Bokmålsordboka
konneksitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konneksitet | konneksiteten | konneksiteter | konneksitetene |
Betydning og bruk
i jus: sammenheng (1);
jamfør konneks
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konneksitet | konneksiteten | konneksiteter | konneksitetene |