Avansert søk

324 treff

Bokmålsordboka 151 oppslagsord

kroppskrenkelse

substantiv hankjønn

kroppskrenking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i jus: det å øve vold mot eller på annen måte krenke en person fysisk

konkurrens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; samme opprinnelse som konkurrere

Betydning og bruk

  1. i jus: sammenfall av rettigheter knyttet til samme ting
  2. i jus: flere lovbrudd begått av samme person

kontradiktorisk

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin; av latin contradicere ‘si imot’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: som motsier eller utelukker hverandre;
    jamfør kontrær (1)
  2. i jus: som lar begge parter bli hørt før dom
    Eksempel
    • det kontradiktoriske prinsipp

konneks

adjektiv

Opphav

av latin connexus

Betydning og bruk

i jus: som har sammenheng med noe annet
Eksempel
  • konnekse krav

konneksitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jamfør konneks

kontinental

adjektiv

Betydning og bruk

som tilhører eller angår fastlandet, særlig det europeiske

Faste uttrykk

  • kontinental frokost
    lett morgenmåltid, vanligvis med ristet brød, søtt bakverk, syltetøy, kaffe eller te og jus
  • kontinentalt klima
    tørt klima;
    innlandsklima
    • Ungarn har et kontinentalt klima

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin ‘bekrefte’; jamfør konfirmere

Betydning og bruk

  1. kirkelig seremoni der ungdommer etter en opplæringstid stadfester sin dåpspakt
  2. alternativ ikke-kristen seremoni som markerer overgangen fra barndom til voksenliv
  3. i jus: offisiell stadfestelse
    Eksempel
    • konfirmasjon av testamenter

Faste uttrykk

konfusjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av confundere ‘blande, forvirre’

Betydning og bruk

  1. forvirring, virvar
  2. i jus: det at debitor og kreditor blir én og samme person

konfirmere

verb

Opphav

av latin confirmare ‘bekrefte’

Betydning og bruk

  1. om prest: holde konfirmasjon (2)
    Eksempel
    • det var samme presten som både døpte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få bekreftet sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet
    Eksempel
    • han skal konfirmeres til våren
  3. i jus: stadfeste en lov, forskrift eller lignende

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet

indirekte bevis

Betydning og bruk

  1. i logikk: bevis som bygger på at det motsatte av det som skal bevises, ikke er holdbart

Nynorskordboka 173 oppslagsord

kontinental frukost

Tyding og bruk

lett morgonmåltid, vanlegvis med rista brød, søtt bakverk, syltetøy, kaffi eller te og jus;

konneks

adjektiv

Opphav

av latin connexus

Tyding og bruk

i jus: som har samanheng med noko anna
Døme
  • konnekse krav

konfusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av confundere ‘blande, forvirre’

Tyding og bruk

  1. forvirring, virvar
  2. i jus: det at debitor og kreditor blir éin og same person

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin ‘stadfesting’; jamfør konfirmere

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg seremoni der ungdomar etter ei opplæringstid stadfester dåpspakta
  2. alternativ ikkje-kristen seremoni som markerer overgangen frå barndom til vaksenliv
  3. i jus: offisiell stadfesting
    Døme
    • konfirmasjon av testament

Faste uttrykk

konfirmere

konfirmera

verb

Opphav

av latin confirmare ‘stadfeste’

Tyding og bruk

  1. om prest: halde konfirmasjon (2)
    Døme
    • det var same presten som både døypte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få stadfesta dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet
    Døme
    • eg skal konfirmerast til våren
  3. i jus: stadfeste ei lov, føresegn eller liknande
    Døme
    • konfirmere eit testament

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    stadfeste dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet

indisieprov

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i jus: prov som ikkje direkte provar noko, men byggjer på indisium

indirekte

adjektiv

Opphav

av latin indirectus, ‘ikkje rett’

Tyding og bruk

  1. ikkje direkte;
    som skjer via mellomledd
  2. som ikkje blir uttrykt direkte, men som ein må forstå ut frå samanhengen
    Døme
    • ho kritiserte leiinga indirekte

Faste uttrykk

  • indirekte frispark
    i fotball: frispark som ein ikkje kan skyte direkte i mål, men som må til ein annan spelar først
  • indirekte lys
    lys som blir reflektert
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt
  • indirekte prov
    • i logikk: prov for at ein påstand er rett, ved å vise at det motsette av det som skal provast, er meiningslaust
  • indirekte skatt
    skatt (3) som ikkje blir lagd på inntekt, til dømes toll og avgifter
  • indirekte tale
    attgjeving med eigne ord av noko ein annan har sagt
  • indirekte val
    val gjennom valmenn

individualpreventiv

adjektiv

Tyding og bruk

i jus: som skal verke avskrekkande på lovbrytarar;
til skilnad frå allmennpreventiv
Døme
  • bruk av samfunnsstraff kan gje individualpreventiv effekt

inappellabel

adjektiv

Opphav

av in- og appellabel

Tyding og bruk

i jus: som ikkje kan ankast (1
Døme
  • dommen er inappellabel

indirekte prov

Tyding og bruk

Sjå: indirekte
  1. i logikk: prov for at ein påstand er rett, ved å vise at det motsette av det som skal provast, er meiningslaust