 15 cm
isolasjon
i veggene
;
isolasjonen
på en elektrisk ledning
Artikkelside
ishus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hus til å oppbevare is i
kaldt og trekkfullt hus
Artikkelside
motehus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
virksomhet som skaper moteklær
;
jamfør
hus
(7)
Eksempel
motehusene
i Paris
;
motehuset
presenterte sin vårkolleksjon
Artikkelside
omgås
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ha selskapelig samkvem med
;
være sammen med
Eksempel
de omgås ikke naboene sine
være opptatt av
;
pønske på
Eksempel
de omgikkes med planer om eget hus
bruke, behandle
Eksempel
de nye stoffene må
omgås
med varsomhet
Artikkelside
omfar
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
fare
(
2
II)
Betydning og bruk
stokkelag
,
omkvarv
Eksempel
omfar
i tømret hus
bordgang
Eksempel
omfar
i en båt
om eldre forhold: mål på maskestørrelsen i garn og notredskaper
Artikkelside
husnummer
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nummer på hus i en gate eller vei
Artikkelside
teater
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
tysk
;
opphavlig
fra
gresk
av
theasthai
‘se (på)'
Betydning og bruk
hus
eller
utendørsanlegg med tilskuerplasser og scene som er bygd for framføring av skuespill, opera
eller lignende
Eksempel
gå i
teateret
;
stykket egner seg ikke for
teateret
–
til å bli oppført som skuespill
teatervirksomhet
Eksempel
omreisende, oppsøkende
teater
scenekunst
Eksempel
dra til London for å se
teater
;
amfi
teater
, nasjonal
teater
, fjernsyns
teater
Faste uttrykk
spille teater
opptre som skuespiller;
i overført betydning
: gjøre seg til, overdramatisere
Artikkelside
kloster
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klaustr
,
gjennom
gammelengelsk
og
lavtysk
kloster
;
fra
latin
claustrum
‘avlukke’, av
claudere
‘stenge’
Betydning og bruk
hus der et samfunn av munker
eller
nonner holder til
Eksempel
et gammelt kloster
;
besøke et katolsk kloster
samfunn av munker
eller
nonner
Eksempel
klosteret
eide store jordeiendommer
Faste uttrykk
gå i kloster
bli munk
eller
nonne
i overført betydning: holde seg for seg selv
;
stenge seg ute fra verden
Artikkelside
nett
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
,
av
latin
nitidus
‘skinnende’
;
samme opprinnelse som
netto
(
2
II)
Betydning og bruk
pen
(1)
,
velpleid
,
ordentlig
(2)
Eksempel
et
nett
lite hus
;
en
nett
liten jente
liten og velproporsjonert
Eksempel
en nett figur
tekkelig
Eksempel
ha et
nett
vesen
temmelig stor
;
ikke ubetydelig
Eksempel
en
nett
liten formue
;
den
nette
sum av 5000 kr
sparsommelig
;
gjerrig
(1)
Eksempel
være nett på det
Artikkelside
Nynorskordboka
561
oppslagsord
parkeringshus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hus til å parkere bilar i
;
forkorta
P-hus
eller
p-hus
Artikkelside
passivhus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hus med spesielle konstruksjonar som har lågare energibehov enn vanlege hus
;
lågenergihus
Artikkelside
ishus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hus til å lagre isblokker i i sommarhalvåret
kaldt og trekkfullt hus
Artikkelside
motehus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
verksemd som skaper moteklede
;
jamfør
hus
(7)
Døme
motehusa i Paris presenterer vårkolleksjonane
Artikkelside
moteld
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eld som blir tend for å brenne av eit område og såleis stanse ein skogbrann
Døme
bruke moteld for å hindre at hus blir råka
det å skyte tilbake mot
eld
(3)
Døme
opne moteld
i
overført tyding
: mottiltak, motargument
eller liknande
Døme
tenne ein moteld mot rasistiske haldningar
;
den mest effektive motelden er å splitte motstandarane
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gangr
;
samanheng
med
gå
(
1
I)
Tyding og bruk
det å gå på føtene
;
gåing
(
1
I)
,
gonge
(
1
I)
;
ganglag
Døme
gang kring juletreet
;
gå den tunge gangen til kemneren
;
kjenne nokon på gangen
som etterledd i ord som
altargang
kappgang
passgang
rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
Døme
livsens gang
;
gangen i arbeidet
;
gangen i filmen
;
arbeidet går sin vande gang
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
esing
(
1
I)
,
gjæring
(1)
Døme
få gang i ølet
;
setje gang på deigen
gjæringsmiddel,
gjær
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus
;
smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Døme
vente ute på gangen
;
set skoa frå deg i gangen
smal passasje
eller
veg
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Døme
grave gangar i jorda
som etterledd i ord som
gallgang
gruvegang
øyregang
malmåre
porsjon
,
omgang
(
1
I)
;
sett
(
2
II)
Døme
ein gang mat
;
ein gang sengeklede
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
i gang
i rørsle, i fart
;
i verksemd, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
setje klokka i gang
;
kome i gang med arbeidet
;
krigen er i full gang
;
få i gang nye kurs
på gang
i emning
noko var på gang
Artikkelside
nett
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
,
frå
latin
nitidus
‘skinande’
;
same opphav som
netto
(
2
II)
Tyding og bruk
fin
(1)
,
velstelt
,
ordentleg
(2)
Døme
eit nett lite hus
liten og velproporsjonert
Døme
han er liten og nett
;
ho har nette hender
tekkjeleg
Døme
ha eit nett vesen
temmeleg stor
;
ikkje så reint liten
Døme
ein nett liten formue
;
den nette sum av 5000 kr
sparsam
(1)
;
knipen
;
knapp
(
2
II
, 2)
Døme
vere nett på det
;
vere nett om pengane
Artikkelside
matbu
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lite hus
eller
rom til å lagre mat i
;
jamfør
spiskammer
og
stabbur
bu
(
1
I
, 4)
der det blir selt mat
Artikkelside
mark
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǫrk
‘skog’, opphavleg ‘grense(land)'
,
samanheng
med
mark
(
2
II)
;
jamfør
marg
og
margin
Tyding og bruk
utmark
, oftast med skog
Døme
gå tur i marka
;
dei er i marka og høgg ved
som etterledd i ord som
bymark
jaktmark
villmark
grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande
;
terreng
(1)
Døme
rusle i skog og mark
som etterledd i ord som
grasmark
innmark
lyngmark
dyrka grunn
;
eng
,
jordstykke
Døme
arbeide ute på markene
jordoverflate
;
bakke
(
3
III
, 2)
Døme
sitje på marka
;
det er tele i marka
slagmark
,
felt
(
2
II)
verkefelt
som etterledd i ord som
misjonsmark
Faste uttrykk
føre i marka
leggje fram, framføre
;
argumentere
dei har ført mange argument i marka
i marka
på sjølve staden
;
utandørs
;
i felten
gjere studium i marka
slå av marka
vinne over nokon
upløgd mark
område som ikkje er utforska
på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside
maskinhus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hus om inneheld ein eller fleire maskinar som
til dømes
skal levere kraft
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 57
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100